DAGBOKEN: Åtte år gamle Egor holder dagboken sin under et intervju med AFP. Foto: Ekaterina Klochko / AFP
DAGBOKEN: Åtte år gamle Egor holder dagboken sin under et intervju med AFP. Foto: Ekaterina Klochko / AFP

Oppdaget sønnens hemmelighet: – Vi gråt alle sammen

Egor tilbrakte flere uker i kjelleren sammen med familien. I skjul skrev og tegnet han opplevelsene sine i en dagbok. Da moren fant den, brøt hun sammen i gråt.

Det er en solfylt dag i Zaporizhzhia i Ukraina. Egor Kravtsov spiller badminton og kjører sparkesykkel. Før bodde de i Mariupol.

Da krigen startet flyttet den lille familien ned i kjelleren. Utenfor var det tanks, militære helikoptre og eksploderende bygninger.

Egor kjedet seg, og i hemmelighet begynte han å skrive dagbok.

Elena er alenemor for Egor og hans 15 år gamle søster. Foto: Ekaterina KLOCHKO / AFP
Elena er alenemor for Egor og hans 15 år gamle søster. Foto: Ekaterina KLOCHKO / AFP

«Bråket skremte meg» skriver han ett sted. I et annet beskriver han hvordan de bandasjerte hverandre etter at taket på huset deres kollapset etter et rakettangrep.

«Jeg har et sår på ryggen. Huden er revet av. Hodet til søsteren min er ødelagt, og mamma har revet av noen muskler i hånden og har et hull i leggen» skriver han.

Moren hans, Elena Kravtsova, er alene med Egor og søsteren. På krigens hundrede dag klarte de å komme seg ut av byen og over i ukrainsk-kontrollert område.

Egor og Elena leser i dagboken sammen. Foto: Ekaterina KLOCHKO / AFP
Egor og Elena leser i dagboken sammen. Foto: Ekaterina KLOCHKO / AFP

Hun forteller at hun fant dagboken til sønnen etter at de ankom Zaporizhzhia, 100 kilometer fra Mariupol.

– Jeg viste den til andre i familien og vi gråt alle sammen, sier hun til AFP.

Det var Egors grandonkel, Evgeny Sosnovsky, som først la ut bilder av dagboken på Facebook. Han er fotograf og ble lenge igjen i Mariupol for å dokumentere krigen.

Han beskriver grandnevøen som en moden gutt som har sett og hørt grusomheter barn ikke skal bli utsatt for.

Familien bodde i nærheten av stålverket Azovstal. I tre måneder raste krigen utenfor.

«Jeg har så lyst til å gå ut», skriver Egor i dagboken.

En annen tekst går slik:

«Jeg sov godt, smilte og leste 25 sider. Også døde bestefaren min 26. april»

AFP møtte Egor Kravtsov og moren hans i Zaporizhzhia 3. juni. Foto: Ekaterina KLOCHKO / AFP
AFP møtte Egor Kravtsov og moren hans i Zaporizhzhia 3. juni. Foto: Ekaterina KLOCHKO / AFP

Nå er Egor, søsteren (15), moren og bestemoren i trygghet. De har fått tilbud om å flytte til Storbritannia, Nederland og Tsjekkia, men Elena Kravtsova, er bestemt på å bli i Ukraina.

De planlegger å reise videre til Kyiv hvor hun leter etter jobb som lærer. Hun er sikker på at hun skal klare å bygge opp en ny framtid for seg selv og barna.

Hun sier at Egor fremdeles sliter med minnene etter krigen, og han synes det er vanskelig å snakke om tingene som skjedde.

Men når AFP spør om han vil skrive mer, svarer han at det vil han sannsynligvis.