E-tjenesten om Ukraina-krigen:

– Operasjonen har gått katastrofalt dårlig for Russland

De store tapene i Ukraina gjør Russland mer avhengig av sine atomvåpen, sier underdirektør Lars Nordrum i Etterretningstjenesten.

TIDSSKILLE: Underdirektør Lars Nordrum sier at Ukraina-krigen er et tidsskille i europeisk historie. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
TIDSSKILLE: Underdirektør Lars Nordrum sier at Ukraina-krigen er et tidsskille i europeisk historie. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Statsminister Jonas Gahr Støre sier at et nytt jernteppe senker seg over Europa. Deler du hans oppfatning?

– Russland har bevisst valgt et varig brudd med Vesten.

– Ser vi konturene av en ny kald krig?

– Det er storkrig i Europa. Det er et tidsskille i europeisk historie, sier Lars Nordrum til TV 2.

Den fungerende sjefen i Etterretningstjenesten sier at den russiske militærmakten har kjørt seg fast i Ukraina.

LEDER: Fungerende sjef Lars Nordrum er underdirektør i Etterretningstjenesten. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
LEDER: Fungerende sjef Lars Nordrum er underdirektør i Etterretningstjenesten. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Katastrofalt dårlig

Vladimir Putins militære «spesialoperasjon», som skulle vare noen dager, er blitt til en stillingskrig langs en front på 2500 kilometer.

– Operasjonen har gått katastrofalt dårlig for Russland. Samtidig viser Putin en vilje til å ta store tap og kostnader, selv om resultatene uteblir, sier underdirektør Nordrum.

Rundt halvparten av den opprinnelige russiske invasjonsstyrken på 200.000 soldater er døde eller såret, anslår Etterretningstjenesten.

– Det har vært veldig store tap på russisk side, og det har vært et behov for Russland å fylle disse gapene som har blitt langs frontlinjen, sier Nordrum.

300.000 russere ble massemobilisert før jul. Personellet er trent opp i Russland og Belarus, men landstyrkene mangler fortsatt offensiv kraft.

Store tap

– Dette er personell med mindre kamperfaring og mindre militær erfaring, og således går kvaliteten på russiske styrker ned, sier Nordrum.

Krigen har store politiske og økonomiske konsekvenser for Russland, og vil fortsette å svekke landets militære evne, mener Etterretningstjenesten.

  • Russland har brukt opp tre fjerdedeler av sine moderne bakke-til-bakke-missiler i Ukraina.
  • Russland har tapt rundt 5000 pansrede kjøretøy, deriblant over 1000 stridsvogner, og over 100 luftfartøy.

Russiske landstyrker på Kola-halvøya har lidd store tap i Ukraina: Over 3000 mann ble sendt i kamp, og opp mot halvparten er ifølge den norske etterretningstjenesten tapt.

I tillegg kan Nordflåten ha tapt opp mot hundre stridsvogner og panservogner.

Mangelfullt utstyr og store tap på slagmarken bidrar ifølge Etterretningstjenesten til dårlig moral blant russiske styrker og svekket konvensjonell evne.

BEVOKTET: Etterretningstjenesten har hovedkvarter på Lutvann leir. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
BEVOKTET: Etterretningstjenesten har hovedkvarter på Lutvann leir. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Atomvåpen blir viktigere

Dette betyr at Russland blir stadig mer avhengig av sine strategiske atomvåpen for å avskrekke Vesten, forklarer Nordrum.

– En viktig komponent i russiske strategiske styrker ligger rett øst for Finnmark, på Kola-halvøya. Disse våpnene, disse systemene og dette området blir viktigere for Russland, sier Nordrum til TV 2.

– Når man er konvensjonelt svekket, må man lene seg mer på avskrekkingskraften som ligger i de strategiske atomvåpnene, forklarer den fungerende sjefen i Etterretningstjenesten.

Nye stillegående multirolleubåter øker Nordflåtens kapasitet i Norskehavet og Atlanterhavet. Fra Kola utføres det ifølge norsk etterretning lengre ubåtpatruljer i Barentshavet og ubåtoperasjoner i Atlanterhavet.

På vestsiden av Murmanskfjorden, rundt ti mil unna Norges grense, ligger Russlands viktigste ubåtbase.

UBÅTBASE: Et satellittbilde tatt 7. mars 2022 av ubåtbasen i Gadzhijevo på Kola-halvøya, viser syv ballistiske missilubåter til kai samtidig. Akula-klassen er merket med blå firkanter, Delta IV med gule og Borej med rød. Foto: Planet Labs / Faktisk Verifiserbar
UBÅTBASE: Et satellittbilde tatt 7. mars 2022 av ubåtbasen i Gadzhijevo på Kola-halvøya, viser syv ballistiske missilubåter til kai samtidig. Akula-klassen er merket med blå firkanter, Delta IV med gule og Borej med rød. Foto: Planet Labs / Faktisk Verifiserbar

Nordflåtens 170 meter lange Borej-ubåter er hjørnesteiner i Russlands kjernefysiske avskrekkingsstrategi. På 20 minutter kan strategiske missiler avfyrt fra disse ubåtene nå mål på den andre siden av den nordlige halvkule.

Russlands økte vektlegging av atomvåpen gjør det svært viktig for norsk etterretning å følge med på den militære utviklingen i nordområdene.

Vil forsvare bastionen

Fordi betydningen av atomvåpen øker for Russland, blir Nordflåtens forsvar av militærbasene på Kola og Barentshavet viktigere.

  • Norge vil havne bak en fremskutt russisk forsvarslinje hvis Russland tar kontrollen i våre nærområder.
  • Russlands såkalte bastionforsvar i Norskehavet vil utgjøre en direkte og alvorlig trussel.
  • I nordområdene vil det ved en krise eller krig være avgjørende for Russland å hindre eller forsinke forsterkninger fra USA til Nord-Norge gjennom havområdene mellom Grønland, Island og Storbritannia.
Den russiske bastionen og bastionforsvarets utstrekning. Foto: «Et felles løft».
Den russiske bastionen og bastionforsvarets utstrekning. Foto: «Et felles løft».

Ifølge Fokus 2023 følger Etterretningstjenesten med på testingen og utviklingen av disse nye russiske våpnene:

  • Det hypersoniske sjø- og landmålsmissilet Tsirkon testes fra Severodvinsk-ubåter.
  • Det nye interkontinentale missilet Sarmat testes ved Plesetsk, sør for Arkhangelsk.
  • Russland fortsetter utviklingen av Poseidon-torpedoen, som kan utstyres med kjernefysisk stridshode. Den kan bli testet i Nordishavet i løpet av 2023.
  • Testingen av kryssermissilet Skyfall fortsetter. Missilet utvikles for kjernefysisk fremdrift, noe som vil gi det svært lang rekkevidde og økt evne til å omgå missilforsvar.
PASSER PÅ: Etterretningstjenesten skal varsle om trusler mot Norges sikkerhet og nasjonale interesser. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
PASSER PÅ: Etterretningstjenesten skal varsle om trusler mot Norges sikkerhet og nasjonale interesser. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Et svært alvorlig signal

Spenningen mellom Russland og Vesten gjør at Russland er den største atomvåpentrusselen mot Nato.

– Det kan ikke utelukkes at en lokal krig eskalerer til en større konflikt, der Russland, USA, Nato og Norge blir direkte involvert militært, skriver Etterretningstjenesten i trusselvurderingen.

Russland kan ta i bruk taktiske atomvåpen, og begrunne det med at krigen i Ukraina truer Russlands eksistens, heter det i Fokus 2023.

ØKT ATOMTRUSSEL: Lars Nordrum i Etterretningstjenesten sier at atomtrusselen øker. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
ØKT ATOMTRUSSEL: Lars Nordrum i Etterretningstjenesten sier at atomtrusselen øker. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Det vi har sett, og det vi kommer til å se, er at Russland truer med å bruke taktiske atomvåpen. Det er noe vi ikke har sett siden den kalde krigen, og det er et svært alvorlig signal, sier Nordrum.

Russlands president Vladimir Putin har med jevne mellomrom truet med å bruke atomvåpen for å forsvare Russland.

USA har på sin side utplassert nye atomvåpen i Europa som har til hensikt å avskrekke Russland fra å bruke atomvåpen.

– Taktiske kjernevåpen utgjør en særlig alvorlig trussel i flere operasjonsscenarier som kan involvere Nato-land, skriver E-tjenesten i sin trusselvurdering for 2023.

Ifølge Etterretningstjenesten vil den mer fremtredende rollen som Russlands taktiske atomvåpen får, medføre at terskelen for kjernefysisk eskalering blir lavere også i norske nærområder.

OVER SVERIGE: 2. mars 2022 krenket russiske Su-24 og Su-27 svensk luftrom over havområdene øst for Gotland. Ifølge svensk TV 4 var Su-24-flyene utstyrt med taktiske kjernevåpen. Foto: Försvarsmakten / NTB
OVER SVERIGE: 2. mars 2022 krenket russiske Su-24 og Su-27 svensk luftrom over havområdene øst for Gotland. Ifølge svensk TV 4 var Su-24-flyene utstyrt med taktiske kjernevåpen. Foto: Försvarsmakten / NTB

– Nato-utvidelse overrasket Russland

Etter at Sverige og Finland søkte Nato-medlemskap, har Russland varslet at de vil styrke sin militære tilstedeværelse mot Norden og Norge.

Denne utvidelsen innebærer at Russlands landegrense mot Nato mer enn dobles, fra 1200 til om lag 2600 kilometer.

Norges rolle blir viktig, fordi etterforsyninger til Sverige og Finland må gå gjennom Norge, sier Nordrum.

– Nato-utvidelsen med Sverige og Finland er noe som har overrasket Russland. Dette er noe de ikke hadde sett for seg, og noe de virkelig ikke noe de ønsker. Det vil endre hele maktbalansen i Østersjø-regionen til Natos fordel og Russlands disfavør, sier underdirektøren i Etterretningstjenesten til TV 2.