Oleh (27) ble kvestet for livet: – Jeg skulle ikke ha overlevd

KYIV (TV 2): Oleh Symoroz kjørte på en stridsvognmine og mistet beina. Nå tørster han etter hevn mot de russiske okkupantene.

INNBITT: 27 år gamle Oleh Symoroz har proteser på begge beina og må kjempe seg opp fra rullestolen på rehabiliteringssenteret i Kyiv. Foto: Aage Aune / TV 2
INNBITT: 27 år gamle Oleh Symoroz har proteser på begge beina og må kjempe seg opp fra rullestolen på rehabiliteringssenteret i Kyiv. Foto: Aage Aune / TV 2

Livet er blitt mange hakk vanskeligere for Oleh. 

På parkeringsplassen utenfor rehabiliteringssenteret er det glatt, og han må ha hjelp til å komme seg ut av bilen og over en i rullestol. 

Men Oleh klager ikke. Han vet at han har hatt flaks og er villig til å gjøre det som trengs for å få livet sitt tilbake.

– Statistikken tilsier at når du kjører på en stridsvognmine, overlever du ikke. Det er svært sjelden at noen overlever, sier 27-åringen til TV 2.

Ville hjelpe til

Da russiske panserstyrker rullet sørover mot hjembyen hans i februar for snart to år siden, var ikke den unge advokaten i tvil om hva han måtte gjøre. 

Han meldte seg til tjeneste for det ukrainske heimevernet.

FRIVILLIG: Etter den russiske stor-invasjonen i februar 2022, meldte Oleh seg til tjeneste. Etter å ha slått russerne tilbake ble avdelingen hans sendt til Donbas. Foto: Privat
FRIVILLIG: Etter den russiske stor-invasjonen i februar 2022, meldte Oleh seg til tjeneste. Etter å ha slått russerne tilbake ble avdelingen hans sendt til Donbas. Foto: Privat

Det fantes ikke uniformer, så Oleh fikk kun utlevert en kalasjnikov og sendt ut i skogen nord for Kyiv med beskjed om å hjelpe til med å stanse fienden.

 Og det klarte de.

– De kom til hjembyen min for å ødelegge den, drepe vennene mine, kjæresten min og foreldrene mine. Jeg er glad for at vi jaget dem på flukt. Og det som skjedde senere? Vel, slikt skjer i krig, forteller han.

Enorme skader

Det som skjedde et halvt år senere, snudde opp ned på livet hans. 

Avdelingen hans var blitt forflyttet til Øst-Ukraina, der noen av de hardeste kampene raste høsten 2022.

På vei til frontlinjene ved byen Kreminna, smalt det. 

Russerne hadde i skjul minelagt veiene inn til området, og eksplosjonen rev den upansrede pickupen Oleh kjørte i filler.

SPRENGT: Bilen ble totalt smadret av den kraftige mineeksplosjonen. Bare flaks gjorde at Oleh overlevde. Foto: Privat
SPRENGT: Bilen ble totalt smadret av den kraftige mineeksplosjonen. Bare flaks gjorde at Oleh overlevde. Foto: Privat

– Da jeg sakte kom til meg selv igjen, lå jeg ved siden av bilen. Kraften fra eksplosjonen hadde revet av beina mine. Motorblokken hadde truffet meg i hodet og hele ansiktet var fullt av blod. Jeg hadde bruddskader overalt og jeg kunne ikke se.

HARDT SKADET: Oleh Symoroz ligger bevisstløs og med store skader på sykehuset etter å ha blitt evakuert fra fronten i Donetsk fylke. Foto: Privat
HARDT SKADET: Oleh Symoroz ligger bevisstløs og med store skader på sykehuset etter å ha blitt evakuert fra fronten i Donetsk fylke. Foto: Privat

Brennende hat

Nøyaktig hvor mange unge menn som er blitt skadet i den snart to år lange storkrigen mot Russland er foreløpig noe ukrainske myndigheter holder hemmelig. Men det dreier seg sannsynligvis om titusener. 

Nesten alle Olehs kamerater fra det ukrainske heimevernet er nå enten døde eller uføre. 

Etter flere måneder på sykehus er han nå selv i gang med rehabilitering. 

Han har fått proteser montert på stumpene av beina, men det å lære seg å gå på nytt er et slit. 

Foreløpig må han bruke krykker å støtte seg på, og selv da klarer han ikke mer enn et par runder over gulvet før han må sette seg i rullestolen og hvile.

OPPTRENING: Det tar tid å mestre protesene og det er svært slitsomt. Oleh klarer bare noen få lengder i treningsrommet, men han forventer heller ingen mirakler. Foto: Aage Aune / TV 2

En av tingene som driver ham til ikke å gi opp, er et brennende hat. Ikke bare overfor Vladimir Putin, men alle russere som har støttet opp om krigen.

– Jeg ønsker dem alt det fæle som er mulig å forestille seg. Bare fantasien setter grenser. Jeg har samlet opp veldig mye hat. Jeg ønsker dem ingenting godt. Det er de tankene jeg har om våre naboer i øst. 

Oleh understreker at det ikke er hans egen skjebne som har utløst dette hatet, men drapene på tusenvis av ukrainske sivile.

– Inntil min siste dag på jorda vil jeg huske dette og gjøre alt jeg kan for å la dem få svi. Det garanterer jeg, sier veteranen innbitt.

HATER PUTIN: Oleh Symoroz vil aldri tilgi russerne for å ha startet krigen og for de utallige overgrepene de står bak. Han har fremdeles en innbitt vilje til å kjempe for at nabolandet en dag skal få betale for tragediene de har påført Ukraina. Foto: Aage Aune / TV 2
HATER PUTIN: Oleh Symoroz vil aldri tilgi russerne for å ha startet krigen og for de utallige overgrepene de står bak. Han har fremdeles en innbitt vilje til å kjempe for at nabolandet en dag skal få betale for tragediene de har påført Ukraina. Foto: Aage Aune / TV 2
HATER PUTIN: Oleh Symoroz vil aldri tilgi russerne for å ha startet krigen og for de utallige overgrepene de står bak. Han har fremdeles en innbitt vilje til å kjempe for at nabolandet en dag skal få betale for tragediene de har påført Ukraina. Foto: Aage Aune / TV 2
HATER PUTIN: Oleh Symoroz vil aldri tilgi russerne for å ha startet krigen og for de utallige overgrepene de står bak. Han har fremdeles en innbitt vilje til å kjempe for at nabolandet en dag skal få betale for tragediene de har påført Ukraina. Foto: Aage Aune / TV 2
INGEN SNARVEIER: Oleh strever med å komme seg opp fra rullestolen. Opptreningen er hardt arbeid. Foto: Aage Aune / TV 2
INGEN SNARVEIER: Oleh strever med å komme seg opp fra rullestolen. Opptreningen er hardt arbeid. Foto: Aage Aune / TV 2
INGEN SNARVEIER: Oleh strever med å komme seg opp fra rullestolen. Opptreningen er hardt arbeid. Foto: Aage Aune / TV 2
INGEN SNARVEIER: Oleh strever med å komme seg opp fra rullestolen. Opptreningen er hardt arbeid. Foto: Aage Aune / TV 2
INGEN SNARVEIER: Oleh strever med å komme seg opp fra rullestolen. Opptreningen er hardt arbeid. Foto: Aage Aune / TV 2
INGEN SNARVEIER: Oleh strever med å komme seg opp fra rullestolen. Opptreningen er hardt arbeid. Foto: Aage Aune / TV 2
OFFER: Avdelingsmerkene til de forskjellige brigadene i det ukrainske forsvaret henger på veggen på treningssenteret. Tallet på skadde soldater som må trene seg opp øker for hver dag krigen varer. Foto: Aage Aune / TV 2
OFFER: Avdelingsmerkene til de forskjellige brigadene i det ukrainske forsvaret henger på veggen på treningssenteret. Tallet på skadde soldater som må trene seg opp øker for hver dag krigen varer. Foto: Aage Aune / TV 2
BUEMERKE: Oleh viser frem brigademerket til sin egen heimevernsavdeling. Den kjemper fremdeles ved fronten i Øst-Ukraina. Foto: Aage Aune / TV 2
BUEMERKE: Oleh viser frem brigademerket til sin egen heimevernsavdeling. Den kjemper fremdeles ved fronten i Øst-Ukraina. Foto: Aage Aune / TV 2
PROTESER: 27-åringen har som mål å kunne klare seg selv, uten å føle seg handicappet. Framtidsplanene er klare. Foto: Aage Aune / TV 2
PROTESER: 27-åringen har som mål å kunne klare seg selv, uten å føle seg handicappet. Framtidsplanene er klare. Foto: Aage Aune / TV 2

Ingen mirakler

Inntil det byr seg en sjanse til å gjøre opp regnskap, velger Oleh å se lyst på livet.

Han er tilbake i jobb og ønsker nå å satse på en politisk karriere.

– Jeg har egen leilighet, jeg kjører bil selv, går på jobb og kommer hit for rehabilitering. Jeg prøver å være så mye til stede i mitt eget liv som mulig. På den måten glemmer jeg at jeg mangler bein, sier 27-åringen mens han forbereder seg på en ny, utmattende runde over gulvet på sine metall-bein.

Hver dag er foreløpig en kamp for å lære seg å mestre protesene, men Oleh vet at det snart vil bli lettere.  

I kampen for å få tilbake et vanlig liv, vet han at det ikke fins snarveier. Kun hardt arbeid og rå viljestyrke.

VILJESTYRKE: Et ukuelig pågangsmot gjør at Oleh Symoroz ser lyst på framtida. Foto: Aage Aune / TV 2
VILJESTYRKE: Et ukuelig pågangsmot gjør at Oleh Symoroz ser lyst på framtida. Foto: Aage Aune / TV 2

– Jeg har akseptert min skjebne. Allerede de første minuttene etter at minen eksploderte, bestemte jeg meg for at jeg ville leve videre. Jeg vet at jeg har et kolossalt arbeid foran meg. Kolossalt med slit for å se resultater. Jeg venter ikke på et mirakel. Jeg tror ikke på mirakler.