FLERE UROMOMENTER: Palle Ydstebø, Oberstløytnant, sjef for seksjon for landmakt ved krigsskolen, mener det er grunnlag for å kritisere Amnestys ferske rapport. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
FLERE UROMOMENTER: Palle Ydstebø, Oberstløytnant, sjef for seksjon for landmakt ved krigsskolen, mener det er grunnlag for å kritisere Amnestys ferske rapport. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
Krigen i Ukraina:

Oberstløytnant: – Rapporten utnyttes av Russland

En fersk rapport fra Amnesty har fått en hel verden til å reagere. Samtidig er det knyttet stor bekymring til angrep mot atomkraftverket i Ukraina.

Tidligere i uken offentliggjorde organisasjonen en rapport som blant annet anklager ukrainske styrker for å sette sivile liv i fare.

I rapporten hevder Amnesty at Ukraina bryter folkeretten ved å etablere militære baser i boligområder.

Det fikk Amnesty-kontoret i Ukraina til å rase. Og fredag kveld ble det kjent at lederen Oksana Pokalsjuk trekker seg i protest mot rapporten.

– En del av momentene i rapporten er absurde, sier oberstløytnant Palle Ydstebø til TV 2.

Han begrunner det med at man er avhengig av å etablere seg tett på landsbyene for å kunne forsvare seg mot russiske angrep. Disse taktiske vurderingene er vanskelige å få frem i en rapport.

Større bilde

Til tross for at oberstløytnanten mener det er hold i store deler av rapporten, understreker han risikoen ved å offentliggjøre en slik rapport i en pågående eksistensiell krig.

I verste fall kan denne type rapport være med på å skape et skifte i den vestlige opinionen, ifølge Ydstebø.

– Man ser faren ved det når russiske statsdrevne medier utnytter rapporten til å underbygge deres eget narrativ.

RAPPORT: En ukrainsk soldat ser på ødeleggelsene ved en skole som ble angrepet av russiske invasjonsstyrker i Tsjuhujiv i Kharkiv-regionen 16. juli. Det er ikke kjent om dette angrepet er blant dem som er undersøkt i Amnestys nye rapport Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
RAPPORT: En ukrainsk soldat ser på ødeleggelsene ved en skole som ble angrepet av russiske invasjonsstyrker i Tsjuhujiv i Kharkiv-regionen 16. juli. Det er ikke kjent om dette angrepet er blant dem som er undersøkt i Amnestys nye rapport Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

Likevel påpeker han at den vestlige verden hittil virker å være kritiske til Amnestys rapport.

Ord mot ord

Samtidig er det knyttet stor frykt til hvorvidt Europas største atomkraftverk er en del av krigføringen.

Ukraina, med president Volodymyr Zelenskyj i spissen, beskylder Russland for å bevisst bruke atomkraftverk som et våpen i krigen. Og Russland beskylder Ukraina for å ha forårsaket skader på kraftverket.

SKEPTISK: Palle Ydstebø har liten tro på at Putins Russland aktivt vil gå inn i atomkraftverket. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
SKEPTISK: Palle Ydstebø har liten tro på at Putins Russland aktivt vil gå inn i atomkraftverket. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

På TV 2s spørsmål om hvilken fare som er forbundet med denne delen av krigen, svarer Ydstebø:

– Det er svært risikofylt. Ukraina beskylder russerne for å bruke kjernekraftverket som et slags skjold for å forsvare sine aktiviteter, sier han og fortsetter:

– Det er et spill og en sak som fanger en annen type oppmerksomhet i Vesten. Det kan Russland utnytte både for å skape splid og usikkerhet.

I tillegg er det internasjonale atomenergibyrået alvorlig bekymret for eventuelle angrep mot kraftverket. Likevel mener oberstløytnanten at russerne foreløpig kun bruker det som et «psykologisk våpen».

– De skaper et bilde av at det er stor fare på gang. Jeg tror nok det sitter langt inne å gå inn rent fysisk, som gjør at de kan skape kjernefysiske utslipp. Men vi kan heller ikke utelukke det, sier han.

Putins Russland

Det er uklart for eksperten hvorvidt den russiske befolkningen har ryggen til president Vladimir Putin.

TILHENGERE: Det er flere elementer som gjør det utfordrende å avgjøre president Vladimir Putins popularitet blant folket i eget hjemland. Foto: Pavel Byrkin / AP / NTB
TILHENGERE: Det er flere elementer som gjør det utfordrende å avgjøre president Vladimir Putins popularitet blant folket i eget hjemland. Foto: Pavel Byrkin / AP / NTB

Han peker på offisielle spørreundersøkelser med oppsiktsvekkende lav svarprosent. Denne lave andelen ligger på om lag ti til tolv prosent, og svarene indikerer støtte til krigen.

– Det er nok antageligvis fordi de ikke tør å gjøre noe annet. Samtidig som det er vanvittig vanskelig å lese noe ut av det, ettersom kontrollen både fysisk og informasjonsmessig er enorm der, sier Ydstebø til TV 2.

Oberstløytnanten synes likevel det er et poeng å trekke frem at det fremdeles pågår folkelig motstand mot å la seg rekruttere inn i det russiske militæret.

Ikke undervurder «underdogs»

I motsetning til tidligere har Zelenskyj den siste tiden uttrykt mer positivitet når det gjelder våpenstøtten de har fått – spesielt overfor Storbritannia og USA.

BER OM MER: Den Ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj etterspør ytterligere mengder med våpenforsyning fra Vesten. Foto: STR / AFP
BER OM MER: Den Ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj etterspør ytterligere mengder med våpenforsyning fra Vesten. Foto: STR / AFP

I tillegg vil han ifølge The Guardian søndag komme med en konkret «ønskeliste» over militært materiell.

– For å gjennomføre offensiver trenger han tungt materiell. De trenger spesielt regulert artilleri som er viktige presisjonsvåpen.

– Det må vel være krevende å lære opp egne soldater på avansert vestlig utstyr?

– Det har gått overraskende bra. De har vist en fabelaktig allianseevne. Så man skal ikke undervurdere den gjengen der, sier Ydstebø.

Han legger til at ukrainerne helt siden 2015 har vært utdannet av vestlige aktører.