Oversvømte områder i byen Sohbat Pur sørvest i Pakistan i slutten av august. Både forskere og pakistanske myndigheter slo fast at klimaendringene bidro til den voldsomme flommen i landet. Foto: Zahid Hussain/AP/NTB
Oversvømte områder i byen Sohbat Pur sørvest i Pakistan i slutten av august. Både forskere og pakistanske myndigheter slo fast at klimaendringene bidro til den voldsomme flommen i landet. Foto: Zahid Hussain/AP/NTB

Ny FN-rapport: Verden på vei mot 2,5 graders oppvarming

I løpet av det siste året har bare 24 land oppdatert sine utslippsløfter, og Norge er ikke blant dem. Verden ligger ikke an til å nå klimamålene, fastslår FN.

Verdenssamfunnet har satt som mål at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 2 grader – og helst ikke bli kraftigere enn 1,5 grader.

Men landenes nasjonale utslippsmål er ikke nok til å nå temperaturmålene, ifølge ny rapport fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Den globale oppvarmingen ligger an til å bli betydelig kraftigere, selv om landene begrenser utslippene slik de har lovet.

– Vi er fortsatt ikke i nærheten av utslippsreduksjoner med et omfang og tempo som ville satt oss på en kurs mot en 1,5 graders verden, sier UNFCCC-sjef Simon Stiell i en uttalelse.

Han la fram den nye rapporten onsdag, mindre enn to uker før starten på FNs neste klimatoppmøte i Egypt.

Noen lysglimt

Skal 1,5-gradersmålet nås, må de globale utslippene av klimagasser falle kraftig hvert eneste år. Det har så langt ikke skjedd, og etter pandemien har utslippene igjen fortsatt å stige.

Noen lysglimt er det likevel i den nye rapporten. Siden klimatoppmøtet i Glasgow i fjor høst har 24 land oppdatert utslippsmålene de har meldt inn til FN i tråd med Parisavtalen. Blant disse er Australia og Indonesia.

Dermed ligger det an til at utslippsveksten fram mot 2030 blir noe mindre enn den ellers ville vært. Og det ser ikke lenger ut til at de globale utslippene vil fortsette å stige etter 2030.

– Landene har gjort noen framskritt dette året, konstaterer Stiell.

I tillegg kom Kina, USA og en rekke andre land med oppdatert utslippsmål i fjor.

– Må gjenspeile alvoret

Samtidig er Stiell skuffet over at ikke flere enn 24 land har innskjerpet sine utslippsmål ytterligere – tross et vedtak i Glasgow om å gjøre nettopp dette.

– Regjeringenes beslutninger og handlinger må gjenspeile tidsnøden, alvoret i truslene vi står overfor og hvor kort tid vi har igjen for å unngå de ødeleggende konsekvensene av klimaendringer som løper løpsk, sier Stiell.

En rekke områder i verden er de siste årene blitt rammet av naturkatastrofer som er blitt knyttet til temperaturøkningen på kloden så langt. Den er på omtrent 1,2 grader.

Norge står ikke på listen over landene som har oppdatert sine offisielle utslippsmål det siste året. I 2020 var Norge tidlig ute med en første oppdatering – og det er fortsatt denne som gjelder.

Det norske utslippsmålet er å sørge for et utslippskutt på minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

– Dødsstøt for Wisting

Flere av partiene på Stortinget mener regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) må gjøre langt mer for å få ned de norske utslippene.

– FNs nye rapport på klima må være dødsstøtet for planene om verdens nordligste oljefelt, Wisting-feltet. Støre har sagt regjeringen skal ha klima og natur som ramme rundt all politikk, men i realiteten har de olje og gass som ramme rundt all politikk, hevder tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre.

Marius Arion Nilsen fra Frp mener på sin side at Norge må droppe dyre symboltiltak med svak klimaeffekt. Å drive oljeplattformer med strøm fra land er «absurd», ifølge Nilsen, som heller vil satse på kjøp av kvoter for klimautslipp.

Budsjettforhandlingene

SVs Lars Haltbrekken sier klima vil bli helt sentralt i partiets budsjettforhandlinger med regjeringen. Han kaller tallene i FN-rapporten dramatiske og sier Norge er nødt til å begynne å fase ut oljevirksomheten.

I en uttalelse sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) at den nye rapporten er dyster lesning. Han sier vi har sett katastrofale konsekvenser av klimaendringene det siste året og at mer må gjøres «på alle fronter».

– Vi skal fylle på med klimapolitikk år for år, og sørge for at vi når de ambisiøse klimamålene Norge har forpliktet seg til, understreker Barth Eide.

– Det holder ikke bare å ha mål, man må også gjennomføre dem, påpeker han.

Luftige ambisjoner

I den nye FN-rapporten er de oppdaterte nasjonale utslippsløftene tatt med i nye beregninger av temperaturøkningen på kloden.

Hvis alle land kutter eller begrenser utslipp slik de nå har lovet, ligger det an til at oppvarmingen blir på mellom 2,1 og 2,9 grader i år 2100. En rekke usikre faktorer spiller inn, men UNFCCC mener 2,5 grader er det mest sannsynlige utfallet.

I tillegg til de offisielle målene som landene melder inn til FN, finnes det mange mer langsiktige ambisjoner for hva de ulike landene har sagt de skal gjøre. Hvis alle disse målene nås, kan den globale oppvarmingen stanses tidligere.

Beregninger gjort i fjor, tyder på at oppvarmingen kan stanses ved 1,8 grader hvis alle slike langsiktige utslippsambisjoner innfris.

Mer innhold fra TV 2