Er på ferie i Jerusalem

Norske Astrid: – Stemningen endret seg over natten

Turister i Israel kjenner på den spente stemningen i landet. Den tilspissede situasjonen har to fronter.

JERUSALEM: Tempelhøyden i Jerusalem er sentrum for tre store religioner. Foto: EMMANUEL DUNAND
JERUSALEM: Tempelhøyden i Jerusalem er sentrum for tre store religioner. Foto: EMMANUEL DUNAND

Storming av al-Aqsa-moskéen, skyting, terrorangrep og hissige demonstrasjoner mot en kontroversiell politisk reform, setter Israel i helspenn.

Samtidig er Israel, og spesielt Jerusalem, et yndet reisemål for mange i turister i påsken. En av dem som befinner seg i Jerusalem akkurat nå er Astrid Dalehaug Norheim. Hun merker den økte sikkerheten godt.

BEVÆPNET: Israelsk politi vokter palestinere i bønn ved Al Aqsa-moskeen på Tempelhøyden i Jerusalem. Foto: AMMAR AWAD
BEVÆPNET: Israelsk politi vokter palestinere i bønn ved Al Aqsa-moskeen på Tempelhøyden i Jerusalem. Foto: AMMAR AWAD

Endret etter moskéstorming

Nordheim, som til daglig jobber som reportasjeleder på Senter for undersøkende journalistikk, forteller at de var forberedt på at det kunne være en del demonstrasjoner og sperringer som følge av de voldsomme demonstrasjonene mot regjeringen i forrige uke.

Men etter stormingen av Al-Aqsa-moskéen natt til onsdag merket de godt at stemningen i Jerusalem hadde endret seg.

Astrid Dalehaug Norheim er på ferie i Jerusalem Foto: TV 2
Astrid Dalehaug Norheim er på ferie i Jerusalem Foto: TV 2

Selv bodde de cirka 500 meter fra moskéen som ligger på Tempelhøyden i byen.

– Vi har stort sett lagt oss og våknet til nyhetsmeldinger om at det har vært sammenstøt og spente situasjoner. Det har kommet raketter fra Gaza, Libanon og Golan i Syria. Ingen av rakettene har utgjort noen fare for Jerusalem, men vi merker spenningene veldig godt, sier Nordheim.

Israel har på sin side angrepet mål i Syria, Libanon og Gaza.

Reisefølget har endret mange planer og forsøker å unngå områdene der det kan komme til sammenstøt.

Turister drept

– Fredag tenkte vi at vi skulle reise til Tel Aviv for å kunne puste ut, men fredag kveld kom meldingen om terroraksjon da en person kjørte inn i folkemengden langs stranda, for teller Nordheim.

Tre turister ble drept.

– Vi vet ikke om angrepet var rettet mot turister, men det traff i alle fall turister, så situasjonen i Tel Aviv og for oss ble mye mer usikker, sier Nordheim.

Eirik Kvindesland er doktorgradstipendiat i Midtøsten-historie ved universitetet i Oxford. Han peker på at situasjonen har blitt mer og mer spent i løpet av det siste året.

– Grunnleggende dynamikk

At påsken i år feires samtidig med ramadan, har ført til økt bekymring for at situasjonen i Jerusalem kan bli enda mer tilspisset.

– Selv om vi får mye overskrifter, så skyldes jo dette grunnleggende dynamikker av eskalering som har pågått over lengre tid, med tanke på en ganske proaktiv israelsk tilnærming til Vestbredden, sier Kvindesland, til TV 2.

Han peker på at det er Israel som sitter med flest kort på hånden i denne situasjonen. De kontrollerer territoriet og har våpenmakten.

Polarisert

– Det som er litt spesielt nå, det er jo at Israel er veldig splittet. De har den mest høyreekstreme regjeringen på veldig lang tid som prøver å reformere hele statsapparatet fra innsiden, sier Kvindesland.

Den omstridte reformen vil presse gjennom omfattende endringer i rettsvesenet. Blant annet vil regjeringen stramme inn kontrollen over høyesterett. Dette har utløst voldsomme demonstrasjoner.

Fakta: Politisk uro i Israel

* Benjamin Netanyahu tiltrådte 29. desember som statsminister for en koalisjonsregjering med knappest mulig flertall på 61 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset

* Netanyahu og hans høyreparti Likud er avhengig av støtte fra flere høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partier.

* I januar presenterte justisminister Yariv Levin forslagene til en lenge varslet rettsreform, som er en sentral del av koalisjonsregjeringens program.

Mer makt til Knesset

* Lovforslagene har ført til at hundretusenvis av israelere de siste tre månedene har deltatt i de største demonstrasjonene landet har opplevd. Også USA og andre vestlige allierte har uttrykt bekymring.

* Lovendringene vil begrense høyesteretts makt ved å åpne for at Knesset kan overstyre kjennelser med simpelt flertall. Politikerne vil få mer makt i utnevnelsen av høyesterettsdommere.

* Høyesteretts kritikere mener domstolen er venstrevridd og elitistisk, at den griper for mye inn i politikken og ofte setter minoriteters rettigheter foran nasjonale interesser.

Bosetninger og militærtjeneste

* Regjeringens kritikere mener endringene vil svekke rettsvesenet og maktfordelingsprinsippet, gi regjeringen utøylet makt og sette grunnleggende rettigheter og friheter i fare. Dette kan igjen true økonomien og Israels forhold til vestlige allierte.

* Opposisjonelle mener også at Netanyahus nasjonalistiske koalisjonspartnere vil svekke høyesterett for å etablere flere folkerettsstridige bosetninger på den okkuperte palestinske Vestbredden.

* De ultraortodokse partiene ønsker også å lovfeste at ultraortodokse israelere er fritatt fra militærtjeneste og frykter høyesterett vil underkjenne en slik lov. Det gjorde høyesterett i 2017, men ultraortodokse menn får i stor grad unntak.

* Et rettsvesen som ikke lenger anses som uavhengig, kan også gjøre at Israel mister ett av sitt fremste forsvar i saker som handler om internasjonal rett, advarer kritikere.

Tiltale og kritikk fra militæret

* Netanyahu er landets lengst sittende statsminister med regjeringsperioder fra 1996 til 1999 og deretter fra 2009 til 2021. Han ble i 2019 tiltalt for korrupsjon og tillitsbrudd, men avviser anklagene.

* 23. mars vedtok Knesset en lov som vil gjøre det langt vanskeligere å fjerne en statsminister. Kritikere mener loven er skreddersydd for Netanyahu for å hindre at han eventuelt må gå av i forbindelse med korrupsjonsanklagene.

* Landets riksadvokat ga i februar Netanyahu forbud mot å involvere seg direkte i reformen. Det skyldes at han selv kan dra fordeler av den ettersom han er tiltalt for korrupsjon.

Sparket forsvarsministeren

* Lovforslaget har også ført til oppsiktsvekkende kritikk fra deler av militæret, og hundrevis av reservister, blant dem jagerflypiloter, har undertegnet opprop og nekter å møte til tjeneste.

* 26. mars fikk forsvarsminister Yoav Gallant fra Likud sparken etter å ha sagt at protestene mot reformen truer Israels sikkerhet. Gallant har ikke fått noe formelt oppsigelsesbrev og har siden fortsatt i jobben.

* 27. mars var det nye massedemonstrasjoner, og det mektige fagforbundet Histadrut varslet generalstreik. Samme kveld gikk Netanyahu med på en midlertidig utsettelse av reformen, og dagen etter startet regjeringspartiene forhandlinger med opposisjonen.

* Demonstrasjoner mot den planlagte reformen fortsetter, og sammenfaller tidsmessig med konflikten mellom Israelere og palestinere som begge markerer høytid på Tempelhøyden.

(NTB)

Statsminister Benjamin Netanyahu har gått med på en midlertidig utsettelse av reformen, men urolighetene har ikke gitt seg.

Den politiske uroen sammenfaller med palesinernes feiring av ramadan. Al Aksa-moskéen, som ligger på Tempelhøyden, er muslimenes tredje mest hellige sted.

TEMPELHØYDEN: Her er helligdommer for både kristne, jøder og muslimer. De hellige stedene er både nasjonale og sterke religiøse symboler. Foto: ILAN ROSENBERG
TEMPELHØYDEN: Her er helligdommer for både kristne, jøder og muslimer. De hellige stedene er både nasjonale og sterke religiøse symboler. Foto: ILAN ROSENBERG

Når israelsk politi stormer moskeen mens muslimer er i bønn under ramadan, har dette en voldsom signaleffekt, og vil virke provoserende både på palestinere og Israels muslimske naboland.

– For Israel så handler det i stor grad om å avskrekke sine fiender, vise at de har evne til å mobilisere og vise militær styrke uavhengig av disse indre politiske splittelsene de står i, forklarer Kvindesland.

Samles mot felles fiende?

Han mener landet hovedsakelig handler om innenrikspolitiske konflikter og sier at noen mener eskaleringen vi ser nå kan være et forsøk på å samle seg igjen mot en felles fiende.

– Jeg har ikke noe grunnlag for å si at Israel ønsker denne eskaleringen i det hele tatt, men angrepet på al-Aksa-moskéen var jo en valgt politikk fra Israel, som de vet vil provosere fram veldig mye motstand og potensielt sett angrep, sier Kvindesland.

– Spørsmålet er jo nå om et splittet Israel kan på en måte kan kontrollere Vestbredden og kontrollere de tre millioner palestinerne som bor der på på samme måten som de har kunnet før, sier han.

Både norske og andre lands myndigheter ytrer bekymring og maner til ro i Israel. Kvindesland er imidlertid ikke veldig imponert over oppfordringene til å komme tilbake til en fredsprosess.

– Fredsprosessen er død

– EU og andre vestlige styresmakter sier hele tiden at de oppfordrer til fred, men de er ikke villige til å legge så mye så mye kraft bak de ordene, sier Kvindesland.

– Både Anniken Huitfeldt og tidligere utenriksministre vet veldig godt at disse fredsforhanlingene ligger døde, og har gjort det i mange år, sier han.

Kvindesland har ikke tro på noen stor endring i Midtøsten i tiden framover. Maktforholdet er fastlåst og Israel kontrollerer stort sett hele landområdet. Det er ingen tegn til at de vil kompromisse på denne kontrollen.

BØNN: Muslimske kvinner i bønn på Tempelhøyden i Jerusalem. Foto: REUTERS/Ammar Awad
BØNN: Muslimske kvinner i bønn på Tempelhøyden i Jerusalem. Foto: REUTERS/Ammar Awad

– Situasjonen har egentlig vært ute av kontroll siden delingen av Palestina i 1948. Men om det kan eskalere til full krig, det tror jeg ikke, sier Kvindesland.

– Selvransaking gir håp

Kvindesdal peker imidlertid på ett lyspunkt. I skjæringspunktet mellom de polariserte frontene pågår ganske mye selvransaking i Israel nå. Hvis alt går på best tenkelige måte, kan det skape rom for nye fredssamtaler, mener historikeren.

– Kritikken mot reformene gjør at flere og flere israelere skjønner at det politiske systemet er svært sårbart. Kanskje en slik selvransakelse kan gi grobunn for forhandlinger og en ny tilnærming til palestinerne.

– Men det vil jo det vil jo gjenstå å se, avslutter Kvindesland.