BONNEVILLE SALT FLATS: I Utah-ørkenen ligger et område uten et tre i sikte, hvor hvite saltkrystaller har lokket fartselskere til det glatte, raske underlaget. Nå blir dette underlaget tynnere og tynnere, på grunn av klimaendringene. Foto: Rick Bowmer / AP / NTB
BONNEVILLE SALT FLATS: I Utah-ørkenen ligger et område uten et tre i sikte, hvor hvite saltkrystaller har lokket fartselskere til det glatte, raske underlaget. Nå blir dette underlaget tynnere og tynnere, på grunn av klimaendringene. Foto: Rick Bowmer / AP / NTB

– Norge mer sjanseløs enn USA

Kongressen i miljøverstingen USA kommer trolig ikke med et eneste klimavennlig tiltak de neste to årene. Likevel ligger de bedre an enn Norge.

Republikanerne er ventet å få flertall i Representantens hus i USA etter neste ukes mellomvalg. «The Grand Old Party» (GOP) har også en god sjanse til å vinne makten i Senatet.

– Demokratene mister etter all sannsynlighet Huset, noe som vil gjøre det nærmest umulig å få nye lovforslag gjennom, inkludert på klima og energi, sier professor Espen Moe ved NTNU.

Selv om USA de siste årene har sett dødelige konsekvenser av klimaendringene, med flere orkaner og den verste tørken på 1200 år, står ikke klimatiltak på Republikanernes agenda.

Snarere tvert imot.

«Bullshit»

– Har vi ikke nok trær her?

Det var responsen fra Herschel Walker, Georgias republikanske kandidat til Senatet, etter at president Joe Biden fikk igjennom den første klimaloven i USAs historie tidligere i år.

En av Walkers partikolleger, Wisconsins republikanske senator Ron Johnson, har tidligere kalt menneskeskapte klimaendringer «bullshit».

I en valgdebatt nå i oktober var ikke Johnson like kategorisk, men sa at klimaproblemet uansett «ikke kan løses».

Lengre vest i USA skriker vannreservoaret Lake Mead etter en løsning likevel.

Vannet her betjener 20 millioner mennesker i fire delstater. For å kunne produsere kraft ved Hoover-dammen, må vannstanden være på minst 320 meter.

Ifølge amerikanske myndigheter er den nå på 318 meter.

Vannstanden er så lav i Lake Mead at det er blitt oppdaget seks lik av mennesker der hittil i år.

LAKE MEAD: Skiltet viser hvor vannstanden var i 2002. Siden 2000 anslås det at vannstanden er blitt 53 meter lavere. Foto: Justin Sullivan / Getty Images / AFP / NTB
LAKE MEAD: Skiltet viser hvor vannstanden var i 2002. Siden 2000 anslås det at vannstanden er blitt 53 meter lavere. Foto: Justin Sullivan / Getty Images / AFP / NTB

Lettere for USA enn Norge

Parisavtalens løfte er å holde oppvarmingen av jordkloden under 1,5 grader. Når landene som signerte denne avtalen møtes i Cairo neste uke, er det med visshet om at vi er på vei mot 2,4 grader innen 2030.

– Fremgangen er sørgelig utilstrekkelig, konstaterer FN.

Professor Guri Bang ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tror at utilstrekkeligheten blant annet skyldes at USA ikke har inntatt en lederrolle i klimaarbeidet.

– USA er den største økonomien i verden og har sånn sett en viktig rolle som forbilde for hva som skal gjøres internasjonalt, poengterer Bang.

Biden annonserte i april at Det hvite hus har som mål å kutte utslippene med 50-52 prosent innen 2030.

Uten flertall i Kongressen vil han i realiteten ikke få gjort mer enn han allerede har gjort gjennom spesielt Inflasjon-reduksjonsloven, men også Infrastrukturloven.

Moe, som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsvitenskap, er likevel ikke bekymret for at USA skal svikte.

– Jeg tviler sterkt på at noen land klarer 50 prosent innen 2030, men USA ligger egentlig ikke så horribelt dårlig an. Norge kommer til å være langt mer sjanseløse, sier Moe til TV 2.

Det skyldes blant annet at Norge ikke har like mye kull som USA, men mer vannkraft.

– Men det har også å gjøre med en sterk og innovativ privat sektor, og med at mange delstater har ambisiøs klimapolitikk fullstendig uavhengig av den føderale regjeringen. Og det kommer til å fortsette, uavhengig av hvordan det går i mellomvalget og for så vidt også presidentvalget om to år, sier Moe.

Sliter med troverdigheten

Bang mener at Biden allerede har kommet langt gjennom Inflasjonsreduksjonsloven.

– Dette er første gang USA har lovfestet en klimapolitikk. Det gir en mye mer stabil politikk enn presidentordrer, som bare rulles tilbake når det kommer en ny president, sier Bang til TV 2.

Hun viser til at USA har hatt lav troverdighet i det internasjonale klimaarbeidet, fordi den amerikanske klimapolitikken har skiftet så voldsomt fra den ene presidenten til den neste.

– Bill Clinton signerte Kyoto-protokollen i 1997, men den ble aldri ratifisert av Senatet i USA. Med en gang Bush tok over, trakk han USA ut av avtalen. Så ble det en slags reprise da Trump tok over for Obama og trakk USA ut av Parisavtalen. USA har derfor slitt med troverdigheten i det internasjonale samarbeidet, forklarer Bang.

– Historisk

Harvard-universitetets Repeat-prosjekt har finstudert konsekvensene av Bidens klimalov.

– De sier at tiltakene vil føre til at etterspørselen av fossil energi vil gå ned, for første gang i landets historie, opplyser Bang.

Hun viser til at universitetet har beregnet at loven kan bidra til en reduksjon i klimagassutslippene på 42 prosent fra 2005-nivå innen 2030, sammenlignet med bare 27 prosent hvis loven ikke ble implementert,

– Det er en ganske stor forskjell.