Norge hentet Zakarias familie fra Moria-leiren. – Vi kom fra helvete til paradis
Etter brannen i Moria-leiren, bestemte Norge for å hente ut 50 flyktninger. Zakarias familie ble en av dem.
«Hvordan skal vi sove her, pappa?»
Dette var det første spørsmålet Evin (13) stilte faren da de satte opp teltet i Moria-leiren. Her skulle de bli boende i ett år.
Zakaria Hussain (42) hadde ikke noe svar å gi. Han hadde heller ikke penger eller mulighet for å gi familien annet tak over hodet.
Familien flyktet fra hjemstedet, Kobani i Syria i 2013.
Zakaria bestemte seg etter at han så døde mennesker og ødelagte kropper i Aleppo etter et bombeangrep.
Først reiste de til Tyrkia, men livet i det nye landet var ikke lett.
De fikk verken pass, oppholdstillatelse, eller økonomisk støtte.
I 2019 bestemmer Zakaria for å flykte en gang til. Denne gangen til Europa, men å ta seg over Egeerhavet med fem barn, er ikke lett.
Zakaria kom i kontakt med menneskesmuglerne. De fortalte at for en høyere pris, kunne man få en sikrere båt, så det var det Zakaria ba smugleren om.
«Jeg vil ha en stor og god kvalitet båt» sa han til smugleren.
– Jeg ville ikke risikere livet til barna mine, sier fembarnsfaren til TV 2.
Han betalte 6000 euro til smuglerne. Det var alt han hadde spart i Tyrkia.
Noen dager senere kom familien til den tyrkiske byen Izmir, hvor flere tusen flyktninger legger ut på farefulle ferder mot Europa.
Klokka ett om natten skulle familien gå om bord i båten, og da kom sjokket:
– Det var en veldig dårlig båt. Det var til og med 60 andre flyktninger sammen med oss. Båten var overfylt, men vi måtte fortsette, sier han og fortsetter:
– Jeg visste at menneskesmuglerne er løgnere, men vi måtte stole på dem. Vi hadde ikke noe valg, forteller han.
Slik ankom Zakaria og familien til Hellas. Deretter ble de sendt til den beryktede Moria-leiren.
Selv om Zakaria forberedte seg så godt han kunne på hva de ville få se i Moria-leiren, kom det nye livet som et sjokk for familien.
Ved ankomst ble de gitt informasjon måltider og to små telt.
– Tenk deg en leir som skal huse kanskje 2000 flyktninger, men så bor det nesten 20.000 flyktninger der. Vi fant en liten plass og satt opp teltet, forteller Zakaria.
Evin er familiens yngste datter. Hun var 13 år da de kom til Moria-leiren. Nå er hun 15. Hun klarte ikke se for seg hvordan de skulle klare å sove i leiren.
– Det var helt forferdelig. Jeg ville reise tilbake til Tyrkia, men pappa sa at vi måtte være tålmodige og at til slutt vil vi få et veldig fint hus i Europa. Så jeg prøvde å vente, sier Evin.
Lange matkøer
Det nye livet var vanskelig. Zakaria eller kona hans, Zaynab, måtte vente i matkø hver dag. Det kunne ta opp til tre timer.
– Det var veldig vanskelig å bo der. Vi var redde. Det var veldig kaldt om vinteren og vi hadde på oss alle klærne våre for å ikke fryse, forteller Zakaria.
16 år gamle Sirin syntes det var vanskelig å se moren stå i matkø i timesvis.
– Det var så trist å se, sier hun. Så begynner hun å gråte.
Dusj i kaldt vann
Evin og den eldste datteren, Mizgin, forteller om vanskelighetene i leiren.
– Vi pleide å vente i kø rundt en time for å gå på do, sier Mizgin.
– Å dusje var veldig vanskelig. Skal man dusje klokka seks, måtte man begynne å vente i køen klokka to. Det var også bare kaldt vann, sier Evin.
Barna insisterte å dra tilbake til Tyrkia men Zakaria var bestemt på å komme seg videre.
– Vi kunne ikke reise tilbake til Tyrkia. Vi hadde ikke noe sted å bo, og alt vi eide var solgt. Jeg brukte alle pengene mine for å krysse grensen, forteller Zakaria.
Slik levde den syriske familien i Moria-leiren i ett år.
Men så: 9. september 2020 ble alt snudd på hodet. Familien hørte skrik.
Bodde på gata
«Det brenner!» roper en, «løp» roper en annen. Familien tok det aller viktigste med seg, så begynte de å løpe.
Mange tusen migranter og flyktninger mistet alt de hadde i storbrannen. Zakarias familie måtte begynne å bo på gata.
Etter brannen ble Mizgin så redd at hun sluttet å snakke.
– Livet i Moria-leiren og brannen påvirket oss alle masse, men mest Mizgin. Så vi tok kontakt med hjelpeorganisasjoner og psykologer, sier han.
Familien og de fem barna var i ferd med å miste håpet, men så skjedde det noe som skulle endre livet deres.
Hentet ut
Norge bestemte seg for å hente 50 flyktningene fra den overfylte Moria-leiren, og Zakarias familie ble noen av de heldige.
– Da ble det slutt på Moria-marerittet. Der var som et helvete, sier Zakaria
– Tenk at det er noen som kommer og henter deg fra et helvete. Jeg kan ikke fortelle hvor glad vi ble. Barna danset hele tiden. De klarte ikke sove, sier han.
3. mars 2021 landet familien i Norge. Den første natten ble nesten søvnløs for den kurdiske familien.
– Vi klarte ikke sove fordi vi ville gå ut og se hvordan landet ser ut selv om det var natt, sier Evin.
Nå går Zakaria og kona hans, Zaynab på skole for å lære norsk.
– Jeg kan virkelig ikke fortelle hvor takknemlig vi er, sier han og fortsetter på norsk.
– Norge er som paradis. Vi elsker Norge! Tusen takk, Norge!
Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er en journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.