Nerver i spenn før den første måneferden på 50 år

Nasas prestisjefylte rakettoppskyting har møtt utfordringer på oppløpssiden.

Litt før klokken 10 norsk tid, oppdaget et team fra Nasa en hydrogenlekkasje under tankingen av raketten.

Dette kan føre til ytterligere forsinkelser.

Ifølge nyhetsbyrået AP oppsto lekkasjen på samme sted som under en prøvefylling av drivstoff i april. Da måtte det gjøres en rekke reparasjoner.

Nasa opplyser på Twitter at lekkasjen er på et akseptabelt nivå. De har gjenopptatt tankingen.

Lekkasje er ikke det eneste som skaper spenning før oppskytingen mandag. Det har også vært fare for lynnedslag i området, ifølge The Telegraph.

Oppskyting mandag

Den første, ubemannede prøveturen for Nasas nye måneprogram, Artemis, skal etter planen fyres i gang mandag.

Nasa har et vindu på to timer for å gjennomføre oppskytingen, fra klokken 14.33, norsk tid.

Det jobbes intenst med de siste forberedelsene, og det ligger mye energi og spenning i lufta på Kennedy Space Center før oppskytingen.

Det ligger ekstremt mye prestisje i at dette blir en suksess.

Fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, mener det er viktig å få mennesker tilbake på månen.

– Med tanke på at det er nesten 50 år siden sist USA skjøt opp en månerakett er dette et svært viktig steg for å få mennesker tilbake til månen, sier Brekke til TV 2.

– Selv om dette er en test av både raketten og Orion-kapselen uten mennesker vil det være svært viktig for Nasa at alt går som planlagt, sier han.

Prestisje på spill

Det 50 år gamle Apollo-programmet regnes fremdeles som Nasas største bragd, og den ble gjennomført med 60-tallsteknologi.

Nå skal de gjøre et nytt forsøk, og denne gang med enda større ambisjoner.

Nasa og internasjonale partnere vil i løpet av de nærmeste årene bygge romstasjonen Gateway som skal gå i bane rundt månen, samt stasjonere mannskap på månen. Deretter skal man bruke erfaringene til å sende mennesker til Mars.

Nasa presiserer at mange hindre fremdeles kan dukke opp og føre til utsettelser av utskytningen. Alternative datoer er 2. september og 5. september.

Månefartøyet Orion

Det første som skjer er at den 98 meter høye bæreraketten Space Launch System (SLS) løfter et Orion-fartøy ut i verdensrommet fra Kennedy Space Center i Florida.

Dette er starten på en ferd der Orion sendes i bane rundt månen og tilbake. Hele turen tar mellom fire og seks uker og teamet på bakken skal gjøre mange tester.

– Vi skal stressteste fartøyet og gjøre ting som vi aldri ville gjort med mennesker om bord, sier Bill Nelson i Nasa til nyhetsbyrået Ap.

På vei hjem til jorda skal Orion gå inn i atmosfæren raskere enn noe fartøy tidligere, og temperaturen vil bli svært høy. Nasa er spesielt spent på hvordan det nye varmeskjoldet på fartøyet fungerer.

Vil lande på månen i 2025

Hvis alt går bra, kan astronauter sendes ut for en runde rundt månen allerede i 2024. Målet er å sende to mennesker til måneoverflaten i slutten av 2025.

Brekke mener dette avhenger av at alle steg under denne testferden går som de skal.

– Skjer det noe alvorlige feil kan det fort forskyve planene med flere år. Men jeg er optimistisk på at NASA har det meste under kontroll nå og at denne testferden blir en suksess, sier han.

Mye penger og prestisje står på spill når Artemis skytes i gang. Kostnadene har akselerert til himmels, og skulle noe gå galt, blir det tungt og vanskelig å få romprosjektet på fote igjen.

– Oppskytinger av raketter har alltid hatt en viss risiko for å feile, sier Brekke.

Avgjørende minutter

Han forklarer at i de første åtte minuttene må mye klaffe da de to faststoffrakettene skal falle av etter bruk, hovedmotorene skal kastes av når de er tomme for drivstoff, og andre-stegmotoren skal starte opp for å kunne skyve Orion-kapselen ut mot månen.

– En feil i denne fasen vil kunne føre til at en må avbryte turen til månen. Dette vil føre til mange måneders arbeid med å finne ut feil og få disse utbedret og dermed forskyve tidsplanen til prosjektet, sier Brekke.

Men Brekke tror det hele vil gå etter planen.

– Jeg er optimistisk på at NASA har det meste under kontroll nå og at denne testferden blir en suksess, sier han.

Da ligger alt til rette for Artemis-2 der fire astronauter skal gjenta den samme turen, uten å lande på månen. Deretter skal Artemis-3 ha med astronauter som skal lande på månen.

40 milliarder

Prisen for denne ene testreisen er mer enn fire milliarder dollar. Det vil si rundt 40 milliarder kroner. Regner man sammen alt fra prosjektets begynnelse for ti år siden, til mennesker lander på månen i 2025, anslår man at prisen vil være hele 98 millarder dollar - altså nesten tusen milliarder kroner.

Artemis er kalt opp etter Apollos mytologiske tvillingsøster, men de to er i hvert fall ikke eneggede tvillinger. Den nye raketten er kortere og slankere enn rakettene som skjøt Apollo-astronautene til månen for 50 år siden, men den er mye sterkere.

– Apollo-ferdene var spektakulære, særlig med tanke på den datateknologien som den gang fantes. Det har vært en relativt liten teknologiutvikling av selve rakettmotorer siden Apollo, men både datateknologi og materialutvikling har hatt enorme forbedringer, sier Brekke.

To boosterraketter vil løsne fra raketten etter to minutter og falle ned i Atlanterhavet. Rakettens hoveddel fortsetter og separeres så fra Orion-fartøyet før den faller ned i Stillehavet. To timer etter liftoff vil kapselen, Orion, sendes mot månen.

Menneskelignende test-dukker

Orion kalles et månefartøy. Den er tre meter høy og er mer romslig enn Apolllo-kapselen var. Det er plass til fire astronauter. På testturen skal avanserte dukker i fullskala størrelse kles i oransje romdrakter og settes i de ulike setene.

Dukken i pilotsetet har sensorer som skal registrere rystelser og g-krefter. To andre dukker er laget av stoff som skal simulere menneskelig vev med kunstig menneskehud, hode og kvinnelig overkropp, men ingen lemmer.

Det vil bli målt hvor mye stråling dukkene utsettes for. Stråling regnes som den største risikoen for astronauter i rommet.

Én ukes reise

Det vil ta cirka én uke å reise de 386.000 kilometrene til månen. Etter en runde rundt månen vil Orion legge seg i en høy bane, og på det lengste vil kapselen være 450.000 kilometer fra jorden. Det er mye lengre borte enn Apollo var i sin tid.

Det mest kritiske punktet på hele turen er hjemreisen. Orion kommer inn i atmosfæren i 40.000 kilometer i timen og ender med en såkalt splashdown i Stillehavet.

I tillegg til de tre dukkene, har Orion med seg en hel del utstyr for å forske på verdensrommet. Ti satellitter på størrelse med en skoeske vil slippes ut i det Orion setter kurs mot månen etter oppskytningen.

Nasa forventer at noen av disse vil feile fordi de er utstyr med batteripakker som ikke lar seg skifte ut etter montering, og på grunn av kraftige forsinkelser i prosjektet kan noen av dem være tomme for strøm.

Apollo-ferden

50 år etter, er fremdeles Apolloferden ansett for å være Nasas aller største prestasjon. Med teknologi fra 60-tallet klarte de på bare åtte år å gå fra å sende den første astronaut, Alan Shepard, ut i verdensrommet, til å lande mennesker på månen. Til sammen tolv Apollo-astronauter gikk på månen mellom 1969 og 1972.

Til sammenligning har Artemis-prosjektet vart i over et tiår. Det er ikke kjent hvilke astronauter som får lov til å reise på neste bemannede tur. De har per nå 42 astronauter å velge mellom. De utvalgte vil tilbringe minst en uke på månen, og planen er å lære hvordan man i framtiden kan sende mennesker til Mars.

Ifølge Nasa skal navnene på astronautene offentliggjøres etter at Orion er tilbake på jorda etter denne første testferden.

Norske leveranser

Bak Orion-kapselen er det en såkalt servicemodul. Denne er utviklet og levert av European Space Agency (ESA). Denne delen huser det elektriske systemet, samt systemene for vann, luft, varme til Orion-kapselen og drivstoff til rakettene om bord.

Bergensfirmaet Clara (tidligere Prototech) har levert hydrofobiske filtre til denne servicemodulen.

Brekke forklarer at vannsystemet i servicemodulen er trykksatt av et separat nitrogensystem slik at astronautene vil få vann ut av springen. Det er viktig å forhindre at vann trenger inn i nitrogensystemet, noe som kan skje ved tap av trykk.

– Claras filtre er laget for å forhindre vann i å trenge gjennom filteret, mens gass kan trenge gjennom. Det norske firmaet Keranor har levert de keramiske membranene i dette filtersystemet, sier Brekke.

På senere ferder med Artemis vil Orion også ha med seg solpaneler. Her vil Kongsberg-gruppen levere utstyr som skal dreie solpanelene i riktig retning i forhold til sola.