Nekter å gi opp idretten sin – må trene i all hemmelighet

– Jeg er ikke den samme personen lenger. Etter Taliban kom er det som jeg er død, sier Noura (20) til nyhetsbyrået AP.

Allikevel trener hun fortsatt - i all hemmelighet.

I oppveksten trosset hun familiens motstand mot at hun skulle drive med idrett. Hun forteller at moren dengte henne, og naboer kjeftet. Men hun ga seg aldri. Hun elsker idretten sin.

Associated Press har møtt en rekke idrettsjenter og -kvinner som forteller hvordan livet under Taliban er. De forteller om trusler og hets av Taliban. Derfor snakker de med AP under full anonymitet.

Bildene ble tatt høsten 2022, men er nylig publisert. Kvinnene anonymiserte seg ved hjelp av burkaer, selv om dette ikke er deres vanlige bekledning når de trener.

De ønsker å fortelle om livet under Taliban. De har ikke bare blitt bannlyst fra å drive med idrett, men flere forteller at de blir aktivt hetset og truet fordi de drev med idrett tidligere. Selv privat trim blir de hetset for.

Avslørt av egen suksess

20 år gamle Noura føler seg knust. Hun kommer fra en fattig familie som flyttet fra landsbygda til Kabul. Hun fikk venner blant guttene i gaten og begynte å spille fotball med dem. Da hun var ni oppdaget en trener henne, og oppfordret henne til å melde seg på et jentelag.

Hun skjulte treningen for alle utenom faren sin, men da hun ble 13 ble hun avslørt fordi hun ble kåret til den beste fotballspilleren i hennes aldersgruppe, og bilde av henne ble publisert på TV.

– For de fleste ville dette vært en stor heder og ære å komme på TV, for meg var det bare bittert, og begynnelsen på min verste periode, sier hun til AP.

Moren var rasende og ga henne juling.

Hun fortsatte å spille fotball, men igjen ble hun avslørt av sin egen suksess. Laget hennes vant det nasjonale mesterskapet, og igjen var det bilde av henne i avisene. Igjen fikk hun juling av moren.

Knakk sammen

Hun snek seg ut for å være med på medaljeseremonien, og knakk sammen i tårer da publikum jublet.

– Jeg gråt fordi jeg følte meg så ensom og alt var vanskelig, sier hun.

Da moren fant ut at hun hadde deltatt på medaljeseremonien brant hun fotballklærne og fotballskoene hennes.

Noura ga seg med fotball, men oppsøkte etter hvert boksing. Moren hennes ga til slutt opp. Hun forsto at ingenting kunne holde datteren unna idrett.

Dagen Taliban inntok Kabul ringte treneren til moren til Noura. Han ba henne si til datteren at hun måtte dra til flyplassen og komme seg ut av landet. Men moren ga aldri beskjeden videre.

Mister håpet

Når hun senere fikk vite at treneren hadde forsøkt å få henne ut av landet, kuttet hun seg selv over håndleddene og ble sendt til sykehus.

– Verden ble helt mørk, forteller hun.

Tre måneder senere ringte en person som sa han var fra Taliban til familien og truet Noura. Hun ble livredd og dro til familiens hjemby, men returnerte noen uker senere. Frykten sitter imidlertid i henne hver dag.

– Selv om livet var vanskelig før også hadde jeg i hvert fall selvsikkerheten. Jeg visste at hvis jeg jobbet hardt, kunne jeg klare det jeg hadde lyst til. Nå har jeg ikke så mye håp lenger, sier hun til AP.

Idrettsforbudet er del av Talibans stadige innstramminger på livet til jenter og kvinner i Afghanistan. Siden de overtok makten i august 2021, har de stengt skoler for jenter etter barneskolen.

Brutte løfter

Nylig stengte de også universitetene for kvinner, og de har varslet at kvinner som jobber for hjelpeorganisasjoner er uvelkomne. Dette skrittet kan ramme organisasjoner som bidrar med uvurderlig nødhjelp til Afghanistan.

Denne uken er flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, i Kabul i et forsøk på å få Taliban til å omgjøre beslutningen.

– Jeg er her for å fortelle Talibans ledere og andre som kan påvirke dem, at vi må få gjenoppta arbeidet med kvinnelige ansatte, sier Egeland i en uttalelse.

– Vi kan ikke arbeide uten våre kvinnelige kollegaer, og vi vil ikke arbeide uten dem, sier han.

– Liv vil gå tapt

Flyktninghjelpen har nærmere 500 kvinner blant sine ansatte i Afghanistan, og disse jobber med alt fra utdanning og helse til matvarehjelp og juridisk rådgivning. Egeland slår fast at liv vil gå tapt om ikke Taliban omgjør beslutningen.

Når Taliban presses svarer de gjerne med løfter om at de vil gi jentene tilbud om skole og idrett, bare de får bygget opp egne skoler og idrettshaller for kvinner. Men dette er løfter de aldri har vist vilje til å leve opp til.

Da Taliban var i Norge lovet de at de skulle la jenter gå på skole utover syvende klasse, men dette løftet har de heller aldri vist noen tegn til å etterleve.

Det ble også lovet at kvinner kunne fortsette på universitetet så lenge de etterlevde kleskoder etter sharialoven, men selv om det ble innført påbud med sjal på universitetet, ble kvinnene kastet ut.

Taliban krever at kvinner dekker til hår og ansikt i offentligheten. De har ikke lov til å oppsøke parker eller treningssentre. Livet deres er i det hele tatt svært begrenset.

Selv før Taliban overtok styringen av landet, var det vanskelig for kvinner å drive idrett i det konservative landet. Men kvinnelige idrettslag var i framvekst.

Flyktet fra turneringen

AP snakker med er en erfaren MMA-utøver, som forteller om den dramatiske dagen i August 2021 da Taliban entret byen.

Denne dagen deltok hun på en turnering i Kabul, da det begynte å summe informasjon om at Taliban hadde tatt stilling ved bygrensen.

Alle jenter og kvinner flyktet fra hallen. Dette var siste gang hun konkurrerte.

Fengslet

Måneder senere forsøkte hun å tilby private treningstimer for jenter, men Taliban raidet bygningen hvor de trente og arresterte dem alle.

– I varetekt ble vi hetset og ydmyket, sier hun.

Etter forhandlinger mellom Taliban og de eldre i lokalsamfunnet ble de løslatt forutsatt at de lovde å ikke drive med idrett lenger.

Hun trener imidlertid fremdeles hjemme, og noen ganger underviser hun noen nære venner.

– Livet har blitt veldig tøft, men jeg er en kriger. Jeg vil fortsette å leve og slåss, sier hun.