– Når de sier noe, frykter jeg det motsatte

Fredag skal Belarus' president Aleksandr Lukasjenko møte Russlands president Vladimir Putin, ifølge det belarusiske nyhetsbyrået Belta. Det er også bekreftet fra russisk side.

Lukasjenko har selv sagt at sikkerhets- og forsvarsspørsmål skal diskuteres, men først og fremst «spørsmål av økonomisk, militær og politisk art».

– Hva de sier de skal diskutere, og hva de kommer til å diskutere, trenger ikke være samme sak, sier Belarus-ekspert Arve Hansen til TV 2.

Hansen er rådgiver i Den norske Helsingforskomité, og har forsket på blant annet Belarus, Russland og Ukraina. Han tror Putin ønsker å legge press på Lukasjenko om bredere støtte i Ukraina.

– Det er veldig rart om de ikke diskuterer krigen i Ukraina. Det ligger alltid høyest på agendaen til Putin, fordi hele hans politiske prosjekt avhenger av at krigen går bra, sier Hansen.

– Definitivt medskyldig

Belarus har vært en viktig støttespiller for Russland i krigføringen mot Ukraina.

Torsdag hevdet imidlertid Lukasjenko at Belarus kun vil slutte seg til Russlands angrepskrig mot Ukraina hvis Belarus blir angrepet.

– Jeg er klar til å kjempe sammen med russerne fra belarusisk territorium, men kun i ett tilfelle: hvis minst en soldat derfra kommer til Belarus for å drepe mitt folk. Hvis de begår aggresjon mot Belarus, vil svaret være det mest grusomme. Og krigen vil få en helt annen karakter, sa han i en uttalelse.

Hansen sier uttalelsen føyer seg inn i rekken av usannheter fra Lukasjenko.

– Det er interessant i og med at lederskapet i Minsk har vært aktiv part i krigen ved å sette områder til rådighet for russiske tropper, belarusiske flystriper har blitt brukt, og raketter har blitt sendt fra belarusiske flyplasser mot Ukraina, sier Hansen.

Da Russland gikk til krig for ett år siden, angrep de blant annet fra belarusisk territorium, nord for Ukraina.

– Belarus er definitivt medskyldig i angrepskrigen, sier Hansen.

Han mener derfor vi ikke kan stole på at Belarus ikke vil slutte seg til krigen militært.

– Det minner om det Putin sa i februar 2022, om at dette var en militærøvelse og at de ikke skulle angripe. Nøyaktig det de sa de ikke skulle gjøre, det gjorde de, sier Hansen.

– Når de sier noe, begynner jeg alltid å frykte det motsatte.

Lukasjenko i spagat

Om Putin legger press på Lukasjenko, og ber om mer militær støtte i Ukraina, mener Hansen han vil stå i en krevende spagat.

– Lukasjenko har blitt mer og mer avhengig av Putin, spesielt etter valget i 2020. Spørsmålet er om han er reddere for Putin eller sitt eget folk, sier han.

Han mener Lukasjenko står mellom valget om å støtte Putin mer, og samtidig risikere folkeopprør eller militært opprør, eller at Putin risikerer å tape krigen, som kan bety kroken på døra for Lukasjenkos regime.

Hansen tviler imidlertid på at det kommer noe særlig konkret og oppklarende ut av fredagens møte.

– Det er nok ikke sikkert de kommer til å si så mye etterpå. Samtidig er det det de gjør som er viktig å følge med på, og ikke det de sier, sier han.

– For stor kostand

NUPI-forsker og Russland-ekspert Jakub Godzimirksi mener det er opplagt at Lukasjenko nå er satt under mer press fra Putin.

– Samtidig ser det ut til at Lukasjenko ikke har lyst til å være med i krigen, fordi han er redd den ikke skal gå slik de vil. Kostnadene for han blir da mye større enn de han allerede er påført, sier Godzimirski til TV 2.

Selv om Belarus har vært til hjelp for Russland, mener han det å sende belarusiske gutter ut i krigen er en for stor kostnad for Lukasjenko, som har protestene i 2020 friskt i minne.

– Lukasjenko er en luring som er flink til å tyde hvordan vinden blåser, og den blåser ikke i retning av stor suksess til Russland foreløpig, sier Godzimirksi.

– Mye tyder i retning av at han prøver å manøvrere seg ut av krigen, eller i hvert fall begrense det han må levere til Putin.