Nå har Sverige og Finland levert sine Nato-søknader

BRUSSEL (TV 2): Onsdag morgen ble søknadene formelt overlevert til Nato.

Finland og Sverige ønsker å bli tatt opp som medlemmer i Nato, den nordatlantiske forsvarsalliansen som ble dannet i 1949 som et felles forsvar mot kommunistiske Sovjetunionen.

Onsdag morgen tok Natos generalsekretær Jens Stoltenberg imot de formelle søknadene, som ble levert inn av Sveriges Nato-ambassadør Axel Wernhoff og hans finske kollega Klaus Korhonen i Brussel.

– Dette er en god dag på et kritisk tidspunkt for vår sikkerhet. Takk for at dere har overlevert deres søknader, sier Jens Stoltenberg under søknadsmottakelsen.

– Dette er et historisk steg, legger Stoltenberg til.

Torsdag skal Sveriges statsminister Magdalena Andersson og Finlands president Sauli Niinistö møte USAs president Joe Biden.

Fremprovosert av Russland

Ifølge Reuters kan søknadsbehandlingen ta et helt år, ettersom søknadene krever behandling hos hvert enkelt av Natos 30 medlemsland.

Norge har vært Nato-medlem siden dannelsen i 1949. Sverige og Finland har frem til nå foretrukket å stå utenfor, og ha et mer nøytralt forhold til først Sovjetunionen og senere Russland.

Russlands angrep på Ukraina har forandret dette.

– Svensk og finsk Nato-medlemskap vil styrke sikkerheten og forsterke et ansvarstagende, sterkt og stabilt Norden. Vi tar disse historiske steg på grunn av en brutal krig, sa Finlands president Niinistö i den svenske Riksdagen tirsdag.

TALTE TIL RIKSDAGEN: Finlands president snakket om Nato-søknadene i Stockholm tirsdag. Foto: Anders Wiklund/TT
TALTE TIL RIKSDAGEN: Finlands president snakket om Nato-søknadene i Stockholm tirsdag. Foto: Anders Wiklund/TT

Tyrkisk motstand

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ønsker imidlertid ikke å godkjenne søknadene. Han mener at Finland og Sverige støtter PKK (det kurdiske arbeiderpartiet, red.anm.).

PKK regnes som en terrororganisasjon av USA, EU og Tyrkia, men ikke i Sverige og Norge.

– Å innlemme dem i Nato vil være en feil. Skandinaviske land er som gjestehus for terrororganisasjoner, sa den tyrkiske presidenten mandag.

Tyrkia har også to andre krav som må innfris for at landet skal si ja til finsk og svensk Nato-medlemskap. De kravene handler om sikkerhetsgarantier og at forbudet mot våpeneksport til Tyrkia fjernes.

Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. Hun mener uttalelsen fra Erdogan er alt annet enn overraskende.

– Ethvert medlemsland i Nato har vetomakt. Denne vetomakten har Tyrkia brukt nesten rutinemessig. Det er ikke uvanlig at de stiller slike krav til Nato, sier Matlary til TV 2.