– Nå blir det opp til Støre

Grunnlegger av miljøvernstiftelsen Bellona, Frederic Hauge, forsikrer om at han er begeistret over den globale havmiljøavtalen FN-landene ble enige om lørdag kveld.

Han venter likevel med å slippe jubelen løs til han har sett hvordan Norge velger å tolke og håndheve avtalen.

– Jeg er spent på hvordan den norske regjeringen skal tolke 30 prosent vern av havområder, sier Hauge og sender et spark til statsminister Jonas Gahr Støre og hans regjering.

– Basert på min erfaring, ser jeg en motstand i den norske regjering og er forberedt på at det vil bli en drakamp om alt fra fiske, oppdrett og olje. Vi miljøvernere må jobbe med norske politikere for å få til et fornuftig og reelt vern.

Hva er avtalen?

Lørdag uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB at avtalen kommer til å bety veldig mye.

Når traktaten er ratifisert vil den være den første internasjonale som tar sikte på å verne biomangfoldet i internasjonalt farvann og åpent hav.

Kun en prosent av åpent hav er vernet i dag. Nå skal minst 30 prosent av jordens land-, kyst- og havområder beskyttes innen 2030.

Hauge mener det er spesielt viktig at landene som slutter seg til avtalen vil plikte å gjennomføre konsekvensutredninger av foreslått aktiviteter på åpent hav.

– Vi har ikke undersøkt havbunnen ordentlig. Denne traktaten gir muligheter til å undersøke naturmangfoldet, sier Hauge og viser til hvor mye av havet og dets organismer som fortsatt er et mysterium.

Ifølge National Geographic har over 80 prosent av havbunnen aldri blitt kartlagt, uforsket eller sett av mennesker.

Forhandlingene om traktaten har pågått i flere år, og Hauge har selv vært en aktiv forkjemper.

– Jeg ser traktaten i kontekst om oljevirksomhet i særlig sårbare områder til havs, hvor jeg mener vi i Bellona har gjort en forskjell både i EU og internasjonalt.

– Vil legge press på Norge

Traktaten har allerede høstet mye anerkjennelse, men også forventninger. Greenpeace og deres havrettsforkjemper Dr. Laura Meller, var tidlig ute med en uttalelse da traktaten var et faktum:

– Dette er en historisk dag for konservasjon og et tegn på at i en splittet verden, kan naturvern og mennesker seire over geopolitikk.

Frederic Hauge tror det vil rettes store forventninger særlig mot Norge.

– Forventninger og krav mot Norge vil komme som «julekvelden på kjerringa». Vi mangler nemlig fremoverlente politikere i debatten om klima og naturavtaler, mener Hauge og advarer:

– Det man skal legge merke til, er at det internasjonalt er kommet et skjerpet syn på klima og naturavtaler som Norge ikke har tatt innover konsekvensen av.

– Hvordan mener du dette vil påvirke Norge?

– Norge må regne med et stort fokus på hvordan vi bruker de enorme inntektene våre, som vi får fra naturressurser som fisk og olje. Vi er rundt fem millioner mennesker som forvalter store deler av Arktis, bemerker Frederic Hauge og legger i klar naturvernånd til en apell.

– Norge overtok formannskapet i Arktisk råd i 2023, og vår oppførsel og handlekraft der vil bli fulgt godt med på.