Mulige russiske raketter ved finsk grense: – Viser i så fall hvorfor de vil inn i Nato

Ifølge Faktisk.no viser videoer som er lagt ut i sosiale medier, det som kan være en kolonne med militærkjøretøy som frakter raketter mot Vyborg nær grensa til Finland. Myndighetene i Moskva har avvist dette.

Lokalisert i retning Finland

Faktisk skriver at de ikke kan verifisere når videoen er tatt opp, men har lokalisert den til å være tatt opp langs motorveien E18. Kjøretøyene kjører i retning Finland og er rundt 127 kilometer sør for den finske grensen.

Her er videoen, som altså ikke er verifisert fra uavhengig hold:

Det finske forsvaret har ikke besvart NTBs henvendelser om saken.

På Telegram skrives det at rakettene plasseres ut som et svar på Finlands Nato-søknad. Det er i så fall ikke overraskende, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer på Stabsskolen, til NTB.

– Det er en av flere måter Russland kan forventes å reagere på. Vi kan forvente et spekter av reaksjoner, sier Karlsen.

– Signaliserer misnøye

Han ramser opp en liste over mulige russiske reaksjoner: Krass politisk retorikk, aksjoner i sosiale medier og påvirkningsoperasjoner, cyberangrep, krenkelse av luftrom og territorialfarvann og nettopp militære styrkedemonstrasjoner.

– Nå har de ikke så mye styrker til overs som de har rom for å plassere langs finskegrensa eller i Kaliningrad. Utplassering av Iskander er en forventet måte å signalisere misnøye på, sier Karlsen.

Iskander-systemene har en rekkevidde på 500 kilometer og mer. De kan utstyres både med atomstridshoder og konvensjonelle våpen.

– Det er utvilsomt en styrkedemonstrasjon og en demonstrasjon av misnøye, sier Karlsen.

Norge følger med

– Uansett hva Russland velger å reagere med eller true med, vil det ikke ha noen innflytelse på finsk politikk. Tvert imot vil det bare bekrefte at Nato-søknaden var riktig valg å ta, sier Karlsen.

Han sier at det er Russlands aggressive atferd over mange år som har ført Finland og Sverige nærmere Nato. Krigen i Ukraina ble til slutt utløsende.

– Det norske forsvaret har vært i beredskap for å få kontroll på situasjonen i våre nærområder siden dette begynte å bygge seg opp i november og desember. Førstelinjen er å følge med på det som skjer i våre nærområder, sier Karlsen.