Mistet bestevennen: – Jeg forsøkte å ringe, men fikk aldri svar
SEOUL, SØR-KOREA (TV 2): Park Jong-ho måtte onsdag følge bestevennen til graven.
Høylytt gråt kommer fra forsamlingen idet kistene med de døde fraktes inn i krematoriet utenfor Seoul.
Det er en vakker høstdag, og solen skinner gjennom det gule og røde løvet. Men Sør-Korea er i sorg, og flaggene vaier på halv stang.
Onsdag ble 60 av ofrene etter Halloween-tragedien begravd. Dagen i forveien var det 68 begravelser.
En av dem som mistet livet i tragedien var 27 år gamle Yoon Seong-guen.
Fikk ikke kontakt
TV 2 treffer bestevennen Park Jong-ho utenfor krematoriet. 26-åringen forteller at han lenge forsøkte å få kontakt med kameraten den skjebnesvangre lørdagskvelden, men at han fikk aldri svar.
Det tok litt tid før han fikk vite at bestevennen var blant dem som døde i trengselen i utelivsgaten.
– Han var en sånn person som delte følelsene sine med andre. Han var snill mot alle. Jeg er så lei meg for at han døde, sier han.
Som så mange andre hadde Yoon Seong-guen dratt til utelivs-distriktet Itaewon for å få med seg den populære Halloween-feiringen.
– Jeg kan ikke tro at han er borte. At han aldri kommer tilbake, sier Park.
– Vi er knust
Hittil er 156 mennesker bekreftet omkommet i tragedien.
Den en gang så livlige bargaten i Itaewon-distriktet ligger nå øde. Barene og klubbene er stengt. Fortsatt er flere av utestedene pyntet til Halloween-fest.
Bak politisperringene i krysset mellom bargaten og den smale sidegaten der kaoset og panikken oppstod lørdag kveld, ligger søppel og ødelagte Halloween-kostymer fortsatt på bakken.
I nabogaten vokser blomsterhavet.
– Jeg tror de fleste føler som meg nå. At vi er knust. Mange venner av meg sier de har mareritt, og sliter med å sove, sier Anastasia Rybakova, som er student fra Belarus.
Hun er en av mange som har tatt turen til minnestedet ved undergrunnsstasjonen.
Minnes bestevennen
En time og 20 minutter etter at de gikk inn i krematoriet, kommer begravelsesfølget ut.
Park syns det er vanskelig å skulle gå videre i livet uten bestevennen ved sin side.
– Jeg vil minnes ham i hjertet og besøke ham på graven hver bursdag og dagen for hans dødsfall, sier han.
– Jeg vil leve livet mitt for ham også. Jeg tror det er det han ville ønsket. Jeg vil alltid ha det i tankene.