Militærekspert: – Her går Vestens grense

Nato-land og andre allierte har bistått Ukraina siden landet fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991.

En rapport fra The Commons Library i februar 2022, redegjør for hvordan denne støtten intensiverte etter Russland ulovlig annekterte Krim i 2014.

Samtidig viser rapporten hvordan støtten først og fremst ble forbeholdt opplæring av det ukrainske militæret og ikke-dødelig militært utstyr.

Dette endret seg drastisk med Russlands fullinvasjon av Ukraina 24. februar 2022.

Siden da har Ukraina mottatt våpenhjelp som både skal gjøre dem i stand til å forsvare seg og gjenerobre områder.

– Russlands brutale krigføring har gjort at grensen for hva Norge og andre vestlige land er villige til å bistå Ukraina med, stadig strekker seg, påpeker Per Erik Solli.

– Så hvor går grensen nå og hvorfor?

Fra skuddsikre vester til kampfly

Per Erik Solli er forsvarsanalytiker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) samt pensjonert oberst fra Luftforsvaret, og har fulgt utviklingen i krigen og donasjoner tett:

Fra skuddsikre vester, enkle og ikke-dødelige våpen til avanserte luftvernsystemer, missiler, stridsvogner og jagerfly.

Nylig gikk Per Eirk Solli ut i TV 2 og spådde en dominoeffekt for kampfly til Ukraina.

– Polen er en politisk døråpner, og nå vil flere følge etter slik vi så i spørsmålet om stridsvogner. Terskelen for å donere kampfly til Ukraina har blitt lavere, uttalte Solli til TV 2 den 22. mars.

Solli viste til Polen og Slovakias beslutning om å sende MiG-29-fly til Ukraina og hvordan det hadde fått blant annet Danmark til å vurdere donasjon av amerikanskbygde F-16-fly.

Sistnevnte vil dog kreve aksept fra USA. Det foreligger foreløpig ikke.

Putin truer med atomvåpen - igjen

Mens eskaleringen i våpenhjelp har fått enkelte til å frykte reaksjoner fra det russiske regimet, understreker Per Erik Solli legitimiteten i våpenhjelpen Ukraina nå får fra vestlige land og andre allierte:

– Russland er uten tvil angriper og provokatør. Russlands krigføring mot Ukraina bryter Folkeretten og utløser FN-paktens artikkel 51 som gir rett til selvforsvar, konstaterer Solli og legger til:

– Andre land har også innen Folkerettens ramme, mulighet til å gi militærhjelp til land som forsvarer seg. Alt Norge, Vesten og andre allierte som Japan og Australia nå gjør for Ukraina, er innen prinsippene i Folkeretten. Altså rettsregler mellom stater.

– Flere frykter likevel at eskalering i våpenhjelp vil føre til konsekvenser fra det russiske regimet, som over tid har truet med atomvåpen. Hva tenker du om det?

– Sovjetunionen og andre atomvåpenstater har siden 1950-tallet brukt atomvåpen til å avskrekke, men aldri brukt det. Trusselen om bruk av atomvåpen i Ukraina det siste året, er del av Putins frykt- og skremselstrategi, sier Solli resolutt.

– Et scenario Putin ikke tåler

Forsvarsanalytikeren viser til at Russland nå har gjort seg sterkt avhengig av Kina, som selv har advart Russland om i det hele tatt å true med atomvåpen:

– Hvis Russland skulle være så ukloke å bruke atomvåpen, oppnår de ingenting strategisk sett. De mister støtten fra Kina, sin viktigste allierte, og flere andre. Bruker Russland atomvåpen, vil det også føre til økt støtte til Ukraina, og Ukrainas allierte vil ikke lenger ha noen begrensninger.

Det leder til et scenario Russland og president Putin ikke kan tåle, mener Solli:

– Russland vil da bli en isolert pariastat i overskuelig fremtid. Alt taler for at veien fra atomtrussel til handling er meget lang.

– Ukraina fortsetter å imponere

Per Erik Solli anerkjenner at utviklingen i våpenhjelp til Ukraina, også har ført til nye forventninger fra Ukraina selv.

Gjentatte ganger har ukrainske myndigheter sagt at det haster med å få mer moderne kampfly fra Vesten, hvilket president Zelenskyj har omtalt som avgjørende for krigens utfall.

Solli, som selv var jagerflypilot for F-16, har til TV 2 poengtert hvor tidkrevende og urealistisk det i kampfasen vil være å trene opp ukrainske piloter til vestlige kampfly.

Men militæreksperten lar seg stadig imponere av hvor fort ukrainerne mestrer avanserte våpensystem, og viser til ukrainernes nylige opplæring av det amerikanske Patriot-luftvernsystemet på militærbasen Fort Still i USA:

– Til tross for at Patriot er et krevende system å beherske, gikk utdanningen meget bra. Sannsynligheten er høy for vellykket innføring av Patriot-luftvernet til forsvar av Ukrainas luftrom, sier Solli og nevner en aldri så liten kuriositet som nå trender på Twitter under navnet «soup-centric»:

– Det eneste lille problemet, som ukrainerne selv tok opp, var at de synes det var for få supper i kantinen.

Amerikanerne ble overrasket av hvor fort opplæringen gikk, men Solli ser en klar trend:

– Dette har vi også sett av andre avanserte våpensystem Ukraina har fått opplæring i, eller tildelt. Landet har ett svært kompetent militærpersonell.

Ber om langtrekkende våpen

I lenger tid har Ukraina innstendig bedt om mer langtrekkende våpen.

Det har vestlige land vært skeptiske til, da flere av disse kan klassifiseres som mer angrepsvåpen enn våpen til forsvar og motangrep, forklarer Per Erik Solli.

Ukraina har på sin side lovet at de kun vil bruke langtrekkende vestlige våpen mot russiske mål i okkuperte områder, ikke på russisk jord.

– Ukrainerne har derimot allerede angrepet mål inne i Russland, men med egne våpensystemer, sier Solli.

Forsvarsanalytikeren mener Ukraina selv er klar over hvilke begrensninger som følger med donerte våpen:

– Den politiske og strategiske dynamikken kan fort bli annerledes hvis Ukraina gjør det med avanserte våpen levert av USA, forklarer Solli og konstaterer:

– Jeg mener Ukraina ikke nødvendigvis trenger nye våpen-systemer nå. På kort sikt trenger de mer luftvern, droner, stridsvogner, pansrede personellkjøretøy og påfyll av artillerigranater.

– Dette våpenet vil ikke USA gi

I februar kunngjorde dog USA en ny våpenpakke til Ukraina, som inkluderte det langtrekkende rakettsystemet Ground Launched Small Diameter Bomb (GLSDB).

Solli tror det kan bli utslagsgivende.

– GLSDB, som er utviklet av amerikanske Boeing og svenske Saab, har en rekkevidde på 150 km. HIMARS, som Ukraina har hatt inntil nå, har kun 80 kilometer. Det kan tvinge russerne til blant annet å flytte sine forsyningsbaser lenger bort fra frontlinjen, hvilket gjør at etterforsyning og flytting av tropper går tregere for russerne, sier Solli og slår fast:

– Det gjør Russlands logistikk til et mareritt. Kriger vinnes og tapes faktisk mye grunnet logistikk.

Men ett våpen har USA gitt et foreløpig klart nei til:

– Ukraina har bedt om ATACMS, som har en rekkevidde på 300 km, men det vil ikke amerikanerne gi. ATACMS er nemlig et taktisk, ballistisk missil, som kan nå langt inn i Russland, forklarer Solli.

– Nei, der går grensen

– Så der går den foreløpige grensen for våpenleveranser. Hvor går den endelige grensen, tror du?

– Den røde linjen vil være å sende vestlige militære avdelinger inn i Ukraina for å slåss sammen med ukrainske styrker.

– Blir det noen gang aktuelt å krysse den grensen?

– Nei. Ingen Nato-land eller vestlige land vil sende militærpersonell inn i Ukraina, og det vil de heller ikke trenge, sier en fastbestemt Solli.

– Ukraina forbereder en motoffensiv og bygger nå opp flere armékorps. Det er mulig blant annet fordi den ukrainske befolkningen og deres militære organisasjon er stor, og har en eksepsjonell kampvilje og motivasjon. Noe de russiske styrkene ikke har, utdyper Solli.

– Hvorfor er det slik?

– Russland kjemper for å gjenvinne kontrollen over et naboland som de tidligere dominerte, og forhindre at Ukraina søker mot en vestlig økonomisk modell og demokratiske verdier, forklarer Per Erik Solli og slår fast:

– Ukrainernes motivasjon ligger i noe langt kraftigere: De kjemper for frihet og retten til en bedre fremtid.