Mens russerne slipper bomber, risikerer de alt for å redde Arina (6)
Ukrainske styrker og frivillige gjør nå alt de kan for å evakuere dem som er igjen i utbombede Bakhmut. Først og fremst barna.
Torsdag 2. februar ble de to norske frivillige hjelpearbeiderne, Sander Sørsveen Trelvik og Simon Johnson, angrepet av russisk artilleri da de var på et redningsoppdrag i Bakhmut, øst i Ukraina.
De unnslapp døden med et nødskrik.
Ukrainske myndigheter har lenge oppfordret ukrainere til å evakuere fra frontlinjen, og har beskrevet kampene i Bakhmut og nabobyen Soledar som krigens blodigste.
Men fremdeles er et par tusen beboere igjen i Bakhmut, som en gang var hjem til 70.000 mennesker.
– Rundt 200 av dem er barn, sier den ukrainske soldaten Pavlo Daycenko til Reuters.
Mens russerne fortsetter å bombe byen sønder og sammen, legger frivillige hjelpearbeidere, samt politi og militær ut på farefulle rednings- og evakueringsoppdrag for å berge liv.
Kampen for å redde Arina (6)
Det er 1.februar. Dagen før Sander Sørsveen Trelvik og Simon Johnson blir truffet av russisk artilleri i Bakhmut.
Pavlo Daychenko og hans enhet fra det ukrainske politiet og militæret legger ut på et evakueringsoppdrag.
Mens russiske raketter suser over byen, tar de seg frem til en bygning som bærer tydelige preg av krigen. Glass på vinduer er blåst ut og vegger har hull, men her finner de seks år gamle Arina sammen med sin oldemor og sine to besteforeldre.
Arina sitter i bestemorens favn når soldat Daychenko spør henne hvordan hun har det.
– Er det noen barn å leke med her for deg?
I det øyeblikket Daychenko er ferdig med å stille spørsmålet, høres nok et smell fra en eksplosjon.
– Nei, svarer Arina forsiktig før bestemoren fortvilet utbryter:
– Ingen barn skal måtte sitte skjult i et bomberom slik som Arina.
Arina (6): – Det smalt i hagen vår
– Du burde være på et trygt sted, du som er barn. Forstår du? spør soldaten seksåringen og får et nikk tilbake.
– Si meg, skyter og bomber russerne mye her? Er du redd?
Arina nikker nok en gang bekreftende og meddeler.
– En granat eksploderte i hagen vår.
Soldaten ser vitende på seksåringen og rekker henne en hjelm. Han forsøker å skape trygghet.
– Denne er for når vi nå skal gå ut, så ingenting kan treffe og skade hodet ditt. Vi soldater bruker også hjelmer. Kom, så går vi ut til bilen.
– Bare meg? Hva med de andre? spør Arina og løper mot bestefaren.
Til tross for ukrainske myndigheters innstendige oppfordring om å evakuere fra frontlinjen i øst, velger noen å bli.
Arinas oldemor vil la seg evakuere, men besteforeldrene akter å være igjen. Arina lar seg likevel til slutt overtale til å bli med soldatene og politiet, så lenge alle tre bamsene hennes også får være med.
Gjenforent med moren
Det er ikke mange timene før Arina likevel smiler fra øre til øre.
I Sloviansk blir hun gjenforent med sin 24 år gamle mor, Halyna Danylchenko, som er gravid i åttende måned. De hadde kommet fra hverandre, da hun ble evakuert av ukrainske soldater noen dager tidligere. Senere hadde hun bedt soldatene om de kunne gjøre en ny aksjon for å redde ut hennes datter.
– Mamma, mamma, en granat eksploderte i hagen vår, forteller Arina.
– Jeg hørte det, og det var derfor jeg ble så bekymret. Men nå er du her. Er du glad nå?
Arina svarer ikke med ord, men nikker og gir sin mor en stor klem mens hun smiler fra øre til øre.
Vil overtale alle til å evakuere
Denen gangen gikk oppdraget i Bakhmut fra for alle involverte.
Arina og hennes mor, Danylchenko, forteller Reuters at de skal enda lenger bort fra frontlinjen i øst og sikter seg inn mot hovedstaden Kyiv, som regnes å være langt tryggere enn Bakhmut.
I mellomtiden fortsetter arbeidet til Pavlo Daychenko og de andre som arbeider for å redde liv.
– Vi forsøker å overtale dem som er igjen ved fronten til å evakuere. Enten hele familien, eller barna. Barna trenger å være i et fredelig miljø, sier Pavlo Daychenko til Reuters.