SIVILE TAP: Flere angrep rammet Ukrainas hovedstad mandag morgen. Ekspert frykter store sivile tap. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
SIVILE TAP: Flere angrep rammet Ukrainas hovedstad mandag morgen. Ekspert frykter store sivile tap. Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Massive angrep: – Dette er en hevnaksjon

Mandag morgen rystes Ukrainas hovedstad og flere andre byer av russiske rakettangrep. Prøver Russland å utvide krigen?

Mandag morgen rammet flere eksplosjoner hovedstaden Kyiv.

Røyk stiger opp fra gatene, de er store materielle skader og flere biler står i brann. I en park i sentrum drives det førstehjelp på sivile.

Minst åtte er drept og tjuefire er skadd, opplyser ukrainske myndigheter ifølge AP.

I tillegg er det meldt om angrep i en rekke andre ukrainske byer.

Ifølge Tom Røseth, som er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, er angrepene langt ifra tilfeldige.

– Dette er en hevnaksjon, sier han.

Vi advarer om sterke bilder i denne saken.

Økt risiko for sivile tap

Sist Kyiv ble rammet av russiske angrep var 26. juni.

– Tidligere har russerne bombet utkanten av hovedstaden, men nå er det midt i sentrum. Skadeomfanget er ukjent, men dette er områder med mange universiteter, ambassader og statlig institusjoner, sier Røseth.

Han har fått tilsendt bilder fra kontakter i Kyiv og angrepene synes vilkårlige.

KRIGEN: Tom Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, og ekspert på Russland og Ukraina. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
KRIGEN: Tom Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, og ekspert på Russland og Ukraina. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Det er nærliggende å tro at de har brukt mindre smarte missiler, hensikten er å skremme og svare med terror.

I hovedstaden er livet og hverdagen gjenopptatt. Sivilbefolkningen har blitt vant til flyalarmene, siden det ikke har vært reelle angrep i senere tid.

– Selv om alarmen går, stopper man ikke aktiviteten, og da er det økt risiko for sivile tap, sier Røseth.

SKADD: Flere sivile i Kyiv ble skadd. Her får en kvinne helsetilsyn etter angrepene. Foto: Efrem Lukatsky / AP
SKADD: Flere sivile i Kyiv ble skadd. Her får en kvinne helsetilsyn etter angrepene. Foto: Efrem Lukatsky / AP

Det er missilangrep som har rammet hovedstaden.

– De bruker langtrekkende missiler som når godt inn i ukrainsk territorier. De bruker også S-300 antiluftvåpen som de har omkonfigurert til å nå bakkemål, som rammer forholdsvis upresist.

I tillegg til i hovedstaden, er det meldt om eksplosjoner i Lviv, Zhytomyr, Khmelnytsky, Dnipro og Ternopil, ifølge Kyiv Independent.

– En tydelig reaksjon

Lørdag rammet eksplosjoner Krimbroen, også kjent som Kertsjbroen, som går mellom Krim og Russland.

President Vladimir Putin gikk hardt ut, fordømte angrepet og kalte det en terroraksjon. Flere russiske militærbloggere krevde at Russland må slå hardt tilbake mot Ukraina.

– At de plutselig angriper Kyiv, er en tydelig reaksjon på Kertsjbroen, sier Røseth.

ANGREP: Eksplosjonene kommer et døgn etter at Russlands president Vladimir Putin ga ukrainske hemmelige tjenester skylden for lørdagens angrep mot Krim-broen. Foto: Gavriil Grigorov, / Sputnik / Kremlin / AP / NTB
ANGREP: Eksplosjonene kommer et døgn etter at Russlands president Vladimir Putin ga ukrainske hemmelige tjenester skylden for lørdagens angrep mot Krim-broen. Foto: Gavriil Grigorov, / Sputnik / Kremlin / AP / NTB

Mandag skal Putin lede et møte i det russiske sikkerhetsrådet. Ifølge Kreml skal de diskutere hvordan de skal svare på angrepet.

– Putin vil vise styrke før sikkerhetsrådsmøtet og at han har svart på det de mener er en terrorhandling. Kertsjbroen er imidlertid et legalt militært mål, ettersom det er hovedforsyningsåre for de russiske styrkene til Krim og sørfronten, mener eksperten.

Se deler av Putins tale mandag her:

Gjennom helgen har Russland også gjennomført flere angrep mot Zaporizjzja, hvor det var store sivile tap søndag. Det har også vært mindre anslag mot byen mandag.

DREPTE: Brannvesenet står i gaten etter et angrep i Dnipro. På bakken ligger tre drepte, som er dekt over med tepper. Foto: Leo Correa / AP / NTB
DREPTE: Brannvesenet står i gaten etter et angrep i Dnipro. På bakken ligger tre drepte, som er dekt over med tepper. Foto: Leo Correa / AP / NTB

En antiterroroperasjon

Røseth venter spent på hva som kommer frem under møtet i sikkerhetsrådet.

– Trolig vil angrepene være en avgrenset reaksjon i en kortere periode. Så er spørsmålet om de velger å utvide krigen til å omfatte flere områder, eller om de vil omdefinere hvor de ser krigen, sier eksperten.

Så langt har Russland valgt å kalle krigen for en «militær spesialoperasjon» hvor de har gått for en «delvis mobilisering».

Ifølge Røseth kan Putin komme til å kalle krigen for en «antiterroroperasjon».

– Det er en eskalering av ordbruken, som ikke har noen reell betydning for krigens gang. Da kan Putin si at alle som forsvarer Ukraina er terrorister, og det kan kanskje ha noe å si for behandlingen av krigsfanger. Når det kommer til de militære verktøyene, er det fleste allerede i bruk, sier han.

ØDELEGGELSER: Biler står i full fyr etter angrepene i Kyiv mandag morgen. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
ØDELEGGELSER: Biler står i full fyr etter angrepene i Kyiv mandag morgen. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

En utvidelse av krigen?

Dersom Putin velger å utvide krigen, har Russland også få nye virkemidler å spille på.

– De kan øke missilanslagene, men de begynner å bli tomme på missiler. De kan velge å øke brutaliteten mot sivile mål, som vi har sett de siste dagene. Jeg tror likevel retorikken er mest for den Russlands befolkning, og for å avskrekke ukrainerne, sier han.

For Ukrainas del, tror han de kommer gjenta behovet for mer vestlig støtte når det kommer til antiluftvåpen, så de kan beskytte byene.

– Ukraina vil fortsette å krige i Kherson. De har et mulighetsrom, og jeg tror ikke de lar seg skremme av anslag mot Kyiv og andre byer, det har de erfart før.