– Må ha plassert sprengstoff inne i demningen

Ukraina og Russland peker på hverandre etter den massive kollapsen i demningen ved Nova Kakhovka i Kherson-regionen i Ukraina.

Mengder på mengder med vann strømmer ukontrollert ut. Rundt 16.000 mennesker skal bo i områder med «kritisk risiko» for flom.

Den russiskokkuperte byen Nova Kakhovka ligger nå under vann. Det opplyser Vladimir Leontjev, som er utnevnt som ordfører av Russland, til det russiske nyhetsbyrået Tass. Rundt 600 hus er oversvømt, ifølge nødetatene.

Mens Ukraina sier Russland sprengte demningen, sier Russland at den kollapset etter ukrainsk beskytning. Ingen av påstandene er bekreftet fra uavhengig hold.

– Snodig

Palle Ydstebø, sjef for seksjon for landmakt ved Krigsskolen, sliter med å se hva partene skulle ha å tjene på å sabotere demningen.

– Hvis noen skulle ha nytte av å skape en sånn flom, må det være russerne, rett og slett for å oversvømme deler av områdene nedstrøms og gjøre tilgangen til områdene sør for elva mindre tilgjengelig.

De siste dagene har det kommet meldinger fra russisk hold om at en ukrainsk våroffensiv er i gang. Dnipro-elven renner langs store deler frontlinjen i krigen. En talsperson for det ukrainske forsvaret hevder Russland sprengte demningen for å hindre ukrainske tropper i å krysse elven.

Elven renner sørover mot russiskokkuperte områder. En flom ville derfor ramme også russernes stillinger og setter samtidig vannforsyningen på Krim-halvøya i fare.

– Det virker derfor snodig at russerne av den grunn velger skape en sånn flom, med tanke på de mulige ulempene det vil medføre, sier Ydstebø.

– Det kan hende det har kommet andre vurderinger, at russerne velger å trekke ut en del styrker vekk fra sørsiden av Kherson for å ha reserver klar til en ukrainsk offensiv, og dermed velger å legge store områder under vann.

Russland hevder på sin side at Ukraina har sabotert demningen for å ta vekk oppmerksomheten på det de hevder er mislykkede forsøk på en motoffensiv.

Vannforsyningen til kjernekraftverket i Zaporizjzja kan også bli etterlatt uten vann til kjøling. Dette ligger også i russiskokkupert område. Foreløpig sier det internasjonale atomenergibyrået at det ikke er noen umiddelbar trussel mot anlegget.

– Russisk påstand umulig

Til å begynne med nektet de russiske okkupasjonsmyndighetene for at det i det hele tatt hadde skjedd noe med demningen. Deretter gikk de ut med at demningen ga etter på grunn av ukrainsk beskytning og kalte det en «terrorhandling».

– Kan demningen ha kollapset som følge av ukrainsk beskytning, slik Russland sier?

– Ikke med de skytsene Ukraina har tilgjengelig. Selve kuttet i demningen virker å være et par hundre meter bredt. Dersom dette skal være en sprenging, og ikke en kollaps, må det ha vært plassert sprengstoff inne i demningen, sier Ydstebø.

– Artillerigranater, kryssermissiler og sånt ville dessuten skapt flere mindre hull og krater, ikke en sånn åpning som her.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj anklaget i oktober i fjor Russland for å planlegge å sprenge demningen for å oversvømme store områder. Han advarte om at handlingen ville føre til en katastrofe av historiske dimensjoner.

Kan være krigsforbrytelse

Ukraina har gått hardt ut og kalt den påståtte sprengningen for en «åpenbar krigsforbrytelse». Russland har kalt det et «terrorangrep».

Ydstebø sier en sprengt demning kan både være og ikke være en krigsforbrytelse.

– Det er vanskelig å si her og nå. Da må man vurdere den militære nytteverdien opp mot sivile følgeskader.

Mye vil med andre ord avhenge av hensikten til den som har sprengt en demning og hvilke hensyn som er tatt til sivile liv og lidelser.

– Det trenger i utgangspunktet ikke å være en krigsforbrytelse dersom den militære nytten vurderes som stor nok. Så må man ta høyde for det det måtte medføre av ødeleggelse av sivil infrastruktur, og spesielt om det vil påføre sivile dødsfall og store lidelser for sivilbefolkning nedstrøms, sier Ydstebø.