IKKE SUKKERSPINN: De er vakre å se på, men brukte fiskegarn kan forsøple både på land og til havs. For å løse problemet med plast i havet har biolog og gründer Glenn Mattsing funnet en løsning. Foto: Santiago Vergara/TV 2 .
IKKE SUKKERSPINN: De er vakre å se på, men brukte fiskegarn kan forsøple både på land og til havs. For å løse problemet med plast i havet har biolog og gründer Glenn Mattsing funnet en løsning. Foto: Santiago Vergara/TV 2 .

Løser plastkrisen i havet med å printe ut designmøbler

PENICHE, PORTUGAL: (TV 2 ): En kreativ gjeng med nordmenn, svensker og portugisere forsøker å løse havets helseproblem på utradisjonelt vis.

Surfere ligger i havet og venter på de perfekte bølgene. Solen steker behagelig varmt over de lange strendene langs Atlanterhavet. Bak en knall turkis fasade på et av de gamle fiskelagrene i kystbyen, ligger Peniche Ocean Watch. Innenfor dørene henger det som ser ut som fargerikt sukkerspinn. Ved et stort bord står Mafalda, Glenn og Alex og sorterer og renser fiskegarn i knalle farger.

PARADIS: Peniche er kjent som et sted for surfere. En gammel fiskerlandsby kombinert med moderne turisme. Her forsøker å gjeng nordmenn, svensker og portugisere å gjøre en forskjell for hav og lokalsamfunn. Foto: Santiago Vergara/TV2
SURFEPARADIS: Peniche i Portugal er en blanding av gammel fiskerlandsby og moderne turisme. Folkene bak Peniche Ocean Watch forsøker å gjøre en forskjell både for hav og kystsamfunn. FOTO: Santiago Vergara/TV 2

– Møbelprodusentene som printer hos oss på Sculptur i Sverige synes det er gøy å bruke orginalfargene, sier Glenn Mattsing, gründer og biolog. En høy svenske som har flyttet med familien til byen Peniche, litt nord for Lisboa.

Peniche er en blanding av gammel fiskerlandsby og moderne turisme, kjent som et surfe-paradis.

KREATIVT LAGER: Peniche Ocean Watch holder til i et gammelt lager for fisk og får blant annet støtte fra de norske EØS-midlene. Foto: Santiago Vergara/TV 2
KREATIVT LAGER: Peniche Ocean Watch holder til i et gammelt lager for fisk og får blant annet støtte fra de norske EØS-midlene. Foto: Santiago Vergara/TV 2

Her har Ocean Tech Hub LDA, et selskap startet av Robin Teigland og Jon Erik Borgen, sammen med portugisiske partnere, skapt Peniche Ocean Watch. Under mottoet «et hav av muligheter». Målet er å utvikle en «blå sirkulærøkonomi-modell» med innovative løsninger for havet og kystsamfunn. Med vekt på teknologi. Et eksempel er innsamling av brukte fiskegarn for resirkulering.

– Det er viktig å vise at det går an å gjøre noe med plastsøppelet. At alt ikke bare er håpløst, sier portugisiske Mafalda de Freitas.

Marinbiologen er delvis oppvokst i Storbritannia og Sverige, men har nå flyttet til Peniche.

HAR HÅP: Marinbiolog Mafalda de Freitas er optimistisk og tror det går an å løse plastkrisen i havet. Foto: Santiago Vergara
HAR HÅP: Marinbiolog Mafalda de Freitas er optimistisk og tror det går an å løse plastkrisen i havet. Foto: Santiago Vergara

Syke hav

Denne uken pågår FNs havtoppmøte i Lisboa. Ut fra toppmøtet kommer en dyster diagnose for havene våre. Selv om havet ser vakkert ut på overflaten, finnes det store problemer nede i havet. Som på langt nær er så kjente som klimaendringene.

– Vi ser ikke hva som er under overflaten. Vi har forurenset havet i en lang periode. Nå er situasjonen sånn at vi kan ikke lenger kan se det med det menneskelige øyet, sier Mafalda.

Raske fingere plukker tykkere plast-tråder ut av fiskegarn i nylon.

– Målet er å omgjøre gamle fiskegarn til verdier, forklarer Glenn.

Noen fiskegarn blir etterlatt på fiskefeltet, og forsøpler havet. Eller de ender på søppelfyllinga. Nå blir brukte garn samlet inn i samarbeid med fiskerne. De blir sortert, renset og vasket. Senere blir plasten kvernet opp og så lages det et produkt, pellets, som industrien vil ha.

PRINTET SØPPEL: Fiskegarn, kaffegrut og støtfangere 3D-printes ut som møbler. Foto: Ekbacken Studios AB, Sverige.
PRINTET SØPPEL: Fiskegarn, kaffegrut og støtfangere 3D-printes ut som møbler. Foto: Ekbacken Studios AB, Sverige.

– Vi har eksperiment ganske mye med stor-skala 3D-printing. Og Ekbackens Studios i Stockholm lager sine designmøbler hos oss. Ved at vi samler inn garnene her, og kjenner fiskerne som har brukt garnene, så kan vi følge historien helt fram til kundene.

De som kjøper designmøblene kan altså f.eks via en QR-kode lese om fiskeren og Peniche. Den digitale historien ligger som et lag på plasten når den selges til industrien.

Plasten er av god kvalitet og attraktiv for f.eks møbelbransjen. Det betyr også at hvis den hadde blitt i havet, hadde den ikke blitt brutt ned på kanskje flere hundre år.

Glenn har i flere år jobbet med avfall, og hvordan gjøre nytte av det. Av alt i fra kaffegrut til støtfangere på lastebiler.

– Det er lett å bli fascinert av fiskegarn. Det er forstyrrende å vite at de bare ligger på havbunnen og fisker for seg selv. Dette engasjerer mange. Jeg opplevde en hel del avfall i havet under en ekspedisjon jeg gjorde rundt Svalbard, som førte til at jeg begynte å se nærmere på dette.

I dag står en stor 3D-printer i Sverige som printer ut, blant annet designmøbler av fiskegarnene. Målet er å få en slik maskin lokalt også. I tillegg til å plassere en del av møblene, som f.eks benker i bybildet. Tanken er å gi noe tilbake til lokalsamfunnet, enten det er arbeidsplasser, bedre arbeidsforhold eller utemøbler.

Han bestemte seg for å ta med seg familien til Peniche for å leve nær havet. Særlig etter pandemien er det mange som forlater storbyer og flytter til steder som Peniche. Livet her er roligere enn i Lisboa, Oslo eller Stockholm, og har også andre fordeler:

– For å surfe, det må man gjøre her. Og drikke masse vin. Det hører med til jobben, ler han.

LØSNINGER: Ocean Tech Hub LDA, sammen med partnere som Glenn Mattsing, forsøker å lage en modell for blå sirkulærøkonomi. Foto: Santiago Vergara/TV 2
LØSNINGER: Ocean Tech Hub LDA, sammen med partnere som Glenn Mattsing, forsøker å lage en modell for blå sirkulærøkonomi. Foto: Santiago Vergara/TV 2

Droner fra Norge

Et annet prosjekt er Peladrone, som er støttet av norske EØS-midler. Peladrone handler om bruk av droner i fiskerisektoren. Ocean Tech Hub sammen med det norske selskapet Birdview, utvikler en drone, som kan finne ut hvor fisken er ved hjelp av kunstig intelligens. Dronene kan også brukes for å finne plast i havet.

DRONER: Fiskerne kjører gjerne sikk-sakk langs kysten for å finne fisk. Ved hjelp av droner skal fisket bli mer bærekraftig. Droner med ekkolodd kan også finne plast. Foto: Birdview, Norge
DRONER: Fiskerne kjører gjerne sikk-sakk langs kysten for å finne fisk. Ved hjelp av droner skal fisket bli mer bærekraftig. Droner med ekkolodd kan også finne plast. Foto: Birdview, Norge

– Det gir en mer bærekraftig måte å fiske på. Dronene er utstyrt med ekkolodd som senkes ned i vannet. De kan oppdage alt fra skilpadder, fiskestrømmer til plastsøppel, forteller Mafalda.

Luis Santana er en av fiskerne som samarbeider med Peniche Ocean Watch, både med fiskegarn og droner. Dronene kan gjøre arbeidsdagen kortere, ved at han slipper å dra ut og lete etter fisken. På tjue minutter gjør dronen den jobben. Fiskerne sparer også drivstoff.

BÆREKRAFTIG: Luis Santana er en av fiskerne som samarbeider med Ocean Tech Hub LDA og norske Birdview om et droneprosjekt. Foto: Elin Sørsdahl/TV 2
BÆREKRAFTIG: Luis Santana er en av fiskerne som samarbeider med Ocean Tech Hub LDA og norske Birdview om et droneprosjekt. Foto: Elin Sørsdahl/TV 2

– Dette er veldig framtidsrettet og vi kan dra nytte av dette. Det betyr at vi kan være mer effektive. Dronen kan bevege seg over et stort område ved bruk av lite energi, sier Luis.

For fiskerne har drivstoffet blitt 400 prosent dyrere. Ofte leter de sikksakk etter fisken, uten å finne den. På tjue minutter kan en drone gjøre den samme jobben.

Alexandre Fortunato Cruz er fra Peniche og jobber blant annet med å lære opp unge fiskere. Gjerne fra land et stykke unna Europa, som Indonesia. Rekrutteringen til fisker-yrket er vanskelig.

GIR TILBAKE: Alexandre Fortunato Cruz er fra Peniche. Noen av poenget med hav-prosjektet er å gi tilbake til lokalsamfunnet. Foto: Santiago Vergara/TV 2
GIR TILBAKE: Alexandre Fortunato Cruz er fra Peniche. Noen av poenget med hav-prosjektet er å gi tilbake til lokalsamfunnet. Foto: Santiago Vergara/TV 2

– De eldre fiskerne er i ferd med å pensjonere seg. Unge vil ikke bli fiskere på grunn av lav lønn. De jobber seks måneder og etter det har de ikke jobb på grunn av kvoter.

Projektet «Pelodrone» kombinerer både bærekraft, høsting av havet og bedre økonomi for fiskerne.

Håper på handling

Over 5000 politikere, næringslivsfolk og organisasjoner diskuterer denne uken politiske og teknologiske løsninger for å redde havene. Mafalda er lei av snakk og lite handling.

TOPPMØTE: Denne uken har FN et havtoppmøte i Lisboa. Håpet til mange av deltagerne er at det kommer noe konkret ut av møtet. Foto: Santiago Vergara/TV 2
TOPPMØTE: Denne uken har FN et havtoppmøte i Lisboa. Håpet til mange av deltagerne er at det kommer noe konkret ut av møtet. Foto: Santiago Vergara/TV 2

– Jeg håper at denne konferansen blir annerledes. At det kommer konkrete forandringer ut av den.