Lette desperat etter baby i brennende T-banevogn

– Det smalt og først skjønte jeg ikke helt hva som hadde skjedd. Men det forstod jeg kjapt da jeg så ut, sier han til TV2.

Christian kastet seg på telefonen til nødsentralen og ba dem sende så mange ambulanser som mulig. Så gikk han bakover i togsettet.

Synet som møtte ham har han tenkt på hver dag siden da.

– Jeg måtte få tak i et brannslokningsapparat for å slokke.

Det var mennesker som brant.

Det verste han opplevde

For T-banefører Christian Delhasse (63) startet dagen som vanlig. Han var på plass på jobb klokka fire om morgenen. Litt ute i skiftet registrerte han at det hadde skjedd noe på flyplassen. En eksplosjon.

Først angrep terroristene Zaventem flyplass i Brussel. To IS-terrorister passerte Starbucks i avgangshallen og utløste bombebelter som var festet på kroppen. Klokka var et par minutter på åtte om morgenen. Flyplassen var full av reiseklare passasjerer.

En time senere sprengte en tredje selvmordsbomber seg i en av vognene på T-banetoget til Christian. Tilsammen ble 32 mennesker drept av terroristene.

Han forsøkte å redde så mange som mulig. Noen var allerede døde. Da tåken etter brannslokningsapparatet lettet så han at det fortsatt lå overlevende på gulvet.

– Det var fortsatt folk som var i live, men som jeg ikke klarte å flytte på. De hadde deler av metall overalt. En mann lå på gulvet. Jeg turde ikke flytte ham, for jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Kona hans var ved siden av ham. Han ba om at jeg fikk henne ut. Hun ville ikke forlate stasjonen, så jeg fant et rolig sted til henne, forteller Christian.

Stemmen brister når han forteller om det som var sterkest denne morgenen.

– Det verste var en mor som lette etter babyen sin og jeg fant den ikke. Det var... Jeg lette overalt og jeg fant den ikke.

Da terroren rammet Christian hadde han jobbet over 30 år som T-banefører.

Dagen etter, klokka fire om morgenen, satte han seg inn i førerhuset på nytt.

– Jeg måtte jobbe dagen etter eller så hadde jeg aldri kunnet jobbe igjen. Jeg trengte også lønna for å betale for behandlingen til kona mi. Jeg var nødt og hadde ikke noe valg.

Føler seg glemt

I januar førtidspensjonerte han seg. I tillegg til senvirkningene av terroren som sliter på helsa, døde kona av kreft.

Seks år etter har han fortsatt ikke fått hjelp eller erstatning. Den eneste hjelpen han har fått er gjennom støtteforeningen Life4Brussels. Mange av terrorofrene er i samme situasjon. De føler seg glemt.

Mandag startet rettsoppgjøret etter terroren. I en spesialbygd rettssal i det gamle NATO-hovedkvarteret. Tilsammen er ti personer tiltalt, men bare ni møter i retten. Den siste er antatt død i Syria.

De fleste tiltalte var en del av en terrorcelle fra bydelen Molenbeek i Brussel. Flere av dem er allerede dømt til fengsel på livstid for terrorangrepene mot konsertlokalet Bataclan, Stade de France og kafeer i Paris.

Christian må vitne, men det blir ikke lett. Ensomheten har blitt hans beste venn. Han går sjelden ut, og handler når det er færrest folk i butikken. Christian har bare ett spørsmål til terroristene.

– Jeg vil veldig gjerne vite hvorfor. Det er det eneste spørsmålet jeg har. Jeg skjønner det rett og slett ikke.