Leif Magne våknet til bomberegn i Kyiv: – Dette er alvor

Leif Magne Helgesen er en erfaren sjømannsprest, som har jobbet i krigsområder flere ganger før. Søndag ankom han Kyiv.

– Jeg har jo noen hjemme som bryr seg, som ba meg ta ekstra forholdsregler. Jeg vil ikke bare være tøff, og det er noe med å ta de grepene man kan når man reiser inn i slike områder, sier han.

Etter Helgesen sjekket inn på et hotell i sentrum, passet han på å finne veien til bomberommet som lå to etasjer under bakken.

Før han la seg pakket han en sekk med vann, kvikklunsj, pass og litt lesestoff, som skulle stå klar.

Mandag morgen ble Helgesen vekt av en telefon fra resepsjonen, som varslet om at flyalarmen hadde gått. For første gang siden slutten av juni, ble Kyiv rammet av angrep.

– Da var det bare å komme seg opp av sengen, droppe dusjen, ta med sekken og komme seg raskest mulig ned, sier han.

NRK intervjuet Helgesen først.

– Dette er alvor

Helgesen beskriver bomberommet som en bunkers, innredet med senger, stoler og bord.

Flere andre mennesker hadde søkt tilflukt i rommet.

– Det var en rolig, avventende stemning. Vi kjente alle på frykten over at dette er alvor. Jeg fikk en klump i magen og følte at nå skjer det ting som jeg absolutt ikke har kontroll over, sier Helgesen.

Bilder fra hovedstaden viser massive ødeleggelser. Ifølge Reuters ble minst 10 ble drept og 60 skadd i angrepene.

– Det gjør selvfølgelig noe med meg. Dette er alvor, det er ikke bare en film, det skjer rett utenfor, sier han.

I bomberommet forsøkte flere å holde seg oppdatert gjennom nyhetene.

– Folk satt i grupper og pratet sammen. Noen leste, noen jobbet, noen sov. Noen smilte oppmuntrende, mens andre gråt mens de fikk oppdateringer om det som skjedde i gatene, sier Helgesen.

– Surrealistisk

Når TV 2 ringer Helgesen, har klokken passert 12.30. Han har akkurat kommet seg ut av bomberommet og går en tur i sentrum av Kyiv.

Han ser noen biler med blålys, og en del væpnede soldater.

– Det er litt surrealistisk. Det er frisk luft og sol ute. Folk sitter på uteserveringene, og det er et forsøk på leve normalt opp i alt. Også er det bare noen kvartaler lenger ned eksplosjonene skjedde, sier han.

Helgesen opplever angrepene til Russland som et forsøk på spre frykt og handlingslammelse befolkningen.

– Likevel opplever jeg at de ikke lar seg true til stillhet. De forsøker å leve sine liv, mens de frykter det verste, og håper på fred.

Selv om Helgesen selv også kjente på frykten, finner han noe fint i å være så nært på virkeligheten til menneskene i Ukraina.

– Dette er jo frykten som både nordmenn og ukrainerne som bor her lever med daglig. Det kan være godt å kjenne litt på det.

Sjømannspresten har reist til Kyiv for å møte lokale kirkeledere og skandinaver som oppholder seg i den ukrainske hovedstaden.

– Jeg prøver å spre litt håp og glede, og vise at de som fortsatt er her blir sett. Om samtalen kan være et lite pusterom, så er det bra, sier han.

Søndag fikk han høre at han «er den eneste internasjonale presten som drar til Kyiv i disse dager, når det er så store trusler mot byen».

Likevel sier Helgenes at han ikke har planer om å avbryte turen.

Usikre dager

– Planen er at jeg fortsette skal være her, også drar jeg med nattoget hjem på fredag, som planlagt.

Frem til da skal han i samtaler med nordmenn, skandinaver og lokale ortodokse prester.

– I dag skulle jeg egentlig møte en dansk journalist, men han måtte avlyse siden han måtte ut og dekke saken. Så får vi se om det blir ambassaden i morgen, eller om jeg må ned i bomberommet igjen, sier Helgesen.

– Du har ikke vurdert å avbryte turen?

– Jeg har ikke vurdert det enda. Det vil nok uansett være vanskelig å komme seg ut nå og skaffe nye billetter.

Sjømannspresten har tett kontakt med apparatet hjemme, og følger sikkerhetsrådene som gis.

– Men det er rart å rusle i solskinnet, en mandag, med et så alvorlig bakteppe.