Legger skylden på egen regjering for «Massakren i Cutro»

Under banneret «stopp massakren nå» og et krusifiks satt sammen av treverket fra et skipsvrak, marsjerte tusenvis av italienere over stranden Steccato de Cutro lørdag.

– Korset er et symbol for dagens lidelser, sier tidligere Riace-ordføreren Domenico «Mimmo» Lucano til AFP, sitert av France24.

Liket av en liten jente, antageligvis bare fire eller fem år gammel, har blitt ansiktet for «massakren i Cutro», hvor minst 76 mennesker ble funnet død. 30 av dem var barn.

Det skal ha vært 180 personer om bord. Antall døde er derfor trolig høyere enn 76.

Som politiker har «Mimmo» Lucano tatt til orde for en mer human asylpolitikk i mange år. Sammen med de andre demonstrantene klandrer Lucano egne myndigheter for å ikke bistå båtflyktningene som kom over Middelhavet.

Statsminister Giorgia Meloni, som er imot immigrasjon, har avvist påstanden om at mer kunne vært gjort fra myndighetenes side.

– Under disse nødssituasjonene er lokalsamfunnene i Calabria rystet, og det som råder er en solidaritetsånd som regjeringen ikke viser, sier Lucano.

Samtidig som italienerne markerte ofrene, ble tre andre overfylte båter reddet og bragt inn til italienske havner.

Hittil i år har nær 15.823 mennesker ankommet Italia, viser data fra landets innenriksminister. I tillegg har ytterligere 4000 flyktninger og migranter ankommet de siste fire dagene, ifølge Il Sole 24 .

Ignorerte mistanker

Den lite robuste trebåten som tok ut fra Tyrkia, hadde mennesker fra Afghanistan, Iran, Syria og Palestina om bord.

Til Reuters opplyser Det europeiske grense- og kystvaktbyrå, også kjent som Frontex, at de varslet italienerne.

Et Frontex-fly som patruljerte Middelhavet, oppdaget båten 64 mil fra den italienske kysten klokken 22.26 lørdag 25. februar. Fem timer før «Massakren i Cutro» finner sted.

Patruljen mistenkte at det båten var fylt med asylsøkere, opplyser de.

Et koordineringssenter for det italienske grensepolitiet ble varslet.

Røff sjø førte derimot til at politiets letearbeid ble avlyst. Politiet varslet ikke italiensk kystvakt i området.

Den pensjonerte kystvaktadmiralen Vittorio Alessandro sier til Reuters at myndighetene er mindre tilbøyelige til å bestille et redningsoppdrag for asylbåter enn for registrerte fartøyer.

– Hvis vi har å gjøre med båter som ikke involverer «migranter», har forholdsregler forrang, sier han til det globale nyhetsbyrået.

I 2022 ble det avdekket at EUs grensebyrå Frontex har finansiert greske «pushbacks», i strid med folkeretten.

Budbringeren fra helvete

– Ingen handlingsplan har klart å stanse flukten over Middelhavet eller Atlanterhavet, sier journalist og forfatter Kristina Quintano til TV 2.

I mer enn to tiår har forfatteren med kallenavnet «Budbringeren fra Helvete» dokumentert flyktningstrømmen over Middelhavet.

– Det eneste vi vet er at når en rute stenges, åpnes en mye farligere en og at smuglere må gå til mer drastiske tiltak for å få fraktet mennesker.

Det er «push-faktoren» som er avgjørende, sier hun:

– Det mennesker flykter fra, avgjør hvor mange mennesker som er på flukt og som krysser havene, ikke grensepolitikk.

I forliset var det mennesker fra Afghanistan, Iran, Syria og Palestina som var om bord.

Afghanistan, Iran og Syria er på verdenstoppen når det gjelder menneskerettighetsbrudd og fravær av kvinners rettigheter, etter tiårlange kriger. Den humanitære situasjonen til palestinerne på Vestbredden og i Gaza og Israel er også – som kjent – prekær.

«Når sluttet de å være flyktninger?» spør Quintano.

I likhet med demonstrantene i Cutro, mener «Budbringeren fra Helvete» at myndighetene i Italia, og EU for øvrig, fører en inhuman asylpolitikk.

– Vi står overfor en enorm humanitær katastrofe i verden, med rekordmange mennesker på flukt og en klimakrise som sørger for at mennesker mange steder ikke kan leve der de er, så skal vi gjøre alt i vår makt for å hindre dem i å komme hit, sier hun.

– Det er så skammelig at dette er vår arv og den historien vi gir videre til våre barn at jeg gremmes.

Strider med konvensjon

I 2017 signerte den italienske regjeringen en EU-sponset avtale med Libya, som ble forlenget i 2020. Denne avtalen er en del av EUs migrasjonsstrategi.

– Dette er stikk i strid med det såkalte ikke-retur-prinsippet i flyktningkonvensjonen, det som på engelsk heter: «The principle of non-refoulment», påpeker Quintano.

Ikke-retur-prinsippet er selve hjørnesteinen i beskyttelsen av flyktninger og innebærer at ingen skal returneres til tortur, forklarer hun.

Redd Barna, Amnesty International og 38 andre organisasjoner har anmodet Italia om å skrote den EU-støttede avtalen med Libya om å hindre båter i å nå Europa.

Tortur

Mellom 2017 og 2022 har Italia subsidiert 32,6 millioner euro til den libyske kystvakten. Også Norge har bidratt til den libyske kystvakten gjennom EUs fond for å bremse strømmen av flyktninger og migranter over Middelhavet (EUTF).

Pengene gjør den libyske kystvakten i stand til å avskjære asylsøkere før de når Europa.

I rapporten «Libya's dark web of collusion – Abuses against Europe-bound refugees and migrants» har Amnesty dokumentert hvordan kystvakten samarbeider tett med menneskesmuglere og lukker øynene for dem som betaler.

FN har gjentatte ganger advart om at migranter og flyktninger i Libya risikerer tortur, menneskehandel, voldtekt og andre overgrep.