Langer ut mot Russland – Lavrov kom og gikk

NEW YORK, USA (TV 2): Møtet i Sikkerhetsrådet er i gang. Lavrov avviser vestlige påstander.

Torsdag deltar Jonas Gahr Støre på et møte i FNs sikkerhetsråd hvor temaet er krigen og straffrihet i Ukraina.

Statsminister Jonas Gahr Støre gjorde det han kunne for å tilbakevise Russlands president, Vladimir Putins historiefortelling overfor sin egen befolkning om at Russland er under trusler fra Vesten.

– Regimet kommer med en lang liste av påstander. Som et europeisk land, natomedlem og nabo til Russland vil jeg understreke: Disse påstandene er usanne. Det er ingen militær trussel mot Russland, sier han.

Han er tydelig på at krigen er et brudd på folkeretten.

– Russland valgte å starte denne krigen, nå må de stoppe den, fortsatte han.

Lavrov svarer

Den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov, var ikke i salen under Støres innlegg. Lenge var det kun Russlands viseutenriksminister som satt og hørte på de ulike representantene.

Sergej Lavrov ankom imidlertid i tide for å fremme sitt eget innlegg, og gikk like etterpå.

LAVROV: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under møtet i Sikkerhetsrådet. Foto: Mary Altaffer
LAVROV: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under møtet i Sikkerhetsrådet. Foto: Mary Altaffer

I innlegget til Lavrov er det ikke noe selvransakelse å spore. Han snakker om nazister, fiktive kupp og fingerte folkeavstemninger. Argumenter som bygger opp under president Vladimir Putins narrativ om hvorfor det er viktig å handle militært i Ukraina.

– Det er forsøk på å skape en idé om russisk aggresjon, innledet han.

– Ingen tillit til ICC

Han sa også at han ikke har noen tillit til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som også er del av møtet.

– USA og deres allierte dekker med støtte fra internasjonale menneskerettighetsbyråer over forbrytelsene til Kyiv-regimet, fortsatte han.

Han legger oppsummert alt ansvar for krigen på Ukraina og myndighetene i Kyiv for å ha drevet «ukrainisering» av russere i Donbas, og hevder Vesten er en aktiv del av krigen ved å levere våpen til ukrainerne.

Han gjentok også påstanden om at massakrene i Butsja var iscenesatt av et ukrainsk propagandaapparat.

– Spesielt at han ikke vil høre

Det er første gang etter Ukrainakrigens start at det blir anledning til å stille Lavrov spørsmål offentlig. Det var på forhånd forventet høy temperatur på møtet, men det går ryddig for seg.

Før møtet sa Støre til TV 2 at han håpet på Lavrovs lydhørhet, og at han gir sin president hjemme i Russland en sannferdig rapport fra møtet. Det håpet ble trolig svekket etter Lavrovs opptreden.

– Det er spesielt at han ikke vil høre andres innlegg. Han kommer rett før sitt eget, og går når han har snakket, sier Støre.

Lavrov er en erfaren diplomat som har sittet flere perioder i Sikkerhetsrådet.

– Innlegget hans var heller ingen begrunnelse som gjør at man kan forstå krigen de fører, sier Støre.

Statsministeren beskriver stemningen i salen som alvorlig, men preget av stor internasjonal enighet.

– Den fortellingen som kommer fra Russland, får ikke støtte. Selv ikke av land som vanligvis støtter Russland, sier Støre.

Blinken langer ut

USAs utenriksminister Antony Blinken og andre tungvektere er også i salen. Blinken har nektet å møte Lavrov ansikt til ansikt etter at Russland gikk til krig mot Ukraina 24. februar.

– Verdensordenen som vi har bygget opp i denne sal, river Russland fra hverandre foran øynene våre, sier Blinken i sitt innlegg.

BLINKEN: USAs utenriksminister Antony Blinken under møtet i Sikkerhetsrådet. Foto: AMR ALFIKY
BLINKEN: USAs utenriksminister Antony Blinken under møtet i Sikkerhetsrådet. Foto: AMR ALFIKY

Han mener man skaper en mer utrygg verden hvis man godtar Russlands angrep på Ukraina, og krever at Russlands krigsretorikk og trusler om atomvåpen stanser umiddelbart.

FNs generalsekretær António Guterres og aktor i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khan skal også delta på møtet.

Blinken trekker fram viktigheten av å sikre bevis for krigsforbrytelser, og forfølge de ansvarlige rettslig.

Vetorett

Ukraina etterforsker 26.000 saker der det er mistanke om at Russland har begått krigsforbrytelser. 135 personer er så langt siktet. FNs sikkerhetsråd har vært ute av stand til å gjøre noe konkret for å få i stand et rettsoppgjør i kjølvannet av krigen.

Årsaken er at Russland er permanent medlem og dermed har vetorett i likhet med USA, Frankrike, Storbritannia og Kina.