KUNSTIG: Forskere ved Google har utviklet en kunstig intelligens som kan snakke som mennesker - og spille piano. Foto: Science Photo Library / NTB
KUNSTIG: Forskere ved Google har utviklet en kunstig intelligens som kan snakke som mennesker - og spille piano. Foto: Science Photo Library / NTB

Kunstig intelligens forbløffer: – Banebrytende

Googles nye oppfinnelse kan gjenskape naturlige stemmer og komponere musikk. Kun ved å høre en liten lyd.

Se for deg at Erling Braut Haaland leser lydbok for deg.

Eller at avdøde Kurt Cobain fra Nirvana både skriver og synger nye låttekster.

Dette kan snart være mulig.

Google har nemlig lansert en ny kunstig intelligens (AI) som klarer det som for kort tid siden hørte hjemme i en science fiction-film.

AudioLM, som AI-en heter, kan nemlig høre en kort lyd - og så skape sin egen fortsettelse.

Gi den tre sekunder fra en lydbok - AI-en fortsetter å lese med den samme stemmen. Det den sier finner den på selv.

Gi den tre sekunder av et musikkstykke - AI-en komponerer videre med lyden av det samme instrumentet.

Ifølge forskerne bak er stemmene og lydene den kunstige intelligensen lager så bra at folk sliter med å høre at de ikke er ekte.

Hør selv i videoen ovenfor. Lar du deg lure?

– Helt fantastisk

Partikkelfysiker og AI-ekspert Inga Strümke mener nyvinningen er banebrytende.

– Jeg syns det er helt fantastisk. Jeg tvilte ikke på at det her kom til å skje, men jeg forventet ikke at det skulle skje så fort.

Mange maskiner klarer allerede å skape tekst som gir mening. Robotiserte stemmer har også vært med oss lenge. Du kjenner kanskje Siri eller Alexa?

FORSKER: Inga Strümke forsker på maskinlæring og AI ved NTNU. Foto: NTNU.
FORSKER: Inga Strümke forsker på maskinlæring og AI ved NTNU. Foto: NTNU.

AudioLM kan lage setninger selv. Men den klarer også noe har vært typisk umulig for maskiner: Naturlig tonefall.

Det forbløffer AI-forskeren.

– Å lage et system som kontinuerlig kan skape innhold, og så produsere tonefall og lyd som passer til det, vitner om en fungerende oppmerksomhet, sier Inga Strümke.

Du kan høre alle eksemplene på hva AudioLM klarer her.

Tonefall faller naturlig hos mennesker. Vi gir språket vårt mening ved å bruke et viss tonefall.

Robotiserte stemmer høres for eksempel kunstig ut nettopp fordi tonefallet ikke tilpasset det som blir sagt.

Strümke forklarer at AudioLM nærmest virker å forstå hva den selv sier.

– Hvilken lyd den lager, avhenger av hvordan den tolker ordene, sier hun.

Lydbøker og musikk

Google understreker at AudioLM fortsatt er på forskningsstadiet. De vil ikke slippe teknologien helt fri ennå.

Strümke mener uansett nyvinningen kan føre til stor utvikling på flere områder i framtiden.

– Det kan tenkes at dubbing av filmer og opplesing av lydbøker slutter å være et yrke for mennesker, sier hun.

Med nok data kan den gjenskape hva det skulle være. Stemmen til Erling Braut Haaland, for eksempel.

PODKASTER: Sportsjournalist Marius Skjelbæk lager podkast i TV 2. En dag kan han kanskje bli erstattet av en kunstig versjon av seg selv. Foto: Aage Aune / TV 2
PODKASTER: Sportsjournalist Marius Skjelbæk lager podkast i TV 2. En dag kan han kanskje bli erstattet av en kunstig versjon av seg selv. Foto: Aage Aune / TV 2

AI-en kan også prege framtiden til musikk, tror Strümke.

– Vi kan se for oss at vi kan få kunstig intelligente musikkartister, som vil ha en mye større kapasitet for å skape musikk enn menneskelige artister, sier AI-eksperten.

Etiske utfordringer

Maskiner som snakker, eller spiller musikk, som mennesker, kan gi enorme muligheter for kreativitet og utvikling.

Men bør vi også være bekymret for utviklingen av denne typen intelligente maskiner?

Nei, mener eksperten. I hvert fall ikke i dette tilfellet.

– AudioLM kan ikke ta beslutninger for oss. Målet er at den skal etterligne noe som er veldig enkelt for mennesker, som er å tilpasse tonefall til det vi sier, sier Strümke.

Christoph Trattner, professor og senterleder på Media Futures ved Universitetet i Bergen, forklarer at ny teknologi alltid fører med seg nye etiske problemstillinger.

– Det er alltid et spørsmål om hvordan vi skal bruke teknologi, sier han.

Trattner forklarer at selv om hensikten til en nyvinning er god, vil det være noen som kanskje ønsker å bruke den til noe ondt.

Etterhvert som teknologi utvikler seg, må menneskene også utvikle metoder for å takle utfordringene som oppstår, mener professor Christoph Trattner. Foto: Aage Aune / TV 2
Etterhvert som teknologi utvikler seg, må menneskene også utvikle metoder for å takle utfordringene som oppstår, mener professor Christoph Trattner. Foto: Aage Aune / TV 2

Om bruk av AudioLM kan føre til svindel, plagiat eller falske nyheter, er fortsatt usikkert.

– Det er veldig vanskelig å si. Det åpner opp for et nytt etisk område. For nye utfordringer, sier Trattner.

Da blir det opp til oss å utvikle etikk på området, og løsninger på utfordringene, legger han til.

Mennesket og maskinen

Inga Strümke understreker at utviklingen innenfor feltet kunstig intelligens går svært fort.

En utfordring menneskene står overfor er når maskinene begynner å løse problemer for oss. Uten å si hvordan eller hvorfor.

Og det skjer stadig oftere i vår tid.

– Så lenge vi ikke forstår hva det er maskinene har skjønt, opparbeider vi oss en stor intellektuell gjeld, sier hun.

– Det er kult at datamaskiner slår Magnus Carlsen i sjakk, men enda kulere om vi kan lære noe nytt om sjakken av maskinene.

STORMESTER: Maskinene er overlegne menneskene i sjakk. Kan vi lære noe av dem? Foto: Rob Lever/AFP
STORMESTER: Maskinene er overlegne menneskene i sjakk. Kan vi lære noe av dem? Foto: Rob Lever/AFP