Krigshelt hedret på 100-årsdagen

SANTA MONICA, CALIFORNIA (TV 2): Den utvandrede sørlendingen Sven B. Svendsen satte livet på spill for en jødisk-amerikansk krigsflyver under andre verdenskrig. På 100-årsdagen ble han hedret for innsatsen.

Høsten 1943 bombet US Air Force-fly Knaben i Kvinesdal, der tyskerne hadde tatt kontroll over de strategisk viktige gruvene.

Ild ble gjengjeldt med ild. Et av de allierte flyene ble truffet av tyske kanoner og var i ferd med å styrte. Flykapteinen beordret mannskapet til å hoppe ut i fallskjerm og navigatøren David C. Besbris var den første til å forlate flymaskinen.

Under nedstigningen kom Besbris vekk fra det øvrige mannskapet. Hell i uhell, må man si, for han var den eneste som ikke ble fanget av tyske bakkestyrker da han fikk fast grunn under støvlene.

– Vanskelig oppdrag

Uker og måneder gikk. Besbris fikk både mat og husly av motstandsfolk i indre Agder, men tyskerne hadde fått nyss om at han var på frifot og trappet opp jakten. Omsider tok 22 år gamle Sven B. Svendsen på seg oppdraget med å eskortere Besbris ut av nazi-okkuperte Norge og inn i Sverige.

I dag, 78 år senere, beskriver sørlendingen selv oppdraget som vanskelig, ikke minst fordi jødisk-amerikanske Besbris «verken snakket norsk eller så norsk ut».

ESKORTERT OVER GRENSEN: Den jødisk-amerikanske navigatøren David C. Besbris (t.v.) fikk hjelp av motstandsmannen Sven B. Svendsen til å komme seg til Sverige. Foto: Privat
ESKORTERT OVER GRENSEN: Den jødisk-amerikanske navigatøren David C. Besbris (t.v.) fikk hjelp av motstandsmannen Sven B. Svendsen til å komme seg til Sverige. Foto: Privat

– Han stakk seg ut fra mengden og vi skulle ta oss gjennom flere hundre kilometer med tyskokkupert land. Sjansen for at vi ble tatt var stor, og hvis så skjedde, ville den påfallende rettssaken hatt en sikker utgang, sier Svendsen.

Sambandsenhet for Kompani Linge

Svendsen var på dette tidspunktet selv på flukt fra Gestapo. Som student på Norges Tekniske Høgskole i Trondheim, hadde han engasjert seg i motstandsbevegelsen og dannet en gruppe som forberedte aksjoner ved en alliert bakkeinvasjon.

DEKKNAVN: Sven B: Svendsen reiste under falsk identitet, da han var aktiv i Milorg. Foto: Privat.
DEKKNAVN: Sven B: Svendsen reiste under falsk identitet, da han var aktiv i Milorg. Foto: Privat.

Han rigget også opp en radioantenne gjennom pipa på studentværelset. Sambandsenheten ble brukt av Erik Gjems-Onstad, kaptein i Kompani Linge, som oppdaterte allierte i Storbritannia om den tyske skipstrafikken.

Selv har han fortsatt sterke minner om tiden han satt vakt ved vinduet i studentboligen, mens informasjon ble kringkastet over Nordsjøen og tyske soldater patruljerte Trondheims-gatene.

Aktiviteten, som Svendsen var en del av, ergret Hitler. Føreren utstedte en derfor ordre som fastslo at radiooperatører skulle skytes hvis de ble oppdaget.

Gestapo på nakken

Heldigvis var det huseieren til Svendsen som først oppdaget sambandsenheten. Hun ville angi ham omgående, men etter at han hadde utvist sine beste overtalelseskunster, ga hun ham et tretti minutters forsprang før hun gikk til Gestapo. Svendsen rasket med seg alt han eide og gikk i dekning.

Det var altså en 22-åring som selv var på rømmen, som la sine beskyttende vinger over den nedskutte navigatøren David C. Besbris. Etter å ha reist fra Trondheim til Kristiansand, hadde Svendsen søkt tilflukt i en knøttliten hytte i bymarka. Faren hans hadde blitt arrestert og sendt på Grini.

Risikoen for at Svendsen ville bli fengslet og torturert, samt at tyskerne ville trappe opp sanksjonene mot familien, var fortsatt betydelig. Likevel forlot han altså gjemmestedet og satte kurs mot Sverige. Med en jødisk-amerikaner på slep.

– Hver dag under krigen stilte jeg meg selv spørsmålet hvorfor jeg risikerte så mye. Jeg kom alltid frem til samme svar, nemlig at det motsatte ville føre til at vi levde under tysk herredømme, sier Svendsen om sjansespillet i dag.

Toget til Drammen

I en hemmeligstemplet etterretningsrapport fra 1944, beskrives David C. Besbris ferd mot friheten i tospann med Svendsen.

Gode medhjelperne fra indre Agder hadde hjulpet amerikaneren med falsk pass og dresset ham opp i en tidsriktig bondebekledning. Svendsen plottet fluktplanen og instruerte ham til å spille døvstum, hvis han ble stilt overfor Gestapo eller tyske soldater.

Sammen tok de to toget fra Mosby utenfor Kristiansand mot Oslo. Selv om det meste var planlagt ned til minste detalj, var det også snubletråder langs veien.

Like etter avgang kom en tysk soldat inn i kupeen og satte seg på tverrsetet. I jakkelomma hadde Svendsen en Browning-revolver og han rettet straks løpet mot tyskeren. Slik ble de sittende i flere timer: Motstandsmannen som var klar til å skyte og tyskeren som ikke engang visste han var i skuddlinjen.

«Ja, vi elsker» i Sverige

Besbris og Svendsen hoppet så av toget i Drammen og tok et lokaltog videre til Oslo, da de ville unngå det tunge tyske militæroppbudet på Vestbanestasjonen i Oslo.

I Oslo gjenopptok Svendsen kontakten med både slekt og kamerater i Milorg. Med den nazi-vennlige avisen Fritt Folk under armen, kunne han gå fritt rundt i hovedstaden, men han visste det hastet å få Besbris ut.

En vinternatt kravlet de derfor under presenningen på lasteplanet til et tysk kjøretøy som skulle østover. Sjåføren var norsk, og noen timer senere sto de i en skogslysning noen mil fra svenskegrensa.

ENDELIG FRAMME: Den jødisk-amerikanske navigatøren David C. Besbris, hadde vært 100 dager «missing in action», da han omsider kom seg i trygghet i Sverige. Foto: Privat.
ENDELIG FRAMME: Den jødisk-amerikanske navigatøren David C. Besbris, hadde vært 100 dager «missing in action», da han omsider kom seg i trygghet i Sverige. Foto: Privat.

Med ski på beina bega de seg deretter ut på den siste etappen mot krigsnøytral grunn.

– Davids skiferdigheter var ikke de beste. Dessuten hadde han fortsatt store smerter i ryggen etter at han ble skutt ned. Men han ga ikke opp og vi kom oss omsider til Sverige. Vi sang «Ja, vi elsker» da vi skjønte vi var på den andre siden av grensen, sier Svendsen.

– Gjort sitt beste for å gå under radaren

23. november i år fylte Sven B. Svendsen 100 år. I anledning feiringen til motstandsmannen, som nå bor i California, troppet konsulen i San Francisco, Helge Marstrander, opp med to bursdagspresanger: Regjeringen minnemedalje og forsvarets deltagermedalje.

Marstrander mener det er merkelig at Svendsen ikke har blitt hedret for krigsinnsatsen før. Samtidig tilføyer han at jubilanten «har gjort sitt beste for å gå under radaren».

– Krigsinnsatsen hans var stor. Han tok enorme sjanser for vår alles frihet. Men han flyttet utenlands like etter krigen og gjorde aldri noe stort nummer ut av eget bidrag. Han tilhører jo det man på engelsk kaller «the silent generation» og det virker som det var naturstridig for ham å skryte av egne bragder.

FEIRET MED GODE VENNER: Sven B. Svendsen feiret 100-årsdagen med gode venner i Santa Monica, California. Foto: Fredrik Kalstveit.
FEIRET MED GODE VENNER: Sven B. Svendsen feiret 100-årsdagen med gode venner i Santa Monica, California. Foto: Fredrik Kalstveit.

Trosset farens ønske

Svendsens eldste datter, Liv Finne, stiller seg bak Marstranders beskrivelse.

– Jeg tror jeg var fjorten år første gang jeg hørte at faren min var en krigshelt. Han er en beskjeden mann, som aldri har higet etter rampelyset. I tillegg var jo krigen en tøff tid, som det ikke var lett for ham å snakke om.

At jubilanten nå til sist får litt heder og ære, skjedde heller ikke på hans eget initiativ.

– Nå som han fylte 100, tok vi kontakt med det norske konsulatet i San Francisco med forespørsel om han kunne få en bursdagshilsen fra kongen i anledning bursdagen, sier Finne.

– Da vi fikk spørsmål om hva han hadde gjort i livet, informerte vi dem om krigsinnsatsen. Selv ville han aldri gjort et slikt fremstøt, men vi syntes vi hadde rett til å overstyre han når han fyller 100. Denne dagen og dette livet er større enn ham selv.

BESTEFAR: Sven B. Svendsen har fire døtre og seks barnebarn i sitt nye hjemland. Foto: Fredrik Kalstveit.
BESTEFAR: Sven B. Svendsen har fire døtre og seks barnebarn i sitt nye hjemland. Foto: Fredrik Kalstveit.

Suksessfull ingeniør

Svendsen begivenhetsrike liv ble også knapt nok mindre handlingsspekket etter krigens slutt:

Han utdannet seg til glideflypilot i Canad. Menget seg med Sonja Henie, Gunnar «Kjakan» Sønsteby og Jan Baalsrud i New York. Dro hjem til Norge og fullførte ingeniørutdannelsen. Var med å bygge en topphemmelig forsvarsanlegg på Grønland. Siden brakte ingeniørkunstene ham til Spania, Japan og Venezuela.

Underveis giftet han seg og fikk fire døtre. Til sist etablerte familien seg i California, der han også har ledet flere høyprofilerte byggprosjekter.

Inspirerte «Den tolvte mann»

Til stede på 100-årsfeiringen til Svendsen var også filmregissør Harald Zwart og produsent Veslemøy Zwart, som er naboer av Svendsen i Santa Monica. Førstnevnte forteller at han brukte jubilanten som ekspertkilde under arbeidet med «Den tolvte mann»

– Da vi jobbet med film om Jan Baalsrud, nevnte han at han kjente Jan fra deres dager sammen i New York. Da hadde vi masse samtaler og han fortalte meg mye om hva slags karakter han var, for det var ikke lett å plukke opp andre steder. Sven fortalte meg blant annet at han elsket å løpe om kapp, selv om han ikke hadde tær. Den historien inspirerte en feberdrøm-sekvens i filmen, der Jan løp om kapp med seg selv.

SIDE OM SIDE: Taleholder Veslemøy Zwart og Harald Zwart er gode naboer av Sven B. Svendsen i Santa Monica, California. Foto: Fredrik Kalstveit.
SIDE OM SIDE: Taleholder Veslemøy Zwart og Harald Zwart er gode naboer av Sven B. Svendsen i Santa Monica, California. Foto: Fredrik Kalstveit.

Zwart sier at han også har hatt mange interessante samtaler med naboen om ting som ikke angår krigen.

– Han har mye å fortelle, og det er veldig hyggelig å prate med ham. Han har jo blant annet jobbet med den hyperloop-tunnelen til Elon Musk, og i hele sin ingeniørkarriere jobbet med det nyeste av det nye.

Sirkelen sluttet

På en av de mange foretningsreisene Svendsen var ute på på 1970-tallet, gikk han forbi en offiserkledd mann med et gjenkjennelig navneskilt. Beskjedenheten holdt ham tilbake, men nysgjerrigheten var sterkere og spørsmålet glapp ut av ham der inne på flyplassområdet:

– Hva er fornavnet ditt, sa han til mannen med etternavnet Besbris.

Den uniformerte mannen svarte ikke.

– Sven! sa han bare.

Så reiste han seg og slo armene rundt medhjelperen, som han ikke hadde sett på tretti år. Det viste seg så at Besbris og Svendsen ikke bare skulle om bord med samme fly tilbake til California, men at de i årevis hadde bodd like ved hverandre i Santa Monica.

Gjensynsgleden smittet snart over på de andre flypassasjerene og de gjenforente kameratene ble påspandert champagne hele veien hjem til Los Angeles.

ENDELIG HEDRET: Mer enn 75 år etter andre verdenskrig fikk Sven B. Svendsen endelig tildelt edelt metall for krigsinnnsatsen. Foto: Fredrik Kalstveit
ENDELIG HEDRET: Mer enn 75 år etter andre verdenskrig fikk Sven B. Svendsen endelig tildelt edelt metall for krigsinnnsatsen. Foto: Fredrik Kalstveit

Siden holdt de kontakten og de to herrene besøkte Norge sammen i 1979, der Besbris endelig fikk takket de andre motstandsheltene, som hadde hjulpet ham under krigen.