Kona er russisk. Daniel Viksund hjelper ukrainerne

– Jeg klarte ikke se på at Europa gikk til helvete, forklarer Daniel Viksund og løfter en kasse ombord i varebilen sin.

Der står esker, poser og sekker stablet sirlig. Alt skal til Ukraina.

– Her har vi ullsokker, ullklær, medisinsk utstyr, aggregater og annet militært utstyr, sier Viksund til TV 2.

Han åpner en av kassene og viser frem:

– Her har vi vinterbekledning, regntøy utlevert i Forsvaret, støvler og den slags, ramser han opp.

Klærne er donert av veteraner fra alle kriker og kroker av Norge.

– Og dette er det behov for?

– Dette er det absolutt behov for! Noe av det er gamle ting, som denne feltskjorten fra 1960-tallet - men det fungerer. Det er dette vi er knallgode på i det norske forsvaret; overlevelse om vinteren.

Russisk kone

Da Russland invaderte nabolandet Ukraina 24. februar 2022, måtte Viksund gjøre noe.

Engasjementet er også av personlig art, for 38-åringens kone er russisk.

– Gjennom kona mi følte jeg en tilknytning og hadde et behov for å hjelpe til. Hun er sterkt imot krigen, sier Viksund.

– Vi bestemte oss for å gjøre noe, og opprettet en Spleis. Jeg delte den på ulike veteransider på Facebook, og det ble et voldsomt engasjement, sier Viksund.

På fire dager samlet de inn 75.000 kroner, og uken etter leide de en semitraler med kurs for Polen.

Siden da har det blitt flere turer, også inn i Ukraina. I sommer så organisasjonen Veteran Aid Ukraine (VAU) dagens lys.

Organisasjonen har særlig spesialisert seg på droner. De samler inn hobbydroner og kjøper inn proffdroner, og sender alt til Ukraina.

Julegaver til Ukraina

Når TV 2 treffer Viksund i en garasje i Åsane utenfor Bergen, er han klar for en ny reise til Ukraina.

Målet er å være på plass i det krigsherjede landet i forbindelse med nyttår og den ortodokse julefeiringen 6. og 7. januar.

Og denne gangen er det ikke bare militært utstyr med i kolonnen som skal nedover.

For på den 3300 kilometer lange reisen fra Bergen til Kharkiv, er det også pakket ned 810 kosebamser og norsk melkesjokolade.

Første stopp ved ankomst Ukraina blir derfor et barnesykehus i hovedstaden Kyiv.

– Vi har en visjon om at når krigen en gang tar slutt, så skal vi fortsette med å gi humanitær hjelp, da i første rekke til veteran-familier.

– Vi begynner derfor med bamser som et første ledd i dette, forklarer Viksund.

Juleglede

Det er tidlig morgen i den ukrainske hovedstaden når kolonnen fra VAU stanser utenfor sykehuset.

Barna gnir søvnen ut av øynene mens de forsiktig pakker opp gavene de har fått.

– Åh, en kosebamse! Det liker du jo godt, stråler en mor til den lille datteren sin.

Med store øyne tar den lille jenta inn synet av den store sjokoladeplaten:

– Kanskje du skal spise litt grøt først, sier moren forsiktig.

Det er tydelig at oppmerksomheten faller i smak hos både barn og foreldre.

– Tenk at folk har brukt så mye tid og kjørt så langt for å bringe glede og håp til barna, sier Aleksej, en av fedrene på sykehuset.

Sønnen hans Maksym er autist, og skal i likhet med mange av de andre barna tilbringe nyttår og den ortodokse julehøytiden på sykehuset.

– Tenk at vi kan feire litt selv om situasjonen er så vanskelig som den er. Tusen, tusen takk, sier han rørt.

Også for Viksund og de andre nordmennene gjør besøket på sykehuset inntrykk.

– Det er tydelig at de ikke har fått så mye besøk før, og selv om barna var litt sjenerte, var det veldig god respons, sier Viksund fornøyd.

– Trenger alt

Fra Kyiv går turen videre til Ukrainas nest største by, Kharkiv.

Her skal mye av det militære utstyret de har med fra Norge distribueres. Derfra fraktes det videre til fronten i Donbas, nærmere bestemt byen Bakhmut.

Her har kampene rast i mange måneder.

– De trenger alt i store mengder. Her pågår det nå en skyttergravskrig som minner mer om Verdun i 1. verdenskrig enn 2022, sier Viksund.

Etter hvert har VAU fått et godt nettverk i Ukraina, og de vet at utstyret de kommer med, havner der det skal.

– Vi har besøkt dem en rekke ganger, og er 100 prosent sikre på at alt kommer frem der det er behov.

– Det har vært den store gleden oppi dette; å bli kjent med ukrainere og danne nye vennskap, sier han.