Konferansen åpnet 1. august og ble avsluttet fredag. I likhet med forrige gjennomgang av ikkespredningsavtalen i 2015, ble det heller ikke denne gang enighet om noen slutterklæring. Foto: Yuki Iwamura / AP / NTB
Konferansen åpnet 1. august og ble avsluttet fredag. I likhet med forrige gjennomgang av ikkespredningsavtalen i 2015, ble det heller ikke denne gang enighet om noen slutterklæring. Foto: Yuki Iwamura / AP / NTB

Kollaps i atomforhandlinger

Russland har blokkert slutterklæringen fra FN-konferansen der nedrustning av atomvåpen sto på agendaen.

Den fire uker lange konferansen ble avsluttet i New York fredag. Ikkespredningsavtalen fra 1970 behandles på konferansen hvert femte år. Årets konferanse er to år forsinket på grunn av pandemien.

Ønsket bindende tidsfrister

Noen land og ikke-statlige organisasjoner hadde håpet på at det ble etablert bindende tidsfrister for avvikling av atomvåpen i verden.

– Jeg beklager dypt at denne konferansen ikke klarte å enes, sa Gustavo Zlauvinen, som ledet møtet fredag, etter at møtet var blitt avsluttet.

Den russiske delegaten Igor Visjnevetskij sa at landet hans var uenig på fem punkter i den 36 sider lange slutterklæringen. Han oppga ingen detaljer, men hevdet at det russiske synet også hadde støtte fra andre land.

Men etter den russiske uttalelsen sto delegater fra flere titalls andre land fram og sa de var enige i slutterklæringen, og at de var skuffet over at man til slutt ikke kunne enes om teksten.

Skuffet over norske myndigheter

Røde Kors er svært bekymret over at forhandlingene for ikkespredningsavtalen er brutt.

– Kollapsen i atomvåpenforhandlingene øker risikoen for at atomvåpen igjen skal brukes, sier generalsekretær Bernt G. Apeland i Røde Kors Norge.

Han mener Norge må ta initiativ for å ta forhandlingene videre, og er skuffet over at norske myndigheter ikke har vært tydeligere i sin støtte til fokuset på de humanitære konsekvensene av atomvåpen.

– En verden som bygger større avstand og uenighet mellom stater, er en mer utrygg verden. Det er nå behov for en ekstraordinær innsats som Norge kan lede an i, fastslår Apeland.

Ukrainaoppgjør

En annen russisk representant hevdet at de andre deltakerlandene hadde brukt konferansen for å ta et oppgjør med Russland som følge av krigen mot Ukraina, i stedet fomr å jobbe for kjernefysisk nedrustning.

Ikkespredningsavtalen gjennomgås hvert femte år, men på grunn av koronapandemien ble den avlyst i 2020 og kunne først holdes i år.

Det ble heller ingen enighet om slutterklæring etter forrige gjennomgang i 2015.

Avtalen trådte i kraft i 1970 og har så langt blitt ratifisert av 191 land.