Kniver om Putin-støtte i Beijing

Kina vil jobbe for fredssamtaler mellom Russland og Ukraina, sa seniordiplomat Wang Yi under sikkerhetskonferansen i München.

Vestens ledere ønsker initiativet forsiktig velkomment, men vil holde et våkent øye på det stadig tettere forholdet mellom Russland og Kina.

– Vi følger nøye med på forholdet mellom Kina og Russland, som blir stadig sterkere, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under samme konferanse.

Hva kineserne vil fremme av forslag i detalj, vet vi lite om. Men seniordiplomaten Wang Yi har fortalt at myndighetene i Beijing vil vektlegge to ting i sitt forsøk på å skape fred.

• Ukrainas territorielle integritet
• Russlands legitime sikkerhetsinteresser

Dette er to punkter som ikke er lett forenlig, ifølge Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Selv har han forsket på Russlands politikk overfor Kina

Utfordring

Røseth mener ett fredsinitiativ i utgangspunktet er positivt.

– Men her kommer det nok til å komme nyheter som går over hodet på ukrainerne, sier han til TV 2.

– Og det blir utfordrende.

Det er også mye spenning knyttet til om eller hvordan Kina vil beskytte russernes interesser – og hva som blir responsen fra politikerne i Vesten.

For selv om Kina det siste året har generelt nektet å omgå sanksjoner på Moskvas vegne og selge våpen til Russland, samarbeider de to statene.

– Kina og Russland har nå hatt et veldig godt forhold over tid. Det er også snakk om at Kina støtter Russland i handel og med noe militært materiell som ikke er sanksjonsbelagt.

Knivfekting i Beijing

Kina balanserer på en tynn line, ifølge Røseth; på den ene siden vil de ikke falle ned i den russiske sanksjonsgrøfta, og på den andre siden vil de ikke miste viktig handel med USA og Europa.

– Det er interessemotsetninger som det knives om i Beijing. De ønsker jo først og fremst å ha en god økonomisk relasjon med Vesten.

Men økonomiske bindinger med Russland har også vist seg å være viktig for kineserne. Derfor har Kina, i tillegg til å avstå fra å stemme imot Russland i FN, støttet Russlands begrunnelse for konflikten på diplomatisk vis.

Som følge av det har Kina høstet goder som rabattert russisk olje. I tillegg styrket kineserne den generelle handelen med Russland, som økte med 34,2 prosent i 2022 til rekordhøye 190 milliarder dollar.

– Kina gjentar veldig mye av den russiske retorikken, sier Tom Røseth.

– Kina frykter jo at partneren [Vladimir Putins regjering], som er en veldig god partner for å opponere mot USA, skal forsvinne.

«Eksistensiell» krig

For kineserne er det ikke nødvendigvis viktig at Russland vinner krigen i Europa, men at president Vladimir Putin ikke taper.

– Kina frykter jo en kollaps av den russiske stat, sier Røseth.

I løpet av våren og sommeren 2022 hadde Russland ikke nådd noen av sine overordnede militære mål, som å okkupere hovedstaden Kyiv. Høsten vitnet verden et taktskifte, hvor ukrainerne, i en sjokkerende motoffensiv, tok tilbake store deler av eget land.

Som følge av motgangen bygget Kreml opp en retorikk om at et potensielt tap i Ukraina vil føre til en eksistensiell trussel for russerne.

– Den russiske retorikken går jo på at om de taper denne krigen, er det en eksistensiell trussel for Moskva, for da vil den russiske føderasjonen falle fra, og Putin falle fra som leder.

– Og at det da kan ende i noe enda verre?

– Det er jo det russerne selv prøver fremme denne krigen som: en eksistensiell krig.

Men etterretningslæreren understreker at dette er en krig hvor Russland egentlig kan gi seg, og fortsatt overleve som en stat.

– Men det er opp til det russiske lederskapet om de skal dra dette ut til å bli en eksistensiell kamp for det russiske samholdet og staten som sådan.