– Kjenner krigen på kroppen

– Moldova har tatt imot mange flyktninger, og gjør det de kan for å hjelpe sine naboer i Ukraina. Samtidig er landet under sterkt press fra Russland, og kjenner konsekvensene av krigen på kroppen, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

– Skal kjennes i Moskva

Torsdag morgen landet statsministeren i Moldova, for å delta sammen med 45 andre stats- og regjeringssjefer på et europeisk toppmøte. For andre gang arrangeres European Political Community (EPC), kalt «Europas FN».

EPC ble opprettet etter at Russland invaderte Ukraina. I tillegg til 27 EU-land, deltar 20 europeiske land. To land har ikke fått invitasjon, Russland og Belarus.

Med seg fra Norge hadde Støre en halv milliard kroner i støtte til Moldova. Konsekvensene av krigen er store i Ukrainas naboland. Pengene skal brukes til å håndtere problemer landet har på grunn av krigen.

– Det er viktig at Moldova opplever at de ikke står alene i denne vanskelige situasjonen, men at de er en del av det europeiske fellesskapet som står sammen mot Russlands krigføring i Ukraina, sier Støre.

Toppmøtet foregår på vinslottet Mimi, bare 28 minutter fra den ukrainske grensen. En høyt plassert kilde i EU sier den viktigste beskjeden toppmøtet gir er familiebildet. Det offisielle bildet som viser alle deltagerne på toppnivå.

– Hvordan tror du det oppfattes i Moskva når i underkant av 50 land samles rett ved grensen til Ukraina. Det er et sterkt symbol.

Trygt for toppene ?

Det har vært reist spørsmål om det er trygt å samle så mange stats- og regjeringssjefer så tett på krigen. I januar og februar krysset flere russiske raketter luftrommet i Moldova.

Landets president Maia Sandu har bedt vestlige land om moderne luftvernsystemer. Under toppmøtet hjelper flere land til med logistikk og sikkerhet. Dette er det største arrangementet Moldova noen gang har organisert. Landet har søkt medlemskap i EU og har som mål å bli medlem innen 2030. Over hele hovedstaden henger EU-flagg og plakater med Moldova2030. Et av problemene for Moldova før medlemskap er utbryterrepublikken Transnistria, som ikke er anerkjent som land internasjonalt.

Kutt i gassforsyningen fra Russland og bombet infrastruktur for strømforsyning i Ukraina, har ført til akutt energikrise i Moldova. Denne uka forsvant strømmen flere steder i hovedstaden Chisinau. Krisa har rammet folk i Moldova hardt og har truet med å destabilisere den politiske situasjonen i landet. I tillegg er landet utsatt for hyppige cyberangrep fra russisk side.

Norge slutter seg til EUs sanksjoner etter forsøkene på å destabilisere Moldova.

– Moldova har lenge vært utsatt for forsøk på destabilisering, blant annet gjennom cyberangrep, manipulasjon av energimarkedet og iscenesettelse av gateprotester. Dette har økt både i omfang og styrke den siste tiden. Det nye sanksjonsregimet er nødvendig for å sikre et stabilt Moldova, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Flyktninghjelp

I 2022 var norsk bistand til Moldova nesten 200 millioner kroner. En stor del av pengene var til kjøp av gass. I tillegg er det gitt støtte til mottak av flyktninger.

Statsminister Støre annonserte den nye norske støtten på et møte med Moldovas president Maia Sandu torsdag.

– Det er foreløpig ikke avklart hva de 500 millionene skal gå til. Dette skal vi finne ut i tett dialog med moldovske myndigheter og med våre samarbeidspartnere, sier statsminister Støre.

Sammen med den belgiske statsministeren Alexander De Croo var statsminister Støre ordstyrer for en diskusjon om energi på toppmøtet.