Kan tvinge Ukraina til vanskelige valg under en motoffensiv

Kyiv har vært mål for 17 av 21 rapporterte luftangrep på Ukraina i mai. Til sammenligning var det to av sju angrep i april, ifølge BBC.

De russiske angrepene mot Kyiv har to hensikter: Tømme Ukraina for luftvern og utmatte befolkningen. Det forklarer Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

Nye angrep i Kyiv: – Her våker han over liket av sitt barnebarn

Sistnevnte er en del av Russlands taktikk om å påvirke befolkningens kampvilje, og med det påvirke Ukrainas militære valg.

– Russerne har gjennomført store missilangrep mot hovedstaden. Det å aldri få trygghet, og hele tiden føle usikkerheten. Det er psykologisk tøft for folk, sier Røseth.

Feilet vinterbombing

Russerne forsøkte i vinter å ødelegge den elektriske forsyningen for å fryse befolkningen. President Volodymyr Zelenskyj kalte angrepet på strømnettet en forbrytelse mot menneskeheten.

– Det lykkes de ikke med. Russerne klarte å skape slitasje, men ikke å bryte ned støtten blant ukrainerne til å forsvare landet sitt, sier Røseth.

– Har slike utmattelsestaktikker fungert tidligere?

– Ja, gjennom «shock and awe»-taktikker kan angrepet virke veldig overbevisende. Men krigen i Ukraina er eksistensiell for overlevelsen til ukrainerne. Taktikken har derfor ikke noen betydelig effekt slik russerne håpet, forklarer hovedlæreren.

Lekkasje og missiler

Lekkasjen tidligere i år, som avdekket hemmelige dokumenter, beskrev hvordan Ukraina holdt på å gå tomme for luftvernraketter.

Ukrainas evne til å gi mellomdistanse-luftvernsystem til frontlinjen kommer til å være «helt redusert innen 23. mai» het det i to av de lekkede dokumentene.

– Hvordan er situasjonen nå?

– De holder stand. Ukrainerne skjøt ned alle rakettene som gikk mot Kyiv i natt, men det er ikke full dekning i Ukraina. Det er en bekymring om de får nok tilsig av luftvernmissiler og luftvernplattformer til å fortsatt holde stand, sier Røseth.

Et russisk missilangrep traff et boligområde i Dnipro. Angrepet drepte en toåring og skadet 22 personer.

– For Vesten er det et dilemma, hvor mye skal man tømme egne lagre for å sende ammunisjon til Ukraina. Produksjonen av ammunisjon går for fullt, men produksjonskapasiteten bør økes. Det er viktig for mange typer missiler og artilleriammunisjon. Det tar tid å produsere, forklarer Røseth.

Kan tvinges til vanskelig valg

Om russerne klarer å sterkt redusere Ukrainas antiluftvern for ammunisjon, så må Ukraina prioritere byene eller styrkene sine i en motoffensiv.

– Dersom de får begrenset luftvern, så kan de ikke anvende dem uten å ta økt risiko for enten styrkene langs fronten eller sivilbefolkningen i byene. Det setter ukrainerne i en vanskelig situasjon og et umulig dilemma, sier Røseth.

På vei rett mot bilen

Han forventer at angrepene fortsetter, men også russerne har begrenset med missiler.

– De synes imidlertid å få veldig store forsendinger av iranske droner over Kaspihavet, sier han og fortsetter:

– Dronene er en del av miksen, for å forstyrre og vanskeliggjøre luftforsvaret i Ukraina. De er dyre å skyte ned med mindre du bruker for eksempel tyske Gepard som skyter prosjektiler gjennom lufta.