Kan tvinge Ukraina til vanskelige valg under en motoffensiv
Russland trapper opp luftangrepet mot Kyiv etter en feilet vinterkampanje.

Kyiv har vært mål for 17 av 21 rapporterte luftangrep på Ukraina i mai. Til sammenligning var det to av sju angrep i april, ifølge BBC.
De russiske angrepene mot Kyiv har to hensikter: Tømme Ukraina for luftvern og utmatte befolkningen. Det forklarer Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

Nye angrep i Kyiv: – Her våker han over liket av sitt barnebarn
Sistnevnte er en del av Russlands taktikk om å påvirke befolkningens kampvilje, og med det påvirke Ukrainas militære valg.
– Russerne har gjennomført store missilangrep mot hovedstaden. Det å aldri få trygghet, og hele tiden føle usikkerheten. Det er psykologisk tøft for folk, sier Røseth.
Feilet vinterbombing
Russerne forsøkte i vinter å ødelegge den elektriske forsyningen for å fryse befolkningen. President Volodymyr Zelenskyj kalte angrepet på strømnettet en forbrytelse mot menneskeheten.
– Det lykkes de ikke med. Russerne klarte å skape slitasje, men ikke å bryte ned støtten blant ukrainerne til å forsvare landet sitt, sier Røseth.
– Har slike utmattelsestaktikker fungert tidligere?
– Ja, gjennom «shock and awe»-taktikker kan angrepet virke veldig overbevisende. Men krigen i Ukraina er eksistensiell for overlevelsen til ukrainerne. Taktikken har derfor ikke noen betydelig effekt slik russerne håpet, forklarer hovedlæreren.
Lekkasje og missiler

Lekkasjen tidligere i år, som avdekket hemmelige dokumenter, beskrev hvordan Ukraina holdt på å gå tomme for luftvernraketter.
Ukrainas evne til å gi mellomdistanse-luftvernsystem til frontlinjen kommer til å være «helt redusert innen 23. mai» het det i to av de lekkede dokumentene.
– Hvordan er situasjonen nå?
– De holder stand. Ukrainerne skjøt ned alle rakettene som gikk mot Kyiv i natt, men det er ikke full dekning i Ukraina. Det er en bekymring om de får nok tilsig av luftvernmissiler og luftvernplattformer til å fortsatt holde stand, sier Røseth.
Et russisk missilangrep traff et boligområde i Dnipro. Angrepet drepte en toåring og skadet 22 personer.
– For Vesten er det et dilemma, hvor mye skal man tømme egne lagre for å sende ammunisjon til Ukraina. Produksjonen av ammunisjon går for fullt, men produksjonskapasiteten bør økes. Det er viktig for mange typer missiler og artilleriammunisjon. Det tar tid å produsere, forklarer Røseth.
Kan tvinges til vanskelig valg
Om russerne klarer å sterkt redusere Ukrainas antiluftvern for ammunisjon, så må Ukraina prioritere byene eller styrkene sine i en motoffensiv.
– Dersom de får begrenset luftvern, så kan de ikke anvende dem uten å ta økt risiko for enten styrkene langs fronten eller sivilbefolkningen i byene. Det setter ukrainerne i en vanskelig situasjon og et umulig dilemma, sier Røseth.

På vei rett mot bilen
Han forventer at angrepene fortsetter, men også russerne har begrenset med missiler.
– De synes imidlertid å få veldig store forsendinger av iranske droner over Kaspihavet, sier han og fortsetter:
– Dronene er en del av miksen, for å forstyrre og vanskeliggjøre luftforsvaret i Ukraina. De er dyre å skyte ned med mindre du bruker for eksempel tyske Gepard som skyter prosjektiler gjennom lufta.