Jobben deres vekker sterke følelser
Barneskoene er ofte det eneste som er igjen etter barna som ble sendt til Auschwitz. For teamet som jobber med å bevare dem, kan det bli mange sterke følelser.
I et moderne laboratorium sitter en gruppe mennesker med hvite frakker og gummihansker. De pirker bort rust fra små spenner og renser læret på små barnesko.
Skoene ble brukt av barn før de ble sendt inn i gasskammeret for å dø i Auschwitz under andre verdenskrig.
– Det siste sporet
8000 barnesko skal konserveres i et prosjekt som skal vare i to år, ifølge nyhetsbyrået AP.
For mange av de involverte, vekker det sterke følelser å håndtere barneskoene.
– Barnesko er det mest rørende for meg, for det er ingen større tragedie enn det som skjedde med disse barna, sier konservator Mirosław Maciaszczyk til AP.
– En sko er tett relatert til en person, til et barn. Det er et spor, av og til det eneste sporet som er igjen av barnet.
Kollegene renser skoene med varsomme bevegelser. Så blir hver enkelt sko scannet, fotografert og katalogisert digitalt.
1,1 millioner mennesker ble drept i de tyske konsentrasjonsleirene. De aller fleste var jøder som Adolf Hitler og nazistene ville utrydde i Europa.
Auschwitz ligger i Polen, men var annektert av Nazi-Tyskland under krigen.
Museet på stedet er et av Polens største severdigheter og drives av den polske stat. I motsetning til konsentrasjonsleirene som lå på Tysk side av grensen, har leiren og bevisene på det som foregikk her blitt ivaretatt.
Sterke historier
Åtte tiår etter andre verdenskrig haster det med å ta vare på minnene. 80.000 sko ligger i store hauger på utstilling på museet. Fargene falmer, lisser går i oppløsninger og skinnet morkner. Men de er et kraftfullt vitne om alle menneskelivene som tok slutt her.
De små skoene og tøflene gjør spesielt sterkt inntrykk, og Maciaszczyk sier de aldri glemmer den menneskelige dimensjonen når de jobber med skoene. Noen ganger blir det så overveldende at de må ta seg en pause.
Konservatorene har nå jobbet med barneskoene i en måned, og 400 sko er renset og registrert.
Én av skoene hadde et navn skrevet på seg. Věra Vohryzková var født 11. januar 1939 i Tjsekkia. Hun ble sendt til Auschwitz sammen med resten av familien i 1943. Da var Vera fire år gammel.
Sjefen for samlingen, Elżbieta Cajzer, sier arbeidet de gjør alltid gir innblikk i livene til menneskene som ble drept i leiren. I tillegg til barnesko, er det ofte kofferter som har de sterkeste historiene fordi de ofte har på seg merkelapper med navn og adresse.
Før SS sendte folk inn i gasskamrene, ble de beordret å kle seg nakne. De ble fortalt at de skulle dusje for å bli desinfisert.
– Vi kan bare forestille oss hvor mange som kom hit og trodde de skulle ut igjen og ta på seg skoene igjen etter dusjen. Men det skjedde aldri, sier Cajzer.