Jens Stoltenberg kan få ny topp-jobb i Washington

Stoltenberg er langt på overtid som sjef for Nato. Han har forlenget med alliansen flere ganger siden han startet i jobben i 2014. Han er den nest lengst sittende generalsekretæren i Nato. Når Nato-perioden er slutt, kan det bli en ny internasjonal topp-jobb på 63-åringen.

USAs favoritt

– USA ønsker Stoltenberg som toppsjef i Det Internasjonale Pengefondet, sier en godt orientert kilde i Nato til TV 2. Pengefondet har hovedkvarter i Washington DC.

Organisasjonen ble etablert i 1944 og består av 190 land. Formålet er å fremme internasjonal handel, valutasamarbeid og sikre en stabil verdensøkonomi. Jobben betegnes som perfekt for Stoltenberg.

Opplysninger om at Stoltenberg er USAs favoritt til stillingen sirkulerer i Nato, bekrefter ytterligere en kilde i NATO-systemet.

I dag ledes det internasjonale Pengefondet (IMF) av Kristalina Georgieva (69) fra Bulgaria. Åremålet hennes går ut i 2024.

– Stoltenberg har all oppmerksomhet på jobben som generalsekretær i Nato, skriver hans kommunikasjonsrådgiver Sissel Kruse Larsen i en SMS.

Stoltenberg nyter stor respekt i medlemslandene for hvordan han har klart å holde Nato sammen etter Russlands invasjon av Ukraina.

En måned etter at krigen startet, samlet stats- og regjeringssjefene seg til krise-toppmøte i Brussel. Stoltenberg hadde bare uker tidligere blitt ansatt som sentralbanksjef, i konkurranse med tidligere visesentralbank-sjef Ida Wolden Bache.

Før toppmøtet var det lagt et betydelig press på Stoltenberg for å si ja til forlengelse. Toppmøtet forlenget Stoltenbergs periode til og med 30. september 2023. Stoltenberg ga beskjed om at han trakk seg fra jobben i Norges Bank.

Rutte eller Sanchez?

Lenge har det blitt ansett som trolig at Stoltenberg vil bli bedt om å forlenge ytterligere noen måneder inn i 2024. Både på grunn av krigen i Ukraina og fordi det ikke har vært en opplagt kandidat til å etterfølge ham.

Nå nevnes flere kandidater av kilder i Nato. Både Spanias statsminister Pedro Sanchez og Nederlands statsminister Mark Rutte skal både være aktuelle og interesserte. Spania har valg i 2023 og Nederland i 2024. Utfallet av valgene kan påvirke prosessen med å utpeke en ny generalsekretær. Siden de begge håndterer krigen som statsministere, ansees det ikke lenger som noe problem å skifte generalsekretær midt i en krig.

Tidligere har medlemslandene ønsket seg en kvinnelig generalsekretær. Det skal være mindre viktig i øyeblikket. Estlands statsminister Kaja Kallas (45) var lenge en aktuell kandidat, men oppfattes nå som for kompromissløs i forhold til Russland.

Nåværende president i EU-kommisjonen nevnes også som en drømmekandidat, men Ursula von der Leyen (64) forsøker å overbevise den tyske regjeringen om å støtte henne i en ny periode som EU-president. Alle topp-postene i EU skal bemannes på nytt etter valget på nytt Europaparlament i 2024. Dette kan påvirke valget av ny generalsekretær i Nato, siden kandidatene ofte er de samme.

Begynner i Davos

– Det er ikke heldig hvis det danner seg et bilde av at Nato ikke kan finne en ny generalsekretær, sier en av TV2s kilder. Derfor starter prosessen med å finne Stoltenbergs etterfølger for alvor rett over nyttår.

USA har avgjørende innflytelse på hvem som velges til å lede Nato.

President Joe Biden får saken på sitt bord over nyttår. Mange av stats- og regjeringssjefene skal delta på årets World Economic Forum. Samtaler om kandidater og prosessen kommer til å starte under møtet i de sveitsiske alpene. «Ansettelses-prosessen» fortsetter under Münich Security Conference i februar og skal etter planen avsluttes på Nato-toppmøtet i Vilnius i Litauen i juli.

I april 2024 feirer Nato sitt 75 års-jubileum, av mange nevnes det som et naturlig tidspunkt for å takke av Stoltenberg.