Putin-utfordrer til TV 2:

– Jeg er ikke klar for å bli drept

Når russerne går til valgurnene i mars, er det liten tvil om at Vladimir Putin skal inn i sitt 25. år som statsleder. – Kan få et bedre Russland om 20 eller 30 år, sier opposisjonspolitiker til TV 2.

ANTIKRIGSKANDIDAT: Boris Nadezjdin ville være med i presidentkampen i Russland, men nektes å stille som kandidat. Foto: Natalia Kolesnikova / AFP / NTB
ANTIKRIGSKANDIDAT: Boris Nadezjdin ville være med i presidentkampen i Russland, men nektes å stille som kandidat. Foto: Natalia Kolesnikova / AFP / NTB

I hundrevis av meter sto russere på kalde Moskva-kvelder i kø for å gi en viktig underskrift.

En underskrift som de håpet kunne endre den politiske ledelsen i landet.

STØTTE: Tusenvis av mennesker over hele Russland stilte seg i kø for å skrive under på sin støtte til Nadezjdin. Foto: AP Photo / NTB
STØTTE: Tusenvis av mennesker over hele Russland stilte seg i kø for å skrive under på sin støtte til Nadezjdin. Foto: AP Photo / NTB

Boris Nadezjdin (60) var russernes eneste håp for å ha en liberal presidentkandidat som åpenlyst fordømmer krigen mot Ukraina, og som paraderer for et nytt, demokratisk Russland.

Torsdag denne uken ble det klart at Russlands høyesterett nekter ham å stille til valg. Han mener det er åpenlyst hvorfor Kreml ikke vil se en opposisjonsmann i førersetet.

– Jeg ble utestengt fra denne valgkampen på grunn av valgprogrammet mitt, og fordi jeg har for stor støtte blant folket, sier Nadezjdin til TV 2.

TV 2 har i et intervju med Putins eneste motbør i valgkampen, forsøkt å komme til bunns i hvordan det er å være mannen som roper høyest mot Putin, samtidig som opposisjonelle politikere fengsles, drepes, og ties.

«Gir ikke opp»

Den 17. mars i år avholdes presidentvalget i Russland. Da valgkampen startet tidligere i år, var Nadezjdin den eneste opposisjonelle politikeren som stilte til valg.

STILTE TIL VALG: Den liberale antikrigsmannen ville utfordre Putin i årets presidentvalg. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP Photo
STILTE TIL VALG: Den liberale antikrigsmannen ville utfordre Putin i årets presidentvalg. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP Photo

For å offisielt kunne utropes til en kandidat, måtte han imidlertid skaffe 100.000 signaturer, som kunne vise til at han hadde nok støtte blant befolkningen.

Og det fikk han.

– I Russland har vi samlet inn 211.000 underskrifter, og i utlandet har vi samlet inn rundt 30.000, hevder han.

Men den russiske valgkomiteen var raskt ute med å anklage ham for fusk.

Myndighetene sa at de hadde funnet avdøde personer på underskriftslista som ble levert inn. Blant de over 200.000 underskriftene Nadezjdin sier at han har samlet inn, mener valgkomiteen at bare 95.000 av dem er gyldige.

HOVEDKVARTERET: Det var et beskjedent hovedkvarter for presidentkampanjen til Nadezjdin. Lappen på døra leser: «Underskrifter samles ikke lenger inn». Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB
HOVEDKVARTERET: Det var et beskjedent hovedkvarter for presidentkampanjen til Nadezjdin. Lappen på døra leser: «Underskrifter samles ikke lenger inn». Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB

Men Nadezjdin er ikke overrasket.

– Jeg gjorde så klart mitt beste i dette valget, men jeg visste at det ville bli nærmest umulig å vinne. Hele statsmaskinen, hele regjeringen støtter Putin, og ikke motstanderne hans, som meg, forklarer han til TV 2, og fortsetter:

– Det er jo ingen tvil om at Putin vinner dette valget.

Han gir likevel ikke opp. Ved neste valg, i 2030, lover han å stille igjen.

Neste gang vil han imidlertid pønske ut en plan for å registrere seg som presidentkandidat uten å måtte samle inn underskrifter.

– For det er disse underskriftene som er Kreml sin måte å sørge for at opposisjonen ikke kan delta i valget, sier han.

PUTIN VINNER: Nadezjdin er sikker, som de fleste andre, på at Putin vinner valget. Foto: Kirill Kudryavtsev / AFP / NTB
PUTIN VINNER: Nadezjdin er sikker, som de fleste andre, på at Putin vinner valget. Foto: Kirill Kudryavtsev / AFP / NTB

Nadezjdin har flere tiår bak seg i russisk politikk, og stilte som kandidat for Borgerinitiativpartiet. 

60-åringen har sittet én periode i Statsdumaen, og har vært lokalpolitiker i Moskva. Han blir ansett for å ha hatt bånd både til folk på innsiden av Kreml, men også til opposisjonsfigurer, som den drepte Boris Nemtsov. 

Når Nadezjdin nå er ute av valgkampen, står det igjen tre mulige kandidater:

Statsdumaens nestleder Vladislav Davankov, leder Leonid Slutskij i det ultranasjonalistiske partiet LDPR, og kommunistpartiets Nikolaj Kharitonov – i tillegg til den sittende presidenten.

Alle kandidatene støtter krigen i Ukraina, og ikke minst – Putin.

– Ja, nå har han ingen reell opposisjon. Jeg var den eneste kandidaten som kritiserte Putins politikk. Jeg var den eneste kandidaten som fordømte denne krigen.

For krigsmotstand, det er nok det Nadezjdin er mest kjent for.

– Kan bli bra om 20 eller 30 år

I Russland kalles ikke krigen i Ukraina for en krig. Det er en «spesiell militæroperasjon».

Men det er en krig – og lørdag markerer to år siden krigen startet.

TO ÅR MED KRIG: Russiske pansrede kjøretøy fylte gatene i Butsja. Her fra 4. mars 2022. Foto: Aris Messinis / AFP / NTB
TO ÅR MED KRIG: Russiske pansrede kjøretøy fylte gatene i Butsja. Her fra 4. mars 2022. Foto: Aris Messinis / AFP / NTB

– I begynnelsen av denne «spesielle militæroperasjonen» støttet det store flertallet det, fordi de var under påvirkning av statlig propaganda som sa at nazister og fascister styrte Ukraina, og at Nato ville okkupere Russland, forklarer Nadezjdin til TV 2.

Han mener at propagandaen funket, og at de aller fleste trodde at den russiske hæren ville ha okkupert Kyiv etter bare noen uker, og at ukrainerne ville slutte seg til den russiske hæren.

Opposisjonsmannen øyner imidlertid håp for den russiske opinionen.

– Nå er situasjonen en ganske annen. Absolutt flertallet av folk i Russland vil at krigen skal stoppes, og at fredsforhandlinger kan begynne.

MOTSTAND: En kvinne var blant flere antikrigsdemonstranter som ble arrestert i Moskva i september 2022. Foto: AFP / NTB
MOTSTAND: En kvinne var blant flere antikrigsdemonstranter som ble arrestert i Moskva i september 2022. Foto: AFP / NTB

Selv har Nadezjdin et sterkt ønske om at Russland og Ukraina kan leve i fred en gang i fremtiden.

Til TV 2 sier han at han ønsker en umiddelbar slutt på krigen, og at man kan normalisere forholdet til Vesten.

– Alt vil bli bra med Russland, med familien min og med meg selv. Jeg er helt sikker på at Russland en gang får komme inn igjen i den europeiske varmen.

Men han tviler på at det vil skje med det første.

– Kanskje om 20 eller 30 år. Da kan vi få et normalt forhold til Ukraina og Vesten.

FRED?: Vladimir Putin og Joe Biden håndhilser i forkant av et bilateralt møte i Sveits, 16. juni 2021. Foto: Denis Balibouse / AP Photo / NTB
FRED?: Vladimir Putin og Joe Biden håndhilser i forkant av et bilateralt møte i Sveits, 16. juni 2021. Foto: Denis Balibouse / AP Photo / NTB

Aller først vil han fokusere på å samle krefter til valgkampen i 2030, og forhåpentligvis være med på å endre det Russland vi kjenner i dag.

Over ham henger imidlertid en frykt. Russiske opposisjonspolitikere har nemlig blitt forsøkt tiet, fengslet, og ikke minst drept.

Senest ble opposisjonslederen Aleksej Navalnyj funnet død i en straffekoloni i Russland forrige uke.

Frykter Nadezjdin å møte samme skjebne?

– Ikke klar for å dø

Mens vestlige fingre raskt pekte på Putin og Kreml som bøddel, er Nadezjdin mer forsiktig med å anklage den russiske presidenten for å ha drept Navalnyj.

Han blir likevel tydelig berørt når TV 2 spør hvordan han mottok dødsbudskapet.

– Navalnyjs død er et stort sjokk for meg. Første gang jeg hørte det, trodde jeg ikke at det var mulig. Men nå venter og håper vi på begravelsen hans. Familien hans har imidlertid store vansker med å få til en begravelse, forklarer han.

Til tross for at både Nato, Norge, og andre vestlige land har sagt at Putin er ansvarlig for Navalnyjs død, vil Nadezjdin vente på en offisiell medisinsk konklusjon før han uttaler seg – i det minste som politiker.

Som privatperson er han mer løssluppen i pekefingeren.

PEKER PÅ RUSSLAND: Nadezjdin vil ikke eksplisitt gi Putin skylden for Navalnyjs dødsfall, men mener at det russiske statsmaskineriet hadde en finger med i spillet. Foto: Natalie Kolesnikova / AFP / NTB
PEKER PÅ RUSSLAND: Nadezjdin vil ikke eksplisitt gi Putin skylden for Navalnyjs dødsfall, men mener at det russiske statsmaskineriet hadde en finger med i spillet. Foto: Natalie Kolesnikova / AFP / NTB

– Det er jo åpenbart at Navalnyjs dødsfall er en avgjørelse som ble tatt av den russiske stat, sier han noe forsiktig.

Navalnyj er den siste blant tosifrede Kreml-motstandere som har dødd på mystisk vis, etter at Putin tok over roret på det russiske skipet i 1999.

Det er nesten utenkelig at man ikke ville stilt seg selv et spørsmål om man var Nadezjdin.

«Er jeg nestemann?». Så TV 2 spør.

– Jeg vil så klart være i live, og jeg vil ikke bli fengslet. Men jeg måtte ta et valg når jeg gikk inn i politikken, forklarer han.

Nadezjdin hadde vanskelige tanker, og store spørsmål, som måtte drøftes med familien. Skulle han virkelig forsøke å bekjempe Putin?

– Vi bestemte at det beste for barna og barnebarna mine er å ha et fritt og fredelig Russland. Det kan jeg gi dem gjennom politikken min, selv om det kan være farlig.

Om han tror at Kreml vil kvitte seg med ham, har han ingen formening om.

– Men jeg er ikke klar for å bli drept helt enda, avslutter han.