Irans moralpoliti pågrep Delaram flere ganger: Nå håper hun på revolusjon

Demonstrasjonene mot dødsfallet til Mahsa (Jina) Amini (22) har pågått siden hun døde 16. september, og vekket nasjonal og internasjonal harme. Eksiliranere TV 2 har snakket med, følger utviklingen minutt for minutt.

En av dem er iranske Delaram Dashti. Hun bor i Lillehammer og jobber som rådgiver i NAV.

Bakgrunn: Derfor demonstreres det i Iran

Pågrepet på fjelltur

Delaram ble selv pågrepet av moralpolitiet flere ganger da hun var i hjemlandet Iran. En gang på en fjelltur.

Hun hadde på seg en kåpe, men ifølge moralpolitiet var kåpen hennes ikke lang nok.

– Jeg forklarte at fjellveien var islagt og jeg kunne ha falt hvis jeg hadde en lang kåpe. Men den forklaringen hjalp ikke der og da, og jeg ble pågrepet, sier hun til TV 2.

Pågripelsene fortsatte. Da Delaram var på en fest sammen med venninnene sine, ble de arrestert av det iranske moralpolitiet. Delaram forteller at de ble arrestert fordi de festet.

Kastet hijaben mot rektoren

Den siste hendelsen skjedde på skolen, da hun ville snakke med rektoren om et mulig skoleskifte.

Delaram forteller at hun var riktig antrukket, altså i tråd med reglene, men at sjalet som var over hijaben falt ned på skuldrene.

– Til tross for hijaben min, behandlet rektoren meg som om jeg var naken. «Jeg kan ikke snakke med deg slik» sa han. Dette reagerte jeg på, fordi håret mitt ikke var synlig engang, sier hun og fortsetter å fortelle:

– Så kastet jeg hijaben min mot ansiktet hans.

Hendelsen førte til at hun ble utvist fra skolen. Kort tid senere flyktet hun fra Iran til Norge, men hun har aldri stoppet å følge med på nyhetene i hjemlandet - selv om det nå har gått 24 år.

– Det har eksplodert

Mahsa (Jina) Aminis dødsfall har for mange blitt dråpen som fikk begeret til å renne over, også for Delaram.

– Det var så smertefullt å se Mahsa slik. Aldri før har jeg hatt et så stort ønske om å kunne reise til hjemlandet mitt, sier hun mens tårene triller.

Ifølge Delaram har samfunnet nå eksplodert: Alt er annerledes nå. Hun forteller at både voksne og unge har tatt til gatene, og med det viser en enorm solidaritet med Amini og motstand mot regimet.

– Den nye generasjonen vil ikke akseptere det iranske regimet lenger. De ønsker frihet, og går nå ut i gatene for ikke å angre i fremtiden. De voksne vil ikke at barna deres blir utsatt for den samme brutaliteten de lenge har blitt utsatt for, sier hun.

Videoer fra iranske gater har gått verden rundt den siste tiden. I et forsøk på skjule hva som skjer, har iranske myndigheter stengt ned landets internett.

Likevel fortsetter videoene å spre seg i sosiale medier. Delaram får med seg alt.

Ifølge Delaram har flere hunder demonstranter blitt drept og mer enn 8000 blitt arrestert til nå. De iranske myndighetene gjør det vanskelig å få verifiserbare tall. Organisasjonen «Iran Human Rights» melder om minst 133 drepte.

– Det som skjer nå går bare mot en retning; Revolusjon. Det kan ta tid men det kommer til å skje. Samtidig er jeg redd for at regimet kommer til å bli mer brutalt i forsøk på å stoppe opprøret, sier Delaram.

– Retning av en revolusjon

Milica Javdan har iranske røtter og har studert statsvitenskap med spesialfelt Iran.

Javdan er enig i det Delaram sier. Ifølge henne er protestene i Iran annerledes enn det man har sett tidligere.

– I 2017 så vi lignende demonstrasjoner. Vi tenkte da at «Det var jo fantastisk», men vi var sikre på at demonstrantene ville stoppes og skremmes bort, sier Javdan og tilføyer:

– Det som er spesielt nå er at demonstrantene blir i gatene. Nå er det noe helt radikalt som er i ferd med å skje.

Ifølge Javdan er det ingen tvil om at utviklingen i Iran går i retning av en revolusjon.

– Det betyr ikke at revolusjonen skjer i morgen, men at den vil komme, konstaterer hun.

Bruker feriedager på å hjelpe

Kamal Khoshnood er representant for Iranske Politiske Fanger for Fritt Iran (IPFFI). I disse dager tilbringer han mesteparten av sin tid på å spre informasjon om demonstrasjonene i Iran.

– Nå skjer noe stort i Iran, og denne gangen er spesiell. Til tross for press fra regimet, er demonstrantene mer organisert og bestemt, sier han.

Khoshnood legger til at eksiliranere også gjør sitt beste for å bistå demonstrantene, ved å legge ut informasjon og videoer om protestene.

– I Norge jobber vi også masse. Noen av iranere i Norge har tatt fri fra jobben, for nå er det på tide å jobbe og stå sammen, sier Khoshnood til slutt.