MOSKVA: Russiske soldater under en parade på Den røde plass i Moskva i 2021. (AP Photo)
MOSKVA: Russiske soldater under en parade på Den røde plass i Moskva i 2021. (AP Photo)
Folkeavstemninger og lovforslag om mobilisering i Russland

– Ingen tilfeldighet at dette skjer samtidig

Resultatet av folkeavstemningene kan brukes som grunn til å angripe Ukraina med full styrke. Nato kaller folkeavstemningene en eskalering av Putins krig. USA fordømmer dem.

Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år. Foto: Christopher Olssn
Jakub M. Godzimirski har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år. Foto: Christopher Olssn

Separatistene i Donetsk, Luhansk og Kherson skal holde folkeavstemninger 23.–27. september om hvorvidt separatiststatene skal slutte seg til Russland. Det melder Reuters.

Folkeavstemningene blir vedtatt mens russiske styrker er under sterkt press.

Den politiske agendaen bak å gjennomføre folkeavstemningene er at hvis disse områdene slutter seg til Russland, så vil et hvert angrep fra Ukraina mot disse fylkene bli sett på som et angrep på Russland.

– Folkeavstemningene har vært på trappene i flere måneder. Den eneste grunnen de kunne hatt legitimitet, var hvis alle som bodde i Donetsk og Luhansk før 2014 også hadde hatt stemmerett, sier Nupi-forsker og Russland-ekspert, Jakub Godzimirski til TV 2.

Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, kaller folkeavstemningene en eskalering av Putins krig. USA har også gått ut og fordømt folkeavstemningene. Landet vil ikke anerkjenne russisk annektering i Ukraina, og Stoltenberg oppfordrer andre land til å følge etter.

Lovforslag om mobilisering

Samtidig som nyheten om folkeavstemninger ble kjent, melder Moscow Times at russiske folkevalgte vedtok nye lovforslag som innebærer lange fengselstraffer for militærnekt, overgivelse og desertering.

– Er det tilfeldig at dette skjer samtidig med lovforslag om mobilisering?

– Det er ikke tilfeldig. Hvis hvert angrep på Luhansk eller Donetsk er et angrep på Russland, har Russland legitimitet til å tvangsverve gutter og menn fra hele Russland, for å forsvare moderlandet, sier Godzimirki.

Fengsel for militærnekting

Lovforslaget innebærer at en soldat som overgir seg frivillig til fienden skal kunne straffes med ti år i fengsel. Militærnekt under mobilisering, eller desertering i en krigssituasjon vil også kunne straffes med ti års fengsel.

Lovforslaget introduserer begreper som «krigsrett» «mobilisering» og «krigstid», som ikke tidligere er brukt av russiske myndigheter i forbindelse med den såkalte «militære spesialoperasjonen», påpeker mennesrettighetsadvokaten, Pavel Chikov på sin Telegram-kanal.

Lovforslaget blir sendt til Overhuset på onsdag, og sendes videre til Putin som kan skrive under på lovendringen allerede fredag.

– Mange vil reagere på tvangsverving

Forskeren mener dette er et desperat forsøk på å endre den pressede situasjonen Russland er i nå.

– Det store spørsmålet er hva som skjer når russere må sende sine sønner, fedre og ektemenn til krigen mot sin vilje. Mange vil reagere på det. Hvis motstanden øker i Moskva og St. Petersburg kan det bli opprør, sier han.

Ingen vet nøyaktig hva russerne tenker om krigen. Meningsmålingene som gjennomføres av myndighetene er ikke til å stole på. Men mye tyder på at flere og flere mener at kostnaden ved denne krigen er større enn gevinsten.

Putin frykter folkeopinionen og vil i det lengste unngå å erklære krig, tror forskeren. Han mener det er viktig å ikke undervurdere hvor effektiv den russiske propagandaen er.

Annektering

Russiskstøttede separatister har kontrollert deler av både Donetsk og Luhansk siden 2014. Kherson og Zaporizjzja har vært under okkupasjon siden invasjonen i vår.

Folkeavstemningen ble vedtatt enstemmig i separatiststatenes parlamenter, ifølge myndighetenes egne nyhetsbyråer LITS. Ifølge det statskontrollerte russiske nyhetsbyrået Interfax ligger det også an til folkeavstemning i Zaporizjzja og Kherson fylkene.

Russland annekterte 2014 Krim etter en folkeavstemning om saken som ikke ble internasjonalt anerkjent.