– Ikke fornøyd før de får jaget russerne helt ut

Der den ukrainske motoffensiven i Kharkiv-fylke, i nordøst, var smidig, rask og effektiv, preger gjørmeføre Ukrainas fremrykk i Kherson i sør.

Russerne kaller høstføret for «rasputsitsa», som kan oversettes til «ingen veier».

– Det er regntid, og det er veldig vanskelig å bruke stridsvogner med hjul, sa Ukrainas forsvarsminister, Oleksiy Reznikov, under en pressekonferanse onsdag 26. oktober.

Er Russland på vei til å stanse den ukrainske motoffensiven?

Vil jage russerne ut

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning hos Forsvarets høgskole, sier det går saktere for ukrainerne i Kherson-fylke enn i hva det gjorde i Kharkiv.

Samtidig sier han at det er bevegelse ved fronten i sør, trolig mer enn hva som kommer frem. Tross vanskelig føre, vil en komme til å se endringer langs frontlinjen før vinteren inntreffer, mener Røseth.

– Ukrainerne er ikke fornøyd før de får jaget russerne helt ut av Kherson by.

Mye tyder på at russerne er forberedt på å trekke seg ut av Kherson, ifølge forsvarseksperten, mens ukrainerne ønsker å benytte handlingsrommet før de nylige mobiliserte, russiske styrkene ankommer.

Russisk forsvarslinje

Alt tyder på at Russland underdimensjonerte behovet for soldater da de 24. februar skalerte opp invasjonen i Ukraina. Selv om Kreml nå har gjennomført en delvis mobiliserering av sivile russere med militær bakgrunn, er det usikkert hvor vidt de ferske soldatene styrker Russlands kampkraft.

– Vil Russland nå klare å etablere en forsvarslinje?

– De prøver på det, men med uerfarne soldater. Det kan hende det ikke gir den effekten Russland ønsker, svarer Røseth.

Han mener vi ikke vil kunne se en effekt av mobiliseringen før over vinteren:

– At de sender folk til fronten uten tilstrekkelig trening og vinterutstyr kan føre liten kampkraft og store problemer, fortsetter Røseth. Han legger til at Russland heller ikke har evnet å etablere en trygg og stabil forsyningslinje til fronten.

– Logistikk er ikke en sexy forsvarsgren, men den er utrolig viktig, og det har sviktet hos russerne.

Et umettelig behov

Mobile, høyteknologiske og dødelige våpen som Stinger- og Javelin-missiler, samt de mindre mobile HIMARS-rakettkasterne, er blant de vestlige våpensystemene som har gjort forskjell på bakken i Ukraina – til fordel for ukrainske styrker.

– Det er et stort behov, og der leverer særlig amerikanerne og britene godt, sier Røseth. Også Tyskland har trappet opp våpenbistanden.

Siden den 24. februar har USA, en av Kyiv sine viktigste allierte, donert våpen, ammunisjon og utstyr til 18 milliarder dollar, ifølge USAs utenriksdepartement.

Totalt 50 land gitt humanitære og militære bidrag til Ukraina – blant annet Norge.

Tross stor støtte fra Vesten, sier ukrainske myndigheter at behovet for våpen og ammunisjon fortsatt er sårt. Ifølge Tom Røseth har det en naturlig forklaring; ammunisjon brukes fort opp i krig, mens militært utstyr slites raskt ut.

– Jeg vet rett og slett ikke om leveringen er god nok, men, det er klart at behovet er umettelig. Det blir nok aldri bra nok, påpeker Røseth:

– Det er viktig at våpen- og ammunisjonsleveransene fortsetter i høyt tempo.

Helt utenkelig for Ukraina

Ved flere anledninger har det vi sett diplomatiske lysglimt mellom myndighetene i Kyiv og Kreml.

Blant annet avtalen om korneksport, bytte av krigsfanger, tidvis suksessfull evakuering av sivile, og sporadiske telefonsamtaler mellom Putin og Zelenskyj.

Gjennom høsten har håpet om en diplomatisk løsning svinnet noe hen, parallelt med at Russlands leder Vladimir Putin i større grad avskriver ukrainsk uavhengighet.

Annekteringen av de fire ukrainske fylkene Kherson, Kharkiv, Zaporizjzja og Donetsk og Luhansk 30. september bidro til å strupe all diplomatisk kommunikasjon mellom ukrainsk og russisk regjering. I alle fall den som er offentlig kjent.

– Vil vi kunne nå et punkt hvor krigen har kostet partene så mye at de revurderer målene sine for krigen – og hvor de disse målene senkes tilstrekkelig til å åpne diplomatiske kanaler igjen?

– Kreml gir noen signaler nå, hvor de sier de ønsker fredsforhandlinger. I realiteten er dette etter Russlands krav, hvor en anerkjenner de annekterte landområder som russisk, svarer Røseth.

Og slår fast:

– Det er en fredsavtale som er helt utenkelig for Ukraina.