Husene slukes av havet: – Vi har mistet 55 meter land
Gravplassen står allerede langt under vann i den fijianske landsbyen Togoru. Nå forbereder innbyggerne seg på at husene kommer til å bli slukt av havet.
70 år gamle Lavenia McGoon har samlet en haug med gamle bildekk langs strandkanten i den lille landsbyen Togoru på Fiji. Hun håper at denne provisoriske veggen skal kjøpe dem litt tid.
McGoon, som blir kalt «Big Nana» av de lokale, har bodd her i et lite trehus langs kysten i nesten 60 år. Sakte, men sikkert ser hun at havet kyper lenger innover land.
– På 20-30 år har vi mistet rundt 55 meter med land. Vi pleide å ha en plantasje rett foran her, sier hun til AFP og peker ut mot havet.
– Deprimerende å se
Dagens ungdom kan være den siste generasjonen som bor på flere av de lavtliggende stillehavsøyene. Mange står overfor realiteten om at hjemmet deres kan bli ubeboelig i løpet av livet.
21 år gamle Sefeji Vulimailevuka Jiuta er oppvokst på ei lita øy på Fiji og er en av dem som opplever at havet sakte med sikkert sluker mer av hjemstedet.
– Øya jeg kommer fra er sterkt preget av stigende havnivå og det er veldig deprimerende å se. Jeg er veldig redd for at mange av øyene skal forsvinne i framtiden, sier Jiuta.
I stillehavslandene har folk et spesielt sterkt forhold til øya si og landsbyen der de er oppvokst.
Dette er steder der kultur, tradisjon og historie er en stor del av livet. Det er tradisjon og politikk fundamentert i landsbyen.
– Øya identifiserer oss, vår kultur og den er en stor del av vårt levebrød, forteller Juita.
– Må få vite at folk lider
Det som er fjernt for oss i Norge, er noe de lever med hver dag.
Ifølge Monash University i Australia stiger havnivået i det vestlige Stillehavet 2-3 ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.
– Hvis ingen tiltak blir gjort, vil det ikke være ressurser tilgjengelig for framtidige generasjoner. Det er viktig å ta grep nå og la alle, spesielt det internasjonale samfunnet, få vite at vi øyfolk lider av det de har gjort, sier Jiuta.
– Det er veldig viktig å la verden få høre om våre erfaringer fordi stemmene våres fortjener å bli hørt av mange.
Jiuta studerer sosiologi og sosialt arbeid ved University of the South Pacific i hovedstaden Suva, og har et mål om å kunne jobbe med å bekjempe klimaendringene i framtiden.
– Jeg vil engasjere meg i samfunnet for å ta grep mot klimaendringer. Spesielt vil jeg jobbe for dempe effektene av det stigende havnivået. Jeg håper på en bedre framtid.
Fiji består av over 300 øyer og har et innbyggertall på rett under én million. Som resten av stillehavsøyene er Fiji en av frontlinjene for klimaendringene.
I deler av det sørvestlige Stillehavet øker havtemperaturene tre ganger raskere enn den globale gjennomsnittstemperaturen, ifølge World Meteorological Organisation.
Jevnlig blir landet rammet av alvorlige sykloner. I 2016 forårsaket syklonen Winston skader for rundt 14 milliarder kroner og kostet 44 mennesker livet.
Flere sykloner
Ifølge Joint Typhoon Warning Center var Winston den kraftigste syklonen som noen gang er observert på den sørlige halvkule. Siden den gang har landet blitt rammet av flere kraftige sykloner.
De siste fire tiårene har sykloner over hele verden blitt mer intense og mer ødeleggende enn tidligere.
Lavenia McGoon tror klimaendringene og det stigende havnivået vil tvinge familien til å flytte.
Mens hun selv ønsker å bli ved havet så lenge hun kan, har hun slått seg til ro med tanken på at barnebarna må dra.
– Jeg elsker dette stedet, men jeg forteller barnebarna mine at de må gå på skole og nå drømmene sine i utlandet, fordi jeg vet at havet vil komme. Ingen kan stoppe vannet, sier McGoon.
Øystatene i Stillehavet er av de landene i verden med minst CO2-utslipp, men som opplever de største konsekvensene av klimaendringene.
«Big Nana» McGoon sier at små land som Fiji blir overlatt til å betale regningen, mens andre land nekter å redusere utslippene sine.
– De tenker bare på pengene som kommer inn. De tenker aldri på de som kommer til å lide på grunn av det.
Gravplass under vann
På gravplassen i Togoru skvulper bølgene mot de skråstilte gravsteinene som er dekket av skjell og krabber. Navnene er uleselige, slettet av havet. Ikke engang de døde får fred fra havets herjinger.
Rundt 200 mennesker er gravlagt her, men Lavenia McGoon sier at mange av de ble flyttet da gravene ble oversvømt.
– Det er trist å se gravene der ute, de har vært under vann i mange år. I 1964 gravde vi opp noen av gravene og flyttet de innover i landet. Noen av de som ligger bak der er nær familie, forteller McGoon.
Fiji har forberedt seg på å måtte flytte innbyggere i kystlandsbyer på grunn av klimaendringene. Regjeringen anslår at mer enn 600 lokalsamfunn kan bli tvunget til å flytte.
Dette inkluderer 42 landsbyer under akutt trussel som kan bli flyttet i løpet av de neste fem til ti årene.
Hver nye syklon fører med seg risikoen for at enda flere landsbyer blir lagt til i listen.
Flyttet landsby
For noen har flyttingen allerede startet. I 2014 ble kystlandsbyen Vunidogoloa med 140 innbyggere, flyttet lenger innover i landet – noe som gjør den til en av de første landsbyene i verden som er flyttet på grunn av stigende havnivå.
Diskusjonen om å flytte Vunidogoloa startet for alvor rundt 2004. Landsbyen hadde tilpasset seg det stigende havnivået til det ikke var mulig lenger. Å flytte var aller siste utvei.
Det lille samfunnet søkte hjelp fra provinsstyret, og ti år senere var den nye tomten klar, omtrent ei mil lenger inn i landet og høyere oppe fra havet.
62 år gamle Sailosi Ramatu var leder for landsbyen i 2014 og forteller til The Guardian at ideen om å flytte landsbyen var diskutert siden 50-tallet, da de så at havet begynte å stige. Likevel var det trist å reise fra alt, spesielt de døde.
– Vi forlot besteforeldrene våre og foreldrene våre. Vi forlot alt. Det var som om vi var utlendinger som flyttet til et fremmed land.
TV 2-reporter Malin Nordby Kvamme jobbet som innholdsprodusent for Statsraad Lehmkuhl under One Ocean Expedition da intervjuet med Sefeji Vulimailevuka Jiuta ble gjort.