Hjalp torturofre: Ble tiltalt og mottok drapstrusler

En som forstår så altfor godt det marerittet Tommy Olsen står i, er Anouk Van Gestel.

I likhet med Olsen ble hun tiltalt for menneskesmugling, etter å ha hjulpet flyktninger og migranter.

Hun vet hva nordmannen kan forvente i en rettssak, og understreker at det kan bli en lang kamp.

– Det tok flere år. Jeg måtte gjennom to rettsinstanser, sier Van Gestel.

Ga husly til torturofre

Anouk Van Gestel var en fremgangsrik sjefredaktør i ukepressen.

Problemene startet da en av journalistene hennes dro til Calais i Frankrike og dokumenterte hvordan folk på flukt levde.

Sjokkert dro hun selv dit for å se det med egne øyne. I sin egen hjemby fikk hun også bevitne hvordan politiet i Brussel behandlet mennesker som søkte et bedre liv i Europa.

– Jeg kunne ikke godta det. Vi gjør ikke slikt i et demokratisk land.

TV 2 møter Van Gestel hjemme i rekkehuset hennes i den belgiske hovedstaden.

Utenfor blomstrer kirsebærtrærne. Idyllen står i sterk kontrast til historien hun forteller om migranten som gjorde sterkest inntrykk - og som hun bestemte seg for å hjelpe.

– Dette er Moha fra Sudan, begynner hun og blir tydelig rørt når hun viser frem bildene av en forslått Moha.

– Han ble holdt fanget i åtte måneder i Libya. Ryggen hans var bare arr. Han hadde blitt voldtatt, slått og torturert. Til slutt klarte han å flykte.

Ble utpekt som hjernen

Fra de umenneskelige teltleirene i Calais i Frankrike reiste mange flyktninger og migranter videre til Brussel.

Anouk Van Gestel kunne ikke la være å hjelpe. Hennes barn var voksne og hadde flyttet ut, og hun hadde flere ledige soverom.

Derfor lot hun Moha, og flere som i likhet med ham var på vei til Storbritannia, bo hos henne i en periode.

For dette ble hun og tre andre tiltalt for menneskesmugling.

– Politiet og statsadvokaten mente at vi var kjernen i en ring som drev med menneskesmugling her i Brussel. Med meg som hjernen bak, sier Van Gestel og rister på hodet.

– Det er helt utrolig. Jeg jobbet som sjefredaktør, og er bestemor og mamma.

Hete diskusjoner i EU

Det er for øyeblikket stor tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Europa.

I 2022 kom til 330.000 mennesker til EU, det høyeste antallet migranter siden 2016.

I EU-parlamentet diskuteres hurtigere hjemsendelse av dem som ikke har rett til opphold, samt reguleringer av organisasjoner som driver søk og redning av mennesker i Middelhavet.

Det er krav fra flere land og politiske partier om å bruke EU-penger til å bygge flere murer og gjerder, for å hindre at mennesker kommer seg til Europa for å søke asyl.

Nylig signerte Frankrike og Storbritannia en avtale hvor Frankrike får 6, 3 milliarder kroner for å hindre båtflyktninger i å britisk farvann.

Alice Bah Kuhncke er fortvilet over denne politikken og mener det er en skam at EU ikke klarer å leve opp til forpliktelsene om å respektere asylretten.

Hun er medlem av EU-parlamentet for Miljöpartiet i Sverige, og er en av flere som reagerer sterkt på at Tommy Olsen er tiltalt.

– Vi vet at han gjør det som er riktig og han betaler en veldig høy pris for det. Men når vi i fremtiden skriver historien, kommer han til å stå på riktig side.

– Det må straffes

Det er andre som mener organisasjoner og enkeltpersoner bryter loven ved hjelpen de gir.

– Disse organisasjonene er en del av systemet, industrien, som holder grensene åpne i EU. Dette må stoppes på en eller annen måte, sier Gerolf Annemans.

Annemans tilhører det belgiske ytre høyre-partiet Vlaams Belang og sitter i Europaparlamentet. Han deler Hellas og Italias syn om straff til folk som gjør som Tommy Olsen.

– Så lenge mennesker belønnes med gratis velferd og fri passering, selv om man tar seg inn i EU ulovlig, kommer båtene til å fortsette og komme, sier Charlie Weimers, medlem av EU-parlamentet for Sverigedemokraterne.

Weimers erkjenner at spørsmålet om straff for personer som hjelper mennesker på flukt ikke er svart-hvitt.

– Samtidig som man redder liv, bidrar man også til menneskesmugling. Det er det som er problemet.

Depresjon og drapstrusler

For Anouk Van Gestel ble rettssakene en stor belastning, selv om hun og hennes medtiltalte ble frikjent i to rettsinstanser.

– Det tok tre år av livet mitt, og ødela yrkeslivet mitt. I tillegg fikk jeg drapstrusler, forteller hun.

Hun sluttet som sjefredaktør. I en periode drev hun en kafé, hvor flyktninger kunne jobbe, men pandemien satte en stopper for den.

Da hun ble frikjent for andre gang i 2021, fikk hun en reaksjon på det enorme presset hun i flere år hadde levd med.

Men hun kom seg gjennom depresjonen, og reiste seg. I dag jobber hun igjen som journalist og konsulent.

Anouk Van Gestel hjelper også fremdeles flyktninger, men er mindre aktiv enn tidligere. Rettssakene har satt sitt preg på livet.

Hennes råd til Tommy Olsen er å huske at solidaritet ikke er ulovlig.

– Han kan se seg selv i speilet og si at han er et medmenneske.