Hetebølge i Spania: – Det er dette vi har advart om
Forsker mener nordmenn egentlig ikke har forstått alvoret.

I løpet av de siste 50 årene har temperaturene aldri oversteget 38 grader i april i Spania.
Nå kan varmerekorder stå for fall i mer enn 200 spanske kommuner, viser en analyse gjennomført av El País.
Temperaturkartet er farget blodrødt. Heller ikke Frankrike, Italia og Portugal vil slippe unna den pågående hetebølgen.
Hva er det egentlig som skjer?

– Uvanlig
Sist det ble målt 38 grader i april i Spania, var på flyplassen i Fuerteventura i 1980, skriver El País.
Ifølge avisen kan 28 provinshovedsteder få det like varmt eller varmere i perioden fra torsdag til lørdag.
Hetebølgen skyldes at varm og tørr luft kommer opp fra Afrika. Derfor er det særlig Sør-Spania som vil få de heftigste temperaturene, ifølge meteorologen.
– Det er ganske uvanlig at det er så varmt der på denne tiden av året. Vi er faktisk litt spent på hvor høyt temperaturen vil klatre, sier Ina Ynnesdal, vakthavende meteorolog i StormGeo.
Varmt vær og tørke har allerede fått konsekvenser for spanjolenes matproduksjon, der flere avlinger er dramatisk redusert.
Kristin Leite er daglig leder i Sjømannskirken i Spania, og befinner seg torsdag i Costa del Sol i Malaga-provinsen.
– Det er forferdelig å se sånne temperaturer nå. Det er skummelt at det har vært så lite nedbør gjennom vinteren med tanke på vannmagasinene. I fjor var det veldig mye branner, det er også foruroligende.
Overrasker forskerne
– Det som skjer i Spania er symptomatisk, fordi vi ser at varmerekorder gjennom hele året faller, sier forsker Erik Kolstad ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning.
Han viser til at sommeren med sine høye temperaturer starter tidligere enn før og varer lenger. At varmerekorder stadig ryker, er et av de tydeligste tegnene på global oppvarming, ifølge forskeren.

– Hetebølger er ikke et nytt fenomen, men gjennomsnittstemperaturen på jorden har økt. Det betyr at når det først blir varmere, så blir konsekvensene også langt større.
Kolstad viser til at høye temperaturer over tid vil fører til tørke, som kan få omfattende konsekvenser for landbruk og matforsyning.
– En annen konsekvens er økt sannsynlighet for skogbranner. Når det blir varmt så tidlig på året, øker sjansen voldsomt for de blir alvorlige.
Håper det blir en vekker
Selv om Kolstad er klar på at det ikke finnes noe positivt ved den pågående hetebølgen for spanjolene, håper han oppmerksomheten kan føre til en større bevissthet her hjemme.
– Vi er helt avhengig av en større aksept for klimaendringene i Norge for å gjøre viktige endringer, som for eksempel det grønne skiftet. Det vil koste en del å omstille oss i starten, men vi lar være, vil kostnaden bli så utrolig mye større, sier han.

Han mener nordmenn og Norge generelt har lavere aksept for klimaendringene og en langt mindre offensiv klimapolitikk sammenlignet med EU.
– Mange tenker at klimaendringene er noe abstrakt som kommer om noen tiår. For oss om jobber med klimaforskning, er dette noe vi har advart om i mange år. Men selv blant oss, er noen som blir litt overrasket over hvor raskt det går nå, sier han.
Illevarslende tegn
Varmerekorden i Spania er ikke det eneste som overrasker forskerne nå.

De siste 42 dagene har de målte temperaturene i havet vært høyere enn noen gang tidligere, ifølge Optimum Interpolation Sea Surface Temperature (OISST). De har gjennomført målinger siden 1981.
– Faktumet at det har blitt så varmt har vært er en skikkelig overraskelse, og det er veldig bekymringsverdig, sier professor Mike Meredith ved the British Antarctic Survey til The Guardian.
Noen forskere frykter at den raske oppvarmingen kan være tegn på at klimakrisen utvikler seg i et raskere tempo enn antatt. Meredith mener det litt for tidlig å konkludere.
– Det kan være snakk om et kortvarig toppnivå, men det kan også være starten på noe langt mer alvorlig.
Rekordtemperaturer i havet bør bekymre oss av flere årsaker. Det truer marint liv, fører til høyere havnivåer og får polene til å smelte raskere. Havet er også en effektiv karbonlagrer, men noen forskere frykter at kapasiteten er i ferd med å brukes opp.