FØLELSESLADD: Her treffer Maryna Rutyna norske Monica Aslaksen for første gang. Foto: Simen Askjer / TV 2
FØLELSESLADD: Her treffer Maryna Rutyna norske Monica Aslaksen for første gang. Foto: Simen Askjer / TV 2
Flyktet fra krigen i Ukraina:

Her treffer seksbarnsmoren sine norske hjelpere

CHELM, POLEN (TV 2): Ekteparet Ronny og Monica Aslaksen fra Tvedestrand klarte ikke sitte å se på TV-bildene fra Ukraina. Nå hjelper de seksbarnsmor Maryna Rutyna og andre ukrainske krigsflyktninger med å komme seg til Norge.

Seks år gamle Nikol sprinter frem og tilbake over gulvet på det provisoriske mottakssenteret, det lille ansiktet er rødt av anstrengelse.

På et blunk finner hun seg en liten venninne, og de to jentene løper leende etter hverandre: «Sisten!»

LEK: Seks år gamle Nikol leker Sisten med en ny venninne. Foto: Simen Askjer / TV 2
LEK: Seks år gamle Nikol leker Sisten med en ny venninne. Foto: Simen Askjer / TV 2

Langs veggen sitter resten av familien. Mamma Maryna sjekker stadig telefonen for å se om det kommer livstegn fra ektemannen.

De ankom Polen for noen timer siden, men ektemannen Vasyl måtte bli igjen i Ukraina for å slåss.

– Jeg føler meg så trist, jeg hadde ikke lyst til å forlate landet mitt, sier hun med tårer i øynene.

SJEKKER TELEFONEN: Maryna sjekker ofte telefonen for å høre siste nytt fra Ukraina. Foto: Simen Askjer / TV 2
SJEKKER TELEFONEN: Maryna sjekker ofte telefonen for å høre siste nytt fra Ukraina. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Jeg har barna mine med meg, men ikke mannen min.

Flyktet for barna

Seksbarnsmoren tok avgjørelsen om å flykte raskt. En frivillig kjørte familien fra hjemstedet Korosten, nord for hovedstaden Kyiv. Hele livet er nå pakket ned i noen få sekker og bagger.

SLITNE: Maryna Rutyna sammen med barna Nikol (6), Maksym (8), Myroslava (10), Anya (11) Dima (13) og Sasha (15). Foto: Simen Askjer / TV 2
SLITNE: Maryna Rutyna sammen med barna Nikol (6), Maksym (8), Myroslava (10), Anya (11) Dima (13) og Sasha (15). Foto: Simen Askjer / TV 2

Det var hensynet til barna som gjorde at hun bestemte seg for å flykte.

– Nervene til barna har blitt helt ødelagt de sju siste dagene. Flyalarmen gikk hele tiden, og vi måtte løpe og gjemme oss. Det var komplett frykt, sier Maryna.

Tårene er aldri langt unna. Hun får kjeft av eldstesønnen Sasha (15), han liker ikke at mamma gråter.

– Da vi reiste ba mannen min Sasha om å ta ansvar for familien, som eldste sønn. Han ba Sasha passe på meg og søsknene. Han liker ikke at jeg gråter, forklarer Maryna.

PÅ FLUKT: Maryna og barna ankom Polen torsdag, og ønsker å reise til Norge der de har venner. Foto: Simen Askjer / TV 2
PÅ FLUKT: Maryna og barna ankom Polen torsdag, og ønsker å reise til Norge der de har venner. Foto: Simen Askjer / TV 2

Seksbarnsmoren vet godt hvilket land hun ønsker å bosette seg i mens krigen raser - Norge. Familien har venner i Norge, som har støttet dem gjennom flere år.

– Norge er hele livet mitt, sier Maryna.

Tårene presser seg på igjen.

– Med seks barn å forsørge var det såvidt jeg og mannen min hadde penger nok. Vi måtte kjøpe klær brukt. Så traff vi mennesker fra Norge, og de begynte å hjelpe oss. Det var som å bli født på ny!

Vil hjelpe ukrainere til Norge

Samtidig som Maryna og barna krysset grensen til Polen, sitter ekteparet Ronny og Monica Aslaksen i en buss på vei til Chelm.

VIL HJELPE: Ronny Aslaksen ruller inn til mottakssenteret i den polske byen Chelm. Foto: Simen Askjer / TV 2
VIL HJELPE: Ronny Aslaksen ruller inn til mottakssenteret i den polske byen Chelm. Foto: Simen Askjer / TV 2

De vil ta med seg ukrainere på flukt til Norge.

– Vi satt og så på TV på søndag, og så bildene fra Ukraina. Jeg snudde meg til Monica og sa: «Skal vi finne på noe spennende?», sier Ronny.

Kona var positiv til ønsket om å gjøre noe for krigsflyktningene fra Ukraina, og ikke lenge etter hadde de fått tak i en buss. Via hjelpere kom de i kontakt med mottakssenteret i Chelm.

PREGET: Ronny og Monica Aslaksen blir litt overveldet når de ankommer mottakssenteret i Chelm. Foto: Simen Askjer / TV 2
PREGET: Ronny og Monica Aslaksen blir litt overveldet når de ankommer mottakssenteret i Chelm. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Vi var i utgangspunktet villige til å bruke 50.000 kroner av egne penger for å få til turen, men siden de bestemte seg for å dra har donasjonene rent inn via vipps.

– Vi har nok til å ta en ny runde til Polen, sier Ronny.

Planen er å ta med de som vil, og kjøre de til Det nasjonale mottakssenteret på Råde.

Følelseladd

Når bussen fra Tvedestrand ruller inn i Chelm tirsdag kveld, er det travelt på mottakssenteret. Stadig kommer det nye busser med slitne flyktninger fra grensa, mens andre busses videre til nye destinasjoner.

Over 500.000 mennesker har ankommet Polen etter å ha flyktet fra krigen i Ukraina.

Inne i resepsjonsområdet er det fullt av folk, barna leker og gråter. Polske frivillige kommer inn med roperter: «Buss til Warszawa!»

TRAVELT: Det kommer stadig busslaster med nye flyktninger til mottaket i Chelm. Foto: Simen Askjer / TV 2
TRAVELT: Det kommer stadig busslaster med nye flyktninger til mottaket i Chelm. Foto: Simen Askjer / TV 2
 Foto: Simen Askjer / TV 2
 Foto: Simen Askjer / TV 2
 Foto: Simen Askjer / TV 2
 Foto: Simen Askjer / TV 2

Førsteinntrykket blir sterkt for Monica.

– Det er sterkt å se. Spesielt alle barna. Man tenker jo på det de har vært gjennom, sier hun.

Ekteparet Aslaksen blir tatt med til hjørnet der Maryna og barna sitter. Via tolk får Maryna formidlet det hun har gått gjennom. Om krigen, flukten og avskjeden med ektemannen.

Og ikke minst, takknemligheten hun føler for at hun kan ta med barna til Norge.

Maryna og Monica gir hverandre en god klem inne på mottakssenteret. Foto: Simen Askjer / TV 2
Maryna og Monica gir hverandre en god klem inne på mottakssenteret. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Så fort vi hørte ordet Norge, at det var mulig å reise dit, sa jeg at det var det vi ønsket, sier Maryna.

– Selv uten å ha vært der kjenner jeg på tryggheten dette landet gir.

34-åringen forteller at hun aldri hadde sett for seg at hun ville bli nødt til å flykte fra hjemlandet.

– Aldri i mitt liv om jeg hadde sett for meg noe sånt. Hvorfor må folket vårt lide på denne måten? Vi har jo ikke gjort noe galt.