Toårsdagen for krigen i Ukraina:

Her forsvinner gradvis det russiske språket

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, endret et stort antall ukrainere sin holdning til språket.

SPRÅKENDRINGER: På to år gikk kommunikasjonen på russisk i hverdagen ned fra 47 til 33 prosent av befolkningen i Ukraina. Foto: Evgeniy Maloletka / AP Photo / NTB
SPRÅKENDRINGER: På to år gikk kommunikasjonen på russisk i hverdagen ned fra 47 til 33 prosent av befolkningen i Ukraina. Foto: Evgeniy Maloletka / AP Photo / NTB

To språk har alltid vært vanlig i Ukraina – ukrainsk og russisk. Selv om det første er statsspråket, har den østlige og sørøstlige delen av landet historisk sett snakket russisk.

Ifølge januarundersøkelsen kommuniserer nå 65 prosent av folk på ukrainsk hver dag. Da krigen startet snakket bare 53 prosent ukrainsk i hverdagen.

Ukrainere endret veldig raskt holdningen til språket, og innså dets betydning og makt.

TV 2 har snakket med Vita Pidhorets (33), en ukrainsk språklærer fra Kyiv, som hovedsakelig jobber med russisktalende ukrainere.

SPRÅKLÆRER: Vita Pidhorets er en ukrainsk språklærer fra Kyiv. Foto: Privat
SPRÅKLÆRER: Vita Pidhorets er en ukrainsk språklærer fra Kyiv. Foto: Privat

Hun hjelper dem med å bestå den offisielle eksamenen i det ukrainske språket, som er nødvendig for blant annet ansettelse i staten.

– Hvordan påvirket krigen studiet av statsspråket?

– Forespørsler om individuelle studier økte omtrent en måned før fullskalainvasjonen. Men krigen endret alt: Noen utsatte studiene, og noen, som var trygge, ønsket å snakke ukrainsk så snart som mulig, fordi de ikke ønsket å tenke en eneste tanke på russisk igjen.

Språklæreren forklarer at det å snakke ukrainsk nå er mer enn bare å snakke. De fleste har endret språket sitt eller vil endre det, fordi det er mer enn et språk – det er ukrainernes verdi.

– Hva er vanskeligheten med endring? Er ikke disse to språkene like?

– Vanskeligheten er at de fleste ord på ukrainsk og russisk ikke har felles røtter, så det er nødvendig å fylle på ordforrådet nesten fra bunnen av, sier språkeksperten til TV 2. 

Hvordan er det å bytte til ukrainsk?

Alisa Molochkina (32), som er en ukrainsk flyktning bosatt i Bergen, deler sin historie om språkendring. 

Hun bodde i byen Odesa, hvor nesten alle snakker russisk. De første 30 årene av livet fulgte hun eksemplet til andre i denne byen. 

BYTTET SPRÅK: – Jeg har bare én stat, Ukraina. Så jeg vil beskytte hennes interesser, sier ukrainske Alisa. Foto: Privat
BYTTET SPRÅK: – Jeg har bare én stat, Ukraina. Så jeg vil beskytte hennes interesser, sier ukrainske Alisa. Foto: Privat

Det var vanlig å snakke russisk i familien hennes, faren hadde russiske røtter, men det var aldri noen prorussisk følelse.

– Men jeg ble født i 1991, da Ukraina allerede var uavhengig. Helt siden jeg var barn har jeg flere ganger ønsket å snakke ukrainsk, men moren min sa: «Vel, et annet sted kan du snakke det språket, men ikke her». 

– Odesa er en russisktalende by, men ikke russisk!

Alisa studerte på en russisk skole, hvor ukrainsk var et fag. Dessverre var dette faget i mindretall, men lærerne var ekte fagfolk og formidlet all kunnskapen sin.

VIKTIG Å FORSTÅ: – Jeg har alltid vært sosialt aktiv og kjenner mange russisktalende mennesker, men de er på Ukrainas side. Foto: Privat
VIKTIG Å FORSTÅ: – Jeg har alltid vært sosialt aktiv og kjenner mange russisktalende mennesker, men de er på Ukrainas side. Foto: Privat

– Folk blir ofte overrasket over at jeg er fra Odesa og snakker ukrainsk godt. Men jeg hadde mye øvelse og et sterkt indre ønske om å snakke språket.

Alisa hadde konflikter med foreldrene sine på grunn av språkproblemer. Hun deler at hun forsto grunnen til at foreldrene hennes har en slik holdning, fordi de er barn av Sovjetunionen.

– Jeg sa til dem, jeg har ikke et annet land. Dere har et, dere vokste opp i Sovjetunionen, men jeg har bare ett land – Ukraina.

Øyeblikket for språkendring

Alisa Molochkina sier ærlig at hun for første gang etter fullskala invasjonen snakket russisk. Hun meldte seg frivillig i Odesa og fortsatte å snakke som vanlig.

Et vendepunkt for henne var et besøk på Ressurssenteret for flyktninger i Bergen. Samtalene foregikk stort sett på ukrainsk, spesielt blant de frivillige.

– For meg var ikke dette et problem, men heller en mulighet til å utvikle meg på morsmålet mitt. Men i det øyeblikket følte jeg at jeg var borte i samtalen.

AKTIVITET: Alisa er utdannet lærer og jobber med ukrainske barn i Norge, og er også aktiv i Den Ukrainske Forening i Bergen og Hordaland Foto: Privat
AKTIVITET: Alisa er utdannet lærer og jobber med ukrainske barn i Norge, og er også aktiv i Den Ukrainske Forening i Bergen og Hordaland Foto: Privat

– Når du bytter fra russisk til ukrainsk, mister du deler av identiteten din, deler Alisa til TV 2. 

Det var en av vanskelighetene for henne. Alle har sine egne språkformer, vitser, ord, og fraser som bygger identitet. Og de kan ikke oversettes. For å tilegne seg denne identiteten, trengs det mye tid for å oppleve nye ting.

– Hva synes du om surzhik (blanding av språk)?

– Jeg tillot meg selv litt surzhik, fordi det hjalp meg å ikke være redd for å gjøre feil og å utvikle språket mitt. Men jeg prøver å ha et rent språk.

En typisk frykt for mange ukrainere er å være redd for å gjøre en feil, de tenker på andres mening, men i virkeligheten forstår de fleste alt og støtter hverandre.

UKRAINSK MILJØ: Ukrainsk integreringsskole, hvor folk hver lørdag kommuniserer på ukrainsk og forbedrer det. Foto: Privat
UKRAINSK MILJØ: Ukrainsk integreringsskole, hvor folk hver lørdag kommuniserer på ukrainsk og forbedrer det. Foto: Privat

Å konsumere ukrainskspråklig innhold; filmer, musikk, nyheter og å ha et miljø for å øve språket er de viktigste faktorene.

Språk er i ferd med å bli en del av livet i Ukraina nå, det slutter å være bare et språk. Media og opinionsledere dyrker språktrenden, og presenterer den som et våpen og identitet.

– Jeg mener at tre grupper har ansvar for språket: Regjeringen, media og folk i utlandet. De som har flyttet til et annet sted har en sikkerhetsfaktor nå og kan beholde språket.

Alisa mener ukrainere representerer landet sitt i utlandet og må formidle det til andre gjennom språk. 

– Jeg har flere spørsmål til ukrainere i utlandet som snakker russisk enn til de som snakker russisk i Ukraina. For den første gruppen mennesker er det ingen unnskyldninger. 

«FOLK-UA»: Alisa og det ukrainske samfunnet -organisasjonen, som vil bevare det ukrainske språket og tradisjonene i utlandet. Foto: Privat
«FOLK-UA»: Alisa og det ukrainske samfunnet -organisasjonen, som vil bevare det ukrainske språket og tradisjonene i utlandet. Foto: Privat

– Hva tenker du om språkutsiktene?

– Språktemaet vil fortsette å utvikle seg, men det er ikke det mest presserende for innbyggerne. Nå er alle fokusert på overlevelse og restitusjon. Først da vil folk kunne fokusere på hvem som snakker og hvordan.