300.000 russere drept i krigen:

Har reserver for minst ett år

Vladimir Putin håpet på seier i løpet av en uke. Nå kan krigen i Ukraina ha krevd over 300.000 russiske soldatliv, men Russland har fortsatt mer enn nok av reserver å trekke på, sier forsker.

INGEN NÅDE: En ukrainsk soldat gjør en drone klar til angrep mot russiske stillinger sør for Kharkiv sist mandag. Foto: Alina Smutko / NTB.
INGEN NÅDE: En ukrainsk soldat gjør en drone klar til angrep mot russiske stillinger sør for Kharkiv sist mandag. Foto: Alina Smutko / NTB.

Tirsdag ble en ny og blodig milepæl passert i Ukraina.

Ifølge det ukrainske forsvaret har over 300.000 russiske soldater nå blitt drept i forsøket på å erobre nabolandet.

For å sette tallene i perspektiv, skal 292.131 amerikanske soldater ha mistet livet i kamp under USAs tre og et halvt år lange deltakelse i andre verdenskrig.

Tør ikke gå god for tallene

Ifølge Kyiv Post forsøker det ukrainske forsvaret å gjøre opp regnskap over antall drepte fiender så godt som mulig, blant annet på grunnlag av videomateriale fra droner.

Tallet på ukrainske drepte er imidlertid aldri blitt offentliggjort.

Sist gang det russiske forsvaret snakket om egne tap var i september 2022, og da ble det hevdet at tallet på russiske var 5937.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som denne uka deltok på et norsk – ukrainsk forsvarsseminar i Oslo, tør ikke gå god for tallene fra forsvarsstaben i Kyiv, men slår fast at det er store tap på begge sider.

STORE TAP: Forvarssjef Eirik Kristoffersen sier tapene har vært store både på ukrainsk og russisk side, men tør ikke gå godt for de ferske tallene fra Kyiv. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
STORE TAP: Forvarssjef Eirik Kristoffersen sier tapene har vært store både på ukrainsk og russisk side, men tør ikke gå godt for de ferske tallene fra Kyiv. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

– Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som er drept og skadd. Men vanligvis regner man at for hver drepte er det minst to eller tre skadde, sier Kristoffersen til TV 2.

Det betyr i så fall at opptil én million russere så langt er blitt kvestet i kampene.

Blåser i menneskeliv

Kampene har de siste ukene økt i intensitet, etter at russiske styrker satte inn flere mislykkede angrep mot byen Avdijivka i Donbas.

Men 20 måneder etter storskala-invasjonen av Ukraina, er det ingenting som tyder på at tapstallene gjør inntrykk på Vladimir Putin.

– I Russland betyr ikke menneskeliv noen ting. De bryr seg ikke om tap av liv, uansett om det dreier seg om tusener. Og dette er noe som er allment akseptert, ikke bare politisk styrt, sier Alina Frolova, som er nestleder ved Centre for Defence Strategies i Kyiv.

NORSK-UKRAINSK FORBRØDRING: Forsker Alina Frolova fra Kyiv var en av foredragsholderne under konferansen som ble holdt i Oslo denne uka. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
NORSK-UKRAINSK FORBRØDRING: Forsker Alina Frolova fra Kyiv var en av foredragsholderne under konferansen som ble holdt i Oslo denne uka. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Ifølge forskeren, har Russland en mobiliseringsreserve på minst ni millioner mann og uansett hvor mye materiell og utstyr som går tapt, har russerne fortsatt mer enn nok å sette inn.

– De har nok for å fortsette i minst ett år til med nøyaktig samme intensitet som i dag, sier Frolova til TV 2.

Hun får støtte fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Vi må aldri undervurdere Russland. De har vist evne til å mobilisere før, og de har mobilisert hele veien under denne krigen, sier han.

Seier til sjøs

Ukrainas egen motoffensiv har imidlertid gått tregere enn mange hadde håpet.

Fortsatt er forsvarerne langt unna å nå storbyene Melitopol, Berdjansk og Mariupol, som man antok var den ukrainske hærens mål gjennom sommeren og høsten.

Nå har høstregnet satt inn, og vær og føre legger begrensninger på fremkommeligheten.

Det betyr ikke at motoffensiven har vært en fiasko, mener forsvarssjefen.

– Nei, tvert imot. Ukraina lærte veldig fort at de må slåss på egne premisser. Russland har gravd seg ned i sterke forsvarsstillinger. Jeg har snakket med ukrainske militære som har fortalt hvordan de tar tilbake meter for meter, sier Kristoffersen.

Forsker Alina Frolova er enig, og viser til at Ukraina denne høsten har vunnet en stor og viktig seier til sjøs.

Stadige droneangrep mot Svartehavsflåten har tvunget den russiske marinen unna og gjort at skipstrafikken inn til Odesa har kunnet starte igjen.

LIVSVIKTIG LAST: Et tyrkisk frakteskip lastet med ukrainsk hvete på vei gjennom Bosporosstredet. Foto: Yoruk Isik / NTB
LIVSVIKTIG LAST: Et tyrkisk frakteskip lastet med ukrainsk hvete på vei gjennom Bosporosstredet. Foto: Yoruk Isik / NTB

– Alle sa til oss at vi ikke kunne gjøre noe med Svartehavet, men vi gjorde det likevel. Det virket, og vi er storfornøyde. Kornet vårt kan igjen komme ut i verden.

Håp i lufta

Forskeren tror det godt kan komme flere positive nyheter fra Ukraina i tiden som kommer. Ikke minst fordi krigen i Midtøsten foreløpig ikke har ført til at vestlige politikere har glemt hva som foregår i Europa.

HJELP FRA OVEN: Norge er blant landene som snart vil sende F16 kampfly til Ukraina. Foto: Morten Hanche / Luftforsvaret
HJELP FRA OVEN: Norge er blant landene som snart vil sende F16 kampfly til Ukraina. Foto: Morten Hanche / Luftforsvaret

Ikke minst fortsetter våpenstøtten for fullt.

Ifølge Nederlands statsminister Mark Rutte vil de første F16 -flyene være på plass i Ukraina i løpet av et par uker.

Moderniseringen av landets flyvåpen kan gi ukrainerne mulighet til å gjenvinne kontroll over sitt eget luftrom, noe som på sikt kan gjøre livet lettere også for bakkestyrkene.

Norge, Danmark, Nederland og Belgia er blant landene som har lovet å sende kampfly.

Forsvarssjef Kristoffersen advarer imidlertid mot å tro at flyene kan være i lufta over Ukraina med det aller første.

– Det som må på plass først er bakkeinfrastruktur i Ukraina, logistikksystem og treningsopplegg. Det er dette vi jobber med nå. Så på kort sikt nå er det å støtte Ukraina med luftvern viktigere enn jagerfly, sier forsvarssjefen til TV 2.