Finland og Estland uenige om sabotasjeteori

– Har mange indisier

GOTLAND, Sverige (TV 2): Den finske presidenten vil ennå ikke utpeke Russland som den skyldige bak rørledningsbruddet i Finskebukta. I nabolandet Estland er de usikre på om det i det hele tatt var sabotasje.

MANGE INDISIER: Finlands president Sauli Niinistö ville fredag ikke beskylde Russland for å ha sabotert gassrøret, men mener fortsatt at det var en villet hendelse. Foto: Anders Wiklund/TT
MANGE INDISIER: Finlands president Sauli Niinistö ville fredag ikke beskylde Russland for å ha sabotert gassrøret, men mener fortsatt at det var en villet hendelse. Foto: Anders Wiklund/TT

Det mystiske rørledningsbruddet i Østersjøen ble et hovedtema under toppmøtet i forsvarssammenslutningen JEF på Gotland fredag.

Den britiskledede Joint Expeditionary Force, som er en mini-allianse bestående av ti likesinnede land i Nord-Europa, gjorde i fjor beskyttelse av undervannsinstallasjoner til en av sine hovedoppgaver.

Ifølge finske medier går alle mistanker i retning av at det var Russland som saboterte gassrøret og en kommunikasjonskabel mellom Finland og Estland sist helg.

Men på direkte spørsmål fra TV 2 fredag formiddag var president Sauli Niinistö unnvikende.

– Var det Russland som gjorde det?

– Vi driver og samler informasjon. Men vi har en del indisier og disse blir nå systematisert, sier Niinistö til TV 2.

Støtter ikke konklusjonene

Det var under en dramatisk pressekonferanse i Helsinki sist tirsdag at finske myndigheter fortalte at rørledningen Balticconnector mellom Finland og Estland var blitt utsatt for det de mente var sabotasje.

Finske og estiske myndigheter samarbeider nå om etterforskningen, og ifølge Niinistö har de gjort fremskritt.

– Vi har en del indisier. Ganske mange, faktisk, sa han under åpningen av toppmøtet på Gotland.

FORSIKTIG: Estlands statsminister Kaja Kallas støtter ikke den finske sabotasjeteorien og mener det er fornuftig å vente med konklusjonene. Foto: TT News Agency / NTB.
FORSIKTIG: Estlands statsminister Kaja Kallas støtter ikke den finske sabotasjeteorien og mener det er fornuftig å vente med konklusjonene. Foto: TT News Agency / NTB.

Men da Estlands statsminister Kaja Kallas ble spurt om årsaken til rørledningsbruddet, ville ikke hun støtte sabotasjeteorien.

– Foreløpig kan vi ikke slå fast at det var sabotasje. Men vi kan heller ikke si at det ikke var det, sier Kallas.

– Vi vil foreløpig ikke spekulere fordi i denne saken kan hvert eneste ord ha tung betydning. Derfor vil ikke vi ta noen ting for gitt her, sier hun.

Tett kontakt

Den forsiktige tilnærmingen fra Estland får støtte fra statsminister Jonas Gahr Støre, som representerer Norge under toppmøtet.

– Nå er jo dette noe som etterforskes fra begge land og det tror jeg man skal gjøre veldig grundig før man trekker noen konklusjon, sier Støre til TV 2.

Før møtet på Gotland så han fram til å få mer informasjon om hva som faktisk hadde skjedd med den 77 kilometer lange undersjøiske gassrørledningen.

– Vi har hatt nær kontakt med finske og estiske myndigheter disse par dagene, men vi får nok mer informasjon nå regner jeg med.

FORSVARSVENNER: Ledere fra de ti landene som er medlemmer i utrykningsstyken JEF var fredag samlet til toppmøte på svenske Gotland. Foto: POOL / NTB
FORSVARSVENNER: Ledere fra de ti landene som er medlemmer i utrykningsstyken JEF var fredag samlet til toppmøte på svenske Gotland. Foto: POOL / NTB

Revet opp

Mens Finland har hevet sin militære beredskap i kjølvannet av ledningsbruddet, har Estland valgt en langt mer avventende linje.

I Tallinn støtter myndighetene heller ikke teorien som først ble fremmet om at en eksplosjon hadde inntruffet på eller ved røret.

En alternativ teori er nå at hendelsen rett og slett kan skyldes at ankeret fra et skip har truffet røret ved et uhell.

– Rørledningen er dekket av betong. Det ser ut som noen har flerret den opp på den ene siden slik at betongen har løsnet eller revnet, sier Estlands marinesjef Jüri Saska til statskringkasteren ERR.