– Greske myndigheter har ansvaret

Onsdag denne uken døde minst 78 migranter, da de forsøkte å ta seg fra Hellas til Italia i en fiskebåt som kantret. Så langt har 104 personer blitt reddet i land.

Man frykter imidlertid at så mange som 750 personer kan ha vært om bord på båten, og at opp til 550 personer fortsatt kan være savnet.

Ifølge noen av de overlevende oppholdt omtrent 100 barn og kvinner seg under dekk.

Men hvordan kunne det tragiske forliset skje?

Skylder på kystvakten

De første opplysningene gitt av kystvakten i etterkant av forliset, var at det trolig var problemer med den ene motoren, eller at båten gikk tom for bensin.

Kystvakten antar at det oppsto panikk, og at migrantene om bord hadde flyttet seg over til den ene siden av båten. Det skal ha tippet båten over slik at den kantret.

Flere av de overlevende er imidlertid klar i sin tale: Det er den greske kystvakten sin feil at det endte slik som det gjorde.

– Det er lite troverdig at alle om bord bevegde seg, for det var det ikke plass til, sier det greske parlamentsmedlemmet Kriton Arsenis til The Press Project.

Arsenis sier at han har snakket med flere overlevende, og uttaler seg til pressen på vegne av dem.

– Folk fortalte oss at de ble slept med tau av kystvakten. Plutselig, uten at de var klar over hva som skjedde, veltet skipet, sier han.

Flere overlevende skal ha sagt til Arsenis at kystvakten hektet fast et tau, og begynte å slepe fiskebåten videre.

Det skal umiddelbart ha ført til at båten vugget ukontrollert fra side til side, før den kantret.

Den greske politikeren, som tidligere jobbet i Europaparlamentet, mener at Hellas legger opp til at slike tragedier kan skje.

– Vi har en politikk med strenge grenser og pushbacks, som tvinger folk som ønsker å redde seg selv og sine familier til å ta de farligste rutene for å komme til et trygt sted, avslutter han.

Også Hellas sin tidligere statsminister, Aléxis Tsípras, bekrefter at overlevende han har snakket med forteller at båten kantret på grunn av tauslepningen.

Kystvakten nekter

Båten skal ifølge enkelte kilder ha kantret like etter midnatt, natt til onsdag. Kystvakten sier at de oppsøkte båten tirsdag kveld, rundt klokken 23, og hevder samtidig at det var «mange» timer før forliset.

Kystvakten sa i utgangspunktet at de hadde holdt «god avstand», da de nærmet seg båten.

Men en talsmann for regjeringen innrømmer nå at det ble brukt et tau da kystvakten oppsøkte fiskebåten.

– De brukte et tau for å stabilisere seg, nærme seg, og for å se om de ville ha hjelp, sier talsmannen til greske ERT.

– De nektet det, de sa «ingen hjelp, vi drar til Italia» og fortsatte videre.

Ifølge overlevende var det menneskesmuglerne om bord som avviste tilbudet om hjelp.

– Greske myndigheter har ansvaret

Professor i havrett ved Universitetet i Oslo, Erik Røsæg, synes det er urimelig at kystvakten lener seg på avvisningen.

Røsæg sier at det er etablert at man har en plikt til å berge, så lenge man er til sjøs.

Man har imidlertid også rett til å nekte å la seg berge.

Men dersom grunnen til nekting er urimelig, går plikten til å berge over det.

– De var til stede, de har plikt til å berge, og de verken kan eller bør respektere at smuglere sier nei på vegne av 500 flyktninger, sier han til TV 2.

Greske myndigheter ble i fjor dømt i menneskerettsdomstolen i Strasbourg fordi de unnlot å hjelpe migranter som druknet.

i 2014 druknet 11 kvinner og barn da de forsøkte å ta seg over fra Tyrkia til Hellas i båt.

Den greske kystvakten slepte dem med tau tilbake mot Tyrkia. Koblingen røk, og etterlot et hull i båten, slik at den begynte å ta inn vann.

Hellas fikk en bot på 330.000 euro, i underkant av 3,9 millioner kroner etter dagens valutakurs.

Professor Røsæg er ikke i tvil om hvor man skal legge skylden denne gangen også:

– Hvis jeg skulle si det kort, så er det de greske myndighetene som har ansvaret, avslutter han.

Kan bli historiens dødeligste

– Dette er et forlis som er tragisk, men dessverre forventet.

Det sier Katrin Glatz Brubakk, som jobber for Leger uten Grenser, til TV 2.

Brubakk har flere ganger vært med på redningsaksjoner i Middelhavet, og har i flere år hjulpet båtflyktninger som har kommet i flåter til den greske øya Lesvos.

– Så lenge alle trygge fluktveier et stengt, vil folk ta større sjanser og menneskesmuglere tilby farligere ruter, sier hun.

– Over 1000 mennesker har druknet på dette havstrekket bare hittil i år, og nå ser det ut som det tallet øker med nærmere 500 til, frykter Brubakk.

Migrantforliset denne uken er den dødeligste ulykken utenfor Hellas i år. Dersom man finner de over 500 som er antatt savnet, er det lite håp for at de lever.

Dermed kan dette bli den dødeligste ulykken med en migrantbåt i historien.

Den verste slike tragedien fant sted i juni i 2016, da minst 320 migranter omkom i et forlis utenfor kysten av Hellas.

– Dette er et direkte resultat av politikken som føres og vi kan håpe at denne tragedien både etterforskes, men ikke minst fører til en mer human asylpolitikk i Europa, avslutter hun.