Graven vandaliseres og etterlatte arresteres
Jina (Mahsa) Amini ble symbolet på iraneres kamp for menneskerettigheter og frihet. Hennes etterlatte blir nå trakassert og anholdt av iranske myndigheter.
16. september er det ett år siden 22 år gamle Jina Amini døde i moralpolitiets varetekt i Iran.
Pågrepet for det moralpolitiet hevdet var brudd på landets kleskoder.
Hennes død ble startskuddet for de mest omfattende demonstrasjonene siden regimet kuppet makten i 1979.
Dødsfallet vekker fortsatt sterke følelser i Iran: Graven vandaliseres, og nå varsles nye demonstrasjoner i forbindelse med dødsfallet.
Det er mer risikabelt enn noensinne.
For det er ingenting som tyder på at det iranske regimet har endret taktikk; Demonstranters fredelige slagord og kvinner som kastet hijaben, ble i fjor møtt møtt med knyttnever, batonger og kuler.
– «Dør folk, så dør folk», står det skrevet i lekkede statlige dokumenter, hvor politistyrker oppfordres til ekstrem maktbruk, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Folkvord.
Det er store mørketall for hvor mange demonstranter som døde, men Amnesty og Iran Human Rights estimerer at:
Over 500 demonstranter mistet livet.
Mellom 20.000 og 30.000 ble arrestert, også barn. I fengsel ble vold, voldtekt og tortur systematisk brukt.
Flere ble dømt til døden, og minst syv ble henrettet.
Jina Aminis onkel er arrestert
Tirsdag 5. september meldte menneskerettighetsorganisasjonen Hengav Human Rights Organization at Jina Aminis onkel, møbelsnekker Safa Aili, er urettmessig arrestert av sikkerhetspolitiet i Iran.
Det overrasker ikke Amnesty, som melder at regimet har trappet opp maktbruken i forkant av ettårsdagen for Jina Aminis død, samt i forbindelse med de over 500 andre dødsfallene som fulgte hennes.
– Graver til demonstranter vandaliseres. Etterlatte nektes å sørge sine kjære, og får ikke samle seg på gravlunder. Myndighetene trakasserer, arresterer og banker opp etterlatte til Jina Amini og etterlatte til drepte demonstranter, sier Folkvord.
– Hvorfor gjøres dette?
– Det er fordi regimet vil kneble all form for nye demonstrasjoner, og stemple dem som demonstrerte mot dem og deres familie som forbrytere.
Folkvord refererer til Amnestys rapport om hvordan tilståelser om å ha «forrådt Gud og angrepet staten» blir torturert frem fra demonstranter så unge som tolv år, og senere vist på TV.
På statlig TV vises også tilståelser som er tvunget frem fra etterlatte:
– Familier som har barn som har blitt drept av revolusjonsgarden, har i ettertid blitt tvunget til å stå frem på TV og si at deres barn tok sitt eget liv. Det er så makabert.
Bruker ansiktsgjenkjenning mot demonstranter
Amnesty forklarer at grunnet den enorme voldsbruken mot demonstrantene, gikk demonstrasjonene over i en ny fase mot slutten av 2022.
Store folkemengder ble sjeldnere, men stadig flere kvinner trosset hijabpåbudet.
Det fikk TV 2 selv bevitne under reportasjetur til Iran i desember 2022 og januar 2023, hvor iranske kvinner ba TV 2 om å være deres stemme.
Kvinner som TV 2 møtte i Teheran var fullstendig klar over hvor farlig det kunne være å gå uten hijab, men de gjorde det likevel.
– Det kan ta tid, og det vil koste. Vi må betale en høy pris for vår frihet, sa en av kvinnene TV 2 snakket med i januar.
Nå har også det blitt farligere, bemerker Amnesty.
– Moralpolitiet i Iran kontrollerer gatene hyppigere, og myndighetene har i større grad tatt i bruk ansiktsgjenkjenningsteknologi for å finne dem som bryter hijabpåbudet, sier Folkvord og legger til at det kan bli betraktelig verre:
– Nå kan brudd på hijabpåbudet straffes med pisking og to måneders fengsel, men et nytt lovforslag diskuteres med en strafferamme på ti års fengsel.
PST: Iransk etterretning i Norge
Det iranske regimet begrenser dog ikke sin overvåking og undertrykkelese til egen befolkning.
PST har i flere av sine trusselvurderinger advart om omfattende iransk etterretning i Norge, senest i 2023.
– Hovedhensikten med aktiviteten, og da først og fremst med å true og være til stede, er forsøk på å stilne opposisjonen og få aktiviteten til å opphøre. Rett og slett å skremme det opposisjonelle miljøet til å bruke det som i Norge er deres ytringsfrihet.
Det sa seksjonsleder for kontraetterretning, Hanne Blomberg, til TV 2 i forbindelse med sak om at Jina Aminis norske søskenbarn ble tilbudt hemmelig identitet fra politiet etter å ha ytret seg offentlig om kusinens død.
Når TV 2 spør Blomberg om det nå, ni måneder senere, er noen forbedring i sikkerhetssituasjonen til norsk-iranere, får vi følgende svar:
– Vi ser dessverre ingen endringer i den transnasjonale undertrykkelsen som utføres av det iranske regimet. Det er alvorlig.
Seksjonsleder Blomberg påpeker at ny teknologi og sosiale medier har gitt det iranske regimet nye muligheter for å kartlegge, infiltrere og true opposisjonelle i Norge og deres slektninger, som nå løper en større risiko ved å bruke ytringsfriheten:
– Samlet sett i Europa, ser vi dessverre at det iranske regimet har en økt villighet til bruk av kidnapping og likvidasjoner mot opposisjonelle.
I Jina Aminis navn
Amnesty har fått flere meldinger fra norsk-iranere som frykter for egen sikkerhet i Norge og som føler seg iakttatt og overvåket på demonstrasjoner.
En praksis PST redegjør for i sin trusselvurdering.
Likevel har mange tatt til gatene for å demonstrere mot det iranske regimet, og ytret seg på sosiale medier.
Fredag 15. september arrangerer Amnesty en ny demonstrasjon i Oslo, i forbindelse med Jina Aminis død.
Gerald Folkvord tror ikke det blir den eneste demonstrasjonen i Jinas navn.
– Iranere både i og utenfor Iran har ikke glemt sinnet, sorgen og fortvilelsen over Jina Amini og alle som ble drept. Jeg tror vi vil se mange demonstrasjoner fremover, både i og utenfor Iran, sier Folkvord og slår fast:
– Jina er ikke lenger et symbol kun for kvinners undertrykkelse i Iran, men en fellessak for alle iranere som føler regimets undertrykkelse. Det gjelder fattigdom, korrupsjon og mangel på menneskerettigheter.
Etterspør mer politisk press
Som norsk-iraner og leder for Iran Human Rights, vet Mahmood Amiry-Moghaddam så inderlig godt hvordan det iranske regimet ønsker å spre frykt.
Det er dog ikke noe han vil fokusere på.
– Jeg velger å ikke la meg skremme, men heller ytterligere inspirere av alle de modige menn og kvinner i Iran som står imot regimet. Jeg vil vise solidaritet med dem.
Nettopp solidaritet med folket i Iran, er noe Amiry-Moghaddam ønsker å se mer fra vestlige politiske ledere.
– Irans regime kjenner ingen grenser for hvor langt de kan spre sin frykt, så lenge de får lov til å gjøre det. De driver et kjønnsapartheid og undertrykkelse mot egen befolkning. Verdenssamfunnet må stå opp mot dette, slik det i sin tid ble gjort for Sør-Afrika.
– Internasjonalt press hjelper, noe vi så med at det i fjor kostet Iran for mye politisk å henrette demonstranter. Flere henrettelser ble da stanset og dødsstraffer omgjort, tilføyer norsk-iraneren.
Det faktum at Iran tilsynelatende ikke har vært like høyt på politikeres og medias agenda i år, har fått katastrofale følger, mener Mahmood Amiry-Moghaddam:
– I 2023 har Iran fått holde på mer i fred, med det resultat at rekordmange har blitt henrettet. Men Jina har blitt symbolet for vår tids største menneskerettighetskamp, og jeg tror demonstrasjoner nå vil fortsette. Det iranske regimet må og kan falle.