El Niño er ventet til høsten:

Frykter «Super El Niño» vil gjøre 2023 rekordvarmt

Kloden kan bli rammet av enda høyere temperaturer og mer ekstremt vær hvis værfenomenet El Niño avløser La Niña i 2023.

Forskere spår mer ekstremvær og nye værrekorder når værfenomenet El Niño forventes senere i år. Bilde fra skogbrann i Arizona i USA. Foto: Reuters
Forskere spår mer ekstremvær og nye værrekorder når værfenomenet El Niño forventes senere i år. Bilde fra skogbrann i Arizona i USA. Foto: Reuters

– Det globale fenomenet, El Niño, er ventet senere i år, sier FNs spesialutsending for hav, Peter Thomsen, til TV 2 når han er på One Ocean Week i Bergen denne uken.

Det kan til og med ventes en «Super-El Niño», og andre klimaforskere spår rekordår neste år.

– 2024 blir trolig det varmeste året globalt som noen gang er registrert.

Amerikanerne har tidligere varslet om rekordvarme i overflaten av verdenshavene. Den gjennomsnittlige temperaturen steg til nye høyder.

– Det er uvanlig å se så mange ganske ekstreme marine hetebølger på samme tid, sier klimaforsker Alex Sen Gupta til The Guardian.

Undersjøiske hetebølger er dårlig nytt for koraller og andre arter som er avhengig av stabile forhold i havet. I dette tilfellet er de også et varsel om at hele verden står foran et væromslag. Foto: Great Barriier Reef Marine Park
Undersjøiske hetebølger er dårlig nytt for koraller og andre arter som er avhengig av stabile forhold i havet. I dette tilfellet er de også et varsel om at hele verden står foran et væromslag. Foto: Great Barriier Reef Marine Park

Stor bekymring

Disse begrepene – spansk for «jentungen» og «guttungen» – brukes om to ulike tilstander for værsystemene i Stillehavet.

Ringvirkningene brer seg nærmest over hele kloden. El Niño kjennetegnes av høyere overflatetemperatur i Stillehavet, men også av høyere global snittemperatur.

Får vi en kraftig El Niño, får oppvarmingen av kloden en «boost» både i år og neste år.

FNs spesialutsending for hav sier at prognosene for Europa er at vintrene blir kaldere i nord og våtere i sør. I resten av verden vil værfenomenet føre til flere skogbranner,

– På Stillehavsøyene er den største bekymringen at når havet blir varmere, vil det også bety langt flere tropiske stormer.

Thomsen sier at mange i disse områdene er bekymret for økonomien når slike stormer inntreffer.

– En måned med tropisk storm vil sette økonomien din 10 år tilbake.

Vinket farvel

Enn så lenge er prognosene usikre. Det er uklart om vi har en svak eller kraftig El Niño i vente – og det kan hende at «guttungen» bare erter oss, ombestemmer seg eller ikke dukker opp.

Det som er sikkert, er at La Niña allerede har vinket farvel. I forrige måned ble dette værfenomenet offisielt erklært avsluttet.

La Nina ble spådd til å vare ut 2022. Her har værfenomenet forårsaket oversvømmelse i Baluchistan provinsten i Pakistan i august i 2022. (AP Photo/Zahid Hussain, File) Foto: Zahid Hussain
La Nina ble spådd til å vare ut 2022. Her har værfenomenet forårsaket oversvømmelse i Baluchistan provinsten i Pakistan i august i 2022. (AP Photo/Zahid Hussain, File) Foto: Zahid Hussain

I hele tre år har La Niña preget været i Stillehavet og resten av verden, noe som er uvanlig lenge. Dermed har temperaturene i Stillehavet – og verden sett under ett – vært lavere enn de ellers ville vært.

Tross denne dempende effekten har varmerekorder falt som fluer i en rekke land de siste årene. La Niña har ikke klart å veie opp for den gradvise globale oppvarmingen.

I Europa var sommeren i fjor den varmeste som noen gang er registrert. Den forrige rekorden – som var ett år gammel – ble nærmest knust.

Hete og tørke

Også Kina ble rammet av historisk hete i fjor sommer. Hetebølgen her ble betegnet som den mest ekstreme noe sted i verden noensinne.

Både i Europa og Kina var det ekstrem tørke parallelt med varmen. Og i vinter har utviklingen fortsatt med rekordhøye temperaturer i en rekke europeiske land – noe som blant annet skapte store utfordringer for vinteridrettene.

– Det som har vært overraskende, er at de siste tre årene har vært skikkelig varme, selv om vi har hatt La Niña-forhold, sier klimaforsker Alex Sen Gupta.

Gradestokken viste høye temperaturer i Europa selv under La Nina. Her var det 49 grader celsius i Seville i Spania, sommeren 2022. Foto: JON NAZCA
Gradestokken viste høye temperaturer i Europa selv under La Nina. Her var det 49 grader celsius i Seville i Spania, sommeren 2022. Foto: JON NAZCA

Til The Guardian sier han at det nå ligger an til å bli enda varmere. Får vi en kraftig El Niño i år og 2024, blir effekten av den globale oppvarmingen midlertidig forsterket.

Nye mønstre

I så fall kan den globale varmerekorden stå for fall. Selv om lokale og regionale varmerekorder stadig blir slått, er 2016 det varmeste året som noen gang er registrert i verden sett under ett.

Forklaringen er at rekorden ble satt forrige gang kloden ble rammet av en «super-El Niño».

I tillegg til at El Niño bringer med seg varme, påvirkes været også på en rekke andre måter. Risikoen øker for tørke i Australia, Indonesia og deler av Afrika, mens Sør-Amerika trolig får mer regn.

60 millioner mennesker ble berørt av El Niño-en i 2016, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

«Søsteren» La Niña har i hovedtrekk motsatte effekter. Tørkerisikoen øker i La Niña-år i sørlige deler av USA , og bønder i disse områdene kan nå håpe på mer nedbør og bedre forhold.

Optimistisk

Til tross for at den globale oppvarmingen har skutt fart de siste årene, er det fortsatt håp for havet, ifølge Sylvia Earle, mangeårig amerikansk marinbiolog.

– Vi har den beste sjansen til å redde havet.

Sylvia Earle er kjent i USA som «the lady of the deep». Her gjør hun seg klar for dykk tilbake i 2014. Earle har fortsatt håp for framtiden for havet. Foto: Alan Diaz
Sylvia Earle er kjent i USA som «the lady of the deep». Her gjør hun seg klar for dykk tilbake i 2014. Earle har fortsatt håp for framtiden for havet. Foto: Alan Diaz

Målet om å verne om 30 prosent av hav og jord innen 2030­­­­ er noe Earle er optimistisk til, så lenge en tar oppgaven seriøst.

– Til nå har vi brukt havet til å hente ut store ressurser. Nå vet vi at vi trenger at det som er i havet, blir værende der for å holde det sunt.

Den erfarne marinbiologen peker på all kunnskapen vi har tilegnet oss og sier avslutningsvis:

– Vi har lært mer enn vi har mistet når det kommer til havet. Det må vi bruke i tiden framover.