Russlands droner skader sivil infrastruktur

Frykter hva Putin gjør om russerne taper krigen

Ukrainas hovedstad er stadig under angrep, men skjebnen til Kyiv og Moskva kan avgjøres på Krim, mener eksperter.

ANGREP: En lokal innbygger omfavner sønnen sin mens redningsarbeidet pågår etter et angrep. Foran dem kan nedslagsfeltet til et missil eller drone-angrep sees. Bldet er tatt i Kiev, Ukraina, 31. desember 2022. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters
ANGREP: En lokal innbygger omfavner sønnen sin mens redningsarbeidet pågår etter et angrep. Foran dem kan nedslagsfeltet til et missil eller drone-angrep sees. Bldet er tatt i Kiev, Ukraina, 31. desember 2022. Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters

Eksploderende droner holder den ukrainske befolkningen på konstant tå hev, i det de raser over byen Kyiv under årets første virkedag.

Luftsirene begynte å ule kort tid før midnatt. Om lag en time senere ble det meldt om flere nedslag i hovedstaden, og om eksplosjoner hvor ekkoet ga lyd i gjennom hele byens sentrum.

Kritisk infrastruktur og privatboliger er truffet, uttalte Kyivs militære guvernør Oleksij Kuleba. Resultatet er mye materiell skade, men i denne omgangen har ingen menneskeliv gått tapt. Ukrainerne anser det som en militær delseier.

– Kyiv slår tilbake droneangrep for andre kveld på rad, skriver byens guvernør.

TRUFFET: Nødarbeidere fjerner rusk av et hus som ble ødelagt etter et russisk missilangrep i Kyiv, Ukraina, torsdag 29. desember 2022. Foto: Roman Hrytsyna / AP Photo
TRUFFET: Nødarbeidere fjerner rusk av et hus som ble ødelagt etter et russisk missilangrep i Kyiv, Ukraina, torsdag 29. desember 2022. Foto: Roman Hrytsyna / AP Photo

Over 60 droner skutt ned

Under det siste angrepet, oppga Kuleba at luftforsvaret skjøt ned Shahed-droner i områder nær hovedstaden.

– Forbli i tilfluktsrom og trygge plasser!

Shahed 136-droner, også kjent som kamikazedroner, produseres i Iran. Det lille militære fartøyet har en rekkevidde på 2500 kilometer, og eksploderer ved sammenstøt.

Russerne kaller dronen for Geran-2.

– Under luftvarslingen over hovedstaden ble 22 luftmål skutt ned, skriver det ukrainske militæret.

Over nyttårshelgen har det ukrainske luftforsvaret skutt ned 45 droner, ifølge ukrainske myndigheter.

Tømmer lagrene

Russiske styrker i Ukraina opplever betydelige problemer med artilleriammunisjon, et problem som vil bli mer synlig innen mars 2023, heter det i rapporten til Kyrylo Budanov fra 31. desember.

Budanov, som jobber i det ukrainske hovedmilitære etterretningsdirektoratet (GUR), uttalte at russiske styrker tidligere har brukt 60.000 artilleriprosjektiler per dag [fra en uspesifisert dato], men at de nå kun bruker 19.000 til 20.000 prosjektiler.

Videre slår rapporten fast at russiske styrker også har hentet all gjenværende artilleriammunisjon fra hviterussiske militærlagre for å støtte deres operasjoner i Ukraina.

RESTER: Deler av et ubemannet luftfartøy (UAV), som ukrainske myndigheter mener er en iransk-produsert selvmordsdrone av typen Shahed-136, er funnet etter et russisk angrep på et drivstofflager i oktober. Foto: Reuters/ Vitalii Hnidyi
RESTER: Deler av et ubemannet luftfartøy (UAV), som ukrainske myndigheter mener er en iransk-produsert selvmordsdrone av typen Shahed-136, er funnet etter et russisk angrep på et drivstofflager i oktober. Foto: Reuters/ Vitalii Hnidyi

Henter våpen fra andre

– Vi vet at Russland har forbrukt mye av sitt opprinnelige lager av våpen og disse systemene, så er spørsmålet om de klarer å produsere nye, samt etterforsyne seg selv.

Det sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til TV 2, og peker på særlig to årsaker:

  • Vestens sanksjoner
  • Eksportkontroll

«Med Østen må vi være venner, med Vesten kan vi alltid forhandle»; det gamle, russiske ordtaket har fått en fornyet mening i 2022/ 2023.

I starten av krigen innførte en rekke vestlige land, blant annet Norge, en rekke sanksjoner mot Russland. Som følge av det har de mistet tilgang til viktige våpendeler- og materiell, noe som har påvirket våpenproduksjonen drastisk. Russland ble tvunget til å vende blikket mot partnere i øst.

Spørsmålet om de greier å innhente noenlunde tilsvarende våpen fra andre, som Nord-Korea og Iran:

– I noen grad kan de nok det, men så er det usikkert hvor lenge russerne kan fortsette på samme måte. Der går en grense, men vi vet ikke helt hvor den er, sier Diesen.

Faren på Krim

Skjebnen til Kyiv og Moskva kan avgjøres på Krim, sier eksperter til NTB.

– Det mest sannsynlige scenarioet er at krigen fortsetter inn i 2023 slik den ble avsluttet i 2022: som en utmattelseskrig mellom Europas to største land, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen.

– Det mest realistiske scenarioet er at krigen fortsetter, med høye kostnader, menneskelig og økonomisk, sier Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

NUPI: Seniorforsker Julie Wilhelmsen holdt mandag et foredrag i Oslo Militære Samfund. Tema «Russland: hvor reell er trusselen?»

 Foto: Heiko Junge / NTB
NUPI: Seniorforsker Julie Wilhelmsen holdt mandag et foredrag i Oslo Militære Samfund. Tema «Russland: hvor reell er trusselen?» Foto: Heiko Junge / NTB

En rask militær seier er nok ikke nært forestående, ifølge de to.

Forhandlinger virker urealistisk når Russland vil gjøre krav på store deler av Ukraina, mens ukrainerne er på offensiven for å gjenerobre land.

Kjernefysiske våpen

De trekker fram Krim som en joker som kan endre spillereglene.

– Det store spørsmålet er hvor langt USA vil gå i å støtte en eventuell ukrainsk frigjøring av Krim-halvøya. For Krim betyr svært mye for russisk sikkerhet, sier Heier.

PROFESSOR: Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
PROFESSOR: Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner, forskningsleder ved Stabsskolen, professor-II ved Høgskolen i Innlandet, og dosent ved Försvarshögskolan i Stockholm. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Et tap av basekomplekset til Svartehavsflåten på Krim vil svekke russisk kontroll i Svartehavet.

– Dette vet USA, og det kan kanskje senke terskelen for russisk bruk av kjernefysiske våpen mot Ukraina, siden dette vil ses på som en eksistensiell krise i Kreml, sier han.

Wilhelmsen påpeker at Volodymyr Zelenskyjs siste taler viser at de ikke vil gå bort fra målet om å ta tilbake Krim. Det til tross for at det vil koste enormt mange ukrainske liv, sier hun.

BESØK: Russlands president Vladimir Putin på besøk hos våpenprodusenten Shcheglovsky Val i Tula i Russland på lille julaften. Foto: Russian Presidential Press Office, Sputnik Pool Photo via AP
BESØK: Russlands president Vladimir Putin på besøk hos våpenprodusenten Shcheglovsky Val i Tula i Russland på lille julaften. Foto: Russian Presidential Press Office, Sputnik Pool Photo via AP

– Faren for eskalering fortsetter inn i neste år. På russisk side er dette satt opp som en stedfortrederkrig, der Vesten angivelig forsøker å nedkjempe Russland via Ukraina, sier Wilhelmsen.

I KRIG: I februar er det ett år siden Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina. Foto: MAXIM SHEMETOV
I KRIG: I februar er det ett år siden Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina. Foto: MAXIM SHEMETOV

– Jeg er redd for at Kreml kan komme til å ta i bruk ethvert våpen for å holde kontrollen i Øst-Ukraina. Men det er likevel beroligende at de i 2022 har stagget seg noe for å unngå at dette skal bli en krig mellom Russland og Nato, sier hun.

Wilhelmsen uttrykker at ting kan forandre seg fort. Dersom det blir en forhandlet løsning som ikke har god nok støtte på begge sider, er det fare for at konflikten blusser opp igjen senere.

Militære seire kan være farlige de også, påpeker hun.

– Dersom det skulle gå mot en full militær seier for Ukraina, noe som også kan skje, er det en fare for at Russland kan komme til å ta i bruk kjernevåpen. Dette er eksistensielt for Putin-regimet, slik de har satt denne krigen opp, sier Wilhelmsen.