Frykter demokratisk kollaps i USA: – Veldig skummelt

Det er mange republikanske politikere som påstår at Donald Trump ble frastjålet valgseieren i presidentvalget i 2020.

Tirsdag skal alle setene i Representantenes hus, en tredel av plassene i Senatet, guvernørstillinger og politisk valgte stillinger i 39 delstater fylles i det som kalles mellomvalget.

Det at «den store løgnen» har fått så solid fotfeste, har fått president Joe Biden til å advare velgerne.

I en TV-sendt tale tidligere denne uken sa han at republikanernes manglede vilje til å anerkjenne valgresultatet i 2020 er høyst problematisk.

«Velte hele systemet»

Målet deres er, ifølge Biden, å følge Trumps eksempel og forsøke å «velte selve valgsystemet».

– De oppildner til vold og skremming av velgere og valgarbeidere, hevdet han videre.

– Det er veien mot kaos i USA. Det er uten sidestykke. Det er ulovlig. Det er uamerikansk, sa han også.

Hele fire av ti republikanske kandidater hevder Trump vant valget, viser en opptelling tenketanken Brookings har gjort.

Ingen har imidlertid klart å legge fram bevis på at Trump ble snytt for seieren. Tvert imot.

64 domstolsvedtak, utallige omtellinger og revisjoner har kommet fram til at valgprosessen gikk riktig for seg. Det var det sikreste amerikanske valget noensinne, ifølge Trumps egne myndigheter.

Vel så viktig i delstatene

Demokrati er en styreform der folket velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger.

Førsteamanuensis Hilde Restad ved Oslo Nye Høyskole sier Biden har rett i at det er grunn til å frykte for at demokratiet i USA står i fare.

– I topartisystemet USA har det ene partiet blitt et høyreradikalt parti som ikke lenger respekterer demokratiske spilleregler, og det er veldig, veldig farlig, sier Restad.

Restad forsker på amerikansk politikk og følger den tett.

Hun sier at for det demokratiske partiet er det viktig å beholde kamrene i Kongressen for å få gjennomslag for saker. Men nå er det vel så viktig at Demokratene også kaprer viktige stillinger i delstatene, som guvernør og stillinger i delstatsadministrasjonen, sier Restad.

– Dette mellomvalget er viktig for USAs demokratiske fremtid, sier hun.

I for eksempel den konservative delstaten Arizona har den republikanske guvernørkandidaten Kari Lake og de to republikanske kandidatene til stillingene som administrasjonssjef og justisminister i staten også antydet at de ikke ville ha godkjent at Biden vant valget i Arizona.

De tre stillingene har overoppsyn over avviklingen av valg i delstaten og godkjenning av resultatet.

Skulle de bli valgt, kan de i teorien avgjøre hvem som blir president i 2024, ved å la være å sertifisere en eventuell demokratisk valgseier i staten.

– Ikke en bananrepublikk

Professor Tore Tingvold Petersen i amerikansk historie ved NTNU mener imidlertid at USA ikke er en «bananrepublikk» som man kanskje kan få inntrykk av.

Han mener mye av det som sies er overdreven retorikk, fordi partiene er relativt like politisk, som gjør at de må skille seg ut.

– Man skal heller ikke underslå at velgermassen kan være fornuftig, sier Petersen.

– Personlig er jeg ganske sikker på at demokratiet er solid i USA, og når Trump kjører på at valget ble stjålet, er det gårsdagens nyheter. Jeg tror velgerne er mer opptatt av bensinpriser og inflasjon, sier han.

Han tror også mange stemmer på republikanerne fordi de føler seg etterlatt, og at den amerikanske drømmen ikke gjelder dem lenger. Det gjelder særlig den hvite arbeiderklassen, mener han.

Radikal elite

Restad er enig i at det nok er fornuft i de amerikanske velgermassene, men påpeker systemendringene de kan stå overfor.

– Problemet nå er at du får en politisk elite i toppstillinger som er med på radikaliseringen av demokratiet. Hvis du får ansvarlige republikanske eliter som klarer å bringe ut det gode i sine velgere, kan du se det. Men det er ikke det du ser nå, sier USA-forskeren og fortsetter:

– Det er også sånn at mange moderate velgere ikke blir hørt, fordi de bor i valgdistrikt som politikere har designet slik at det kan stemmes fram mer ekstreme kandidater, sier Restad og viser til gerrymandering.

Gerrymandering innebærer at valgkretsene tegnes på en slik måte at velgerne spres eller konsentreres slik at ens eget parti får flest mulig representanter i Kongressen.

LES OGSÅ: Les siste nytt om mellomvalget her

Dette gjør USA dårligere stilt

– Det ser ut som USA er på vei til at det republikanske partiet vinner Kongressen og mange viktige stillinger i delstatene, som gjør USA dårligere stilt til presidentvalget for å motstå et hybridregime. Det er veldig skummelt, sier hun.

Et hybridregime er verken demokrati eller diktatur. Det foregår valg, men demokratiet fungerer ikke eller fungerer dårlig. Russland og Ungarn er eksempler på hybridregimer.

– Det er veldig bra at det demokratiske partiet tar tak i trusselen fra ytre høyre i USA. Dessverre kan dette oppfattes som partisk, og det er partiets utfordring nå, sier Restad.

– Det burde ikke være partisk å være for demokratiet, sier hun.