Fortvilte pårørende vil stoppe gravingen i ruinene
ANTAKYA, TYRKIA (TV 2): I en ruinhaug står en mann og skriker rasende mot mannskapene som graver med store maskiner i bygningsmassene. De leter etter døde. Men mannen har en helt spesiell grunn som gjør at han er overbevist om at det ligger folk i live i det sammenraste bygget.
Folk kommer til for å hindre at det blir full slåsskamp i ruinhaugen i sentrum av Antakya.
Byen er provinshovedstad i Hatay, som har de høyeste dødstallene etter jordskjelvene natt til mandag.
Men fortsatt blir folk funnet i live inne i ruinene, og det gir mange pårørende håp om at også deres kjære kanskje kan ha overlevd.
– Ser dere den røde bilen der? Ser dere at vinduene er åpne? sier Egemen Giler fortvilet til TV 2.
Han mener de åpne bilvinduene viser at svogeren, som bodde i det sammenraste bygget vi står ved, er i live. For dørene og vinduene var ikke åpne da bilen ble parkert.
Derfor tror Giler at svogeren har åpnet dem med nøkkel inne fra ruinene for å gi tegn på at han lever.
– Hvordan kan det ellers ha seg at dette skjedde i det arbeiderene nådde etasjen deres?
Kastes vekk av soldater
Men nå jobbes det i ruinene med store maskiner.
Egemen Giler og søsteren Yelda Giler står og ser på med tårer i øynene, for de frykter at gravearbeidet kan ta livet av svogeren deres dersom han på mirakuløst vis fortsatt er i live under bygningsmassene.
– Vi har bedt om at det må komme redningsarbeidere, ikke rivningsabeidere. Her er ikke noe varmesøkende kamera, ikke noe lytteutstyr. Om de fortsetter slik de gjør nå, kommer de til å kjøre over dem, sier Yelda.
Folk rundt deler fortvilelsen deres, og prøver derfor å stoppe gravearbeidet, men blir bryskt avvist av soldater som står og passer på området.
Søsknene Egemen og Yelda trøstes av venner, mens de står ved svogerens røde bil og ser gravemaskinene ta nok et dypt tak ned i haugen av sementblokker som en gang var en boligblokk.
Søsteren Nevzer (33) bodde der sammen med mannen Sahin (34) og barna, tolv år gamle Asya og elleve år gamle Alisahin.
Ingen av dem er funnet.
Får sjekke selv
Det virvler opp støv fra bygningsmassen mens maskinene jobber, og mellom ruinene ser vi spor fra livene til de som bodde i blokken.
Klær og eiendeler ligger strødd mellom sementblokkene og vridde stålstenger.
Egemen og Yelda veksler mellom sorg og sinne.
– Vi venter nå ved bilen nå og om det kommer noe signal herfra igjen, vil vi absolutt ikke la dem fortsette arbeidet i ruinene. Da vil vi organisere sivile og kjempe med alt vi har for å stanse dette arbeidet.
Så kommer plutselig en maskinfører bort til dem.
Etter å ha sett fortvilelsen deres, tilbyr han dem å pause arbeidet, slik at de kan få komme inn i ruinene for å se og lytte etter liv fra noen i søsterens familie.
– Om dere finner noen av eiendelene deres, kan dere si ifra til meg, sier han.
Klarer ikke gi opp håpet
Søsknene følges inn i ruinene.
De får gå bort til området der de tror søsteren og familien kan være. De står stille og lytter, og kikker rundt seg.
De graver litt med hendene i bygningsmassen, og ser at de er på riktig sted. De finner blant annet sko og tøfler som de vet tilhørte søsteren og svogeren.
Men de ser ingen kropper, og de hører ingen lyder.
Så får de beskjed om at de må fjerne seg igjen. De tar med seg skoene og tøflene de fant, og går tilbake til brorens røde bil.
Søsknene er takknemlige for å ha fått komme inn i ruinene for å sjekke selv, men har fortsatt ikke fått fred for tanken at svogeren muligens er i live.
– Håpet er i ferd med å forsvinne. Men enten de er død eller levende, trenger vi å få svar, sier Egemen Giler og stirrer med sorgtunge øyne bort på maskinene som har gjenopptatt arbeidet i det sammenraste huset.